Billigst: Sol eller vind eller kjernekraft?

Mange lager prognoser og scenarier for fremtidig prisutvikling for ulike teknologier. Disse er alle beheftet med usikkerhet. Vi kommer tilbake til disse under, men først noe det er mye lettere å si noe om - fortiden.

Kilde: Our World in Data.

Andre kostnadsrelaterte spørsmål

• Hva koster ny kjernekraft fra SMR?
• Kostnader for strøm fra alle typer nye kjernekraftverk
• Vil kjernekraft være lønnsomt i Norge?
• Hva koster kraft fra nedbetalte kjernekraftverk?
• Kan salg av overskuddsvarme gjøre kjernekraftverk lønnsomme?
• Hvordan påvirker kjernekraft systemkostnadene?
• Hvordan påvirker kjernekraft nettkostnadene?
• Hvilken miks av kraftkilder er mest kostnadseffektiv?
• Billigst: Stor eller liten reaktor?
• Har ulik kraftproduksjon ulik rente?

Disse tallene er ikke oppdatert de siste årene, men utviklingen følger i hovedsak de skisserte linjene videre.

Forventningene om fremtidig prisutvikling er basert på såkalte "læringskurver". Jo mer man bygger ut, jo billigere blir prisen for hver enhet. Kjernekraft antas å ha beveget seg i feil retning fordi man ikke har lykkes med å få til denne læringen. Det kan skyldes at det stadig kommer nye design, byggene er så store og tar så lang tid at læringen uansett går tapt, og/eller at prosjektene er så få at de blir "håndbygget" fremfor serieprodusert. Antagelser om positiv kostnadsutvikling for kjernekraft er basert på en forutsetning om at næringen nå får orden på dette, i motsetning til de siste tiår. For teknologier som sol og vind har man kjente læringskurver som kan forlenges. For kjernekraft må det lages anslag inntil man har erfaringsdata. Siden ingen SMR er bygget enda, må det også lages anslag for startpunktet.

Hva sier analysemiljøene?

Det finnes mange prognoser laget separat for de ulike kraftslagene. Her tas bare med nylige anslag hvor flere teknologier er sammenlignet av samme analysemiljø.

IEA har i World Energy Outlook 2023¹ anslag for kostnader for ulike kraftslag for ulike årstall og scenarier. Tallene her er hentet fra "Announced pledges scenario" som er basert på landenes innmeldte klimaforpliktelser. IEA har ulike tall for ulike deler av verden, her er tallene for EU. Pris er oppgitt per kWh.

Det svenske analysefirmaet ELS Analysis publiserte i 2023 en utredning² for Teknikföretaken. Rapporten innholdt denne figuren om utviklingen for de ulike teknologiene:

80 €/MWh tilsvarer omlag 0,916 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh.

Den britiske regjeringen publiserte i 2023 en studie³ om produksjonskostnader for ulike teknologier. Kjernekraft er ikke inkludert fordi regjeringen er i forhandlinger om støtte til leverandørene av kjernekraft. Studier av flytende havvind ble publisert senere og følger under oppsummeringen av hovedrapporten:

40 £(2021)/MWh tilsvarer 0,64 kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Anslagene for flytende havvind publisert separat ser slik ut (større usikkerhet er understreket):

S&P Global Commodity Insights vurderer i en artikkel⁴ at fornybar energi vil fortsette å falle i kostnad når prisveksten i 2022-2023 er tilbakelagt. I denne analysen inngår ikke kjernekraft.

Rystad Energys rapport⁵ utarbeidet for NHO m.fl., publisert 2023, inneholdt også analyser av kostnader for fremtidig kraftproduksjon fra ulike teknologier i Norge:

DNV anslår kostnadene for ulike teknologier i Energy Transition Outlook 2023⁶. Tallene gjengitt under gjelder for Europa. Tallene for kjernekraft forutsetter lave kapitalkostnader på grunn av statlig støtte.

Data from the DNV Energy Transition Outlook report is included in this work. (C) DNV AS. 2023. All rights reserved. eto.dnv.com.

Franske RTE, som drifter landets transmisjonsnett (tilsvarende Statnett), har i en stor rapport⁷ (2023) sammenlignet kostnadene for ulike teknologier i 2050:

På grunn av forventninger om statlig støtte, beregnes her alle teknologier med samme rente. I sensitivtetsanalysen er kostnader for kjernekraft også beregnet med 7% rente. RTE kommer da til 108 €/MWh. Alle tall i 2021-€.

Hvilken betydning har geografi?

Sol er billigere i Portugal enn i Norge. Kjernekraft er billigere i Kina enn i Storbritannia. Vann er billig i Norge og umulig i Danmark. Geografi har åpenbart mye å si. IEA, DNV og andre lager ulike prisanslag for ulike regioner i verden. Samtidig kan teknologiutviklingen over tid gjøre forskjellen mellom regioner mindre. I årene frem mot 2024 har solceller falt kraftig i pris. En studie publisert⁸ i Nature Communications i 2023 konkluderer med at sol etterhvert vil være det rimeligste alternativet nesten overalt - unntatt i Norge og Sverige. Men det er viktig å understreke at beregningene er gjort på regionnivå.

Kilder

1: IEA, besøkt 3. februar 2024
2: ELS Analysis, besøkt 3. februar 2024
3: Departement for Energy Security & Net Zero, besøkt 3. februar 2024
4: S&P, besøkt 4. februar 2024
5: Rystad Energy, besøkt 3. februar 2024
6: DNV: Energy Transition Outlook 2023, besøkt 6. april 2024
7: RTE: Futurs énergétiques 2050, besøkt 6. april 2024
8: The momentum of the solar energy transition, besøkt 3. februar 2024

• larsoy@munin.no