Bakgrunn

Vindkraft på land

Vindkraft på land har vært arbeidshesten i energiomstillingen det første tiåret. Fortsatt er dette den teknologien som billigst og forholdsvis raskt kan sørge for å holde strømprisene lave, bidra til gamle og nye arbeidsplasser og verdiskaping, samt redusere utslipp av klimagasser i Norge. Produksjonen om vinteren er god. Når det blåser og vindkraftverkene produserer strøm, kan vannkraftverkene spare på vannet. Og motsatt kan vannkraftverkene produsere strøm når det ikke blåser. Vindkraft passer godt inn i det norske kraftsystemet.

Energikommisjonen skriver dette om potensialet i Norge¹:

Det lar seg ikke gjøre å fastslå det teknisk-økonomiske potensialet for vindkraft på land i Norge, bortsett fra at det er svært stort. Det tekniske potensialet er begrenset av tilgangen på kraftnett, men det er ikke en meningsfull begrensning innenfor Energikommisjonens tidshorisont mot 2050. Det innebærer at det først og fremst er rammevilkår og konsesjonspolitikk som setter begrensning på utviklingen, selv om lønnsomhet også kan bli en begrensende faktor etter hvert som mer vindkraft bygges ut. Vindkraft på land har så langt i Norge vært bygd som større anlegg, selv om det finnes noen mindre vindkraftverk. Det kan være aktuelt fremover også å bygge små vindkraftanlegg, såkalt nærvind.

Nye lovendringer krever at kommunen gir tillatelse til bygging av vindkraft på land. I tillegg kreves tillatelse fra NVE samt nettilknytning. Samlet kan saksbehandlingen i Norge bli komplisert og ta flere år². Bygging av vindkraftverk kan gi betydelige inntekter til kommunen³.

I sin kartlegging⁴ av klimatiltak i Norge (2024) skriver Miljødirektoratet:

Miljødirektoratet mener det kan bygges mer vindkraft på land i Norge med akseptable konsekvenser for naturmangfold og karbonrike arealer. Vindressursene i Norge er blant de beste i Europa, og vindkraft på land kan produseres til konkurransedyktige priser. Fra et vindressursperspektiv kan mye av Norge brukes til vindkraft. Hvis man ekskluderer verneområder, bebyggelse, innsjøer, kystlinje, skog og kupert terreng er det tekniske potensialet i områder med middel vindhastighet over 6 m/s anslått til rundt 1 850 TWh1 850 TWh tilsvarer 12 ganger Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no).. I NVEs forslag til nasjonale ramme for vindkraftutbygging ble det funnet et bruttoareal på 16 700 km2 som kan inneha arealer som er spesielt egnet for vindkraftutbygging. I arbeidet med den nasjonale rammen ble det gjort en systematisk gjennomgang av områder som egnet seg for vindkraftproduksjon, inkludert utarbeidelse av 21 delrapporter som belyser ulike forhold. Områder med nasjonalt viktige natur-, frilufts- og verneverdier ble ekskludert, og det ble også de fleste reindriftsområder.

Kraftig vekst i hele verden

I følge IRENA har produksjonen fra vindkraft på land globalt økt fra 422 TWh i 2011 til 1 701 TWh1 701 TWh tilsvarer 11 ganger Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). i 2021⁵. Veksten har fortsatt også etter 2021.

En rekke land dekker nå en stor del av sitt energibehov med vindkraft, og da først og fremst landvind⁶. Norges nærmeste naboland er blant de som har bygget ut mest vindkraft i Europa.

WindEurope fortventer fortsatt vekst i vind på land i Europa i årene som kommer. Først mot slutten av prognoseperioden vil havvind få større årlig utbygging enn landvind i Europa:

Vind på land har blitt mye billigere

I starten ble veksten drevet av land som subsidierte utbyggingen. Men ettersom prisene falt, har teknologien blitt lønnsom uten subsidier i mange markeder. Det har også vært tilfelle i Norge, og er grunnen til at det på slutten av 2010-tallet plutselig var veldig mange som ønsket å bygge ut vind på land.

Foto: Davvi vindkraftverk

I Finnmark er det søkt om konsesjon for bygging av Davvi vindkraftverk⁷. Planlagt produksjon er 4,1 TWh i året, tilsvarende 2,6 prosent av Norges strømproduksjon i normalår (per 2023).

Multiconsult beregnet i 2018 kostnadene for kraftproduksjon i Davvi vindkraftverk⁸. Kostnaden, med dagens pengeverdi, tilsvarer 0,26 kr.Inflasjonsjustert fra 2018 til 2023. per kWh.

En annen utbygger, Zephyr, har en rekke prosjekter i drift og under utbygging i Norge, Sverige og Island. Zephyr tilbyr innbyggere, næringsliv og kommuner kraft til kostpris der de bygger ut⁹:

For de siste vindkraftprosjektene Zephyr har bygd ut har kostprisen ligget mellom 35 og 45 øre per kWh. Det inkluderer kostnadene med å utvikle, bygge, finansiere og drifte vindkraftanleggene. Hva reell kostpris vil bli på nye anlegg avhenger av flere faktorer, dette vil avklares i utredningene man gjennomfører i forkant av vedtak om bygging.

Arealbruk

Vindkraft på land trenger areal. Statnetts prognoser (2023) viser en begrenset vekst når det gjelder vindkraft på land i Norge frem mot 2050. I andre nordiske land ventes betydelig mer vind på land, særlig nord i Sverige og Finland. Statnett har gjort analyser av det samlede arealbehovet¹⁰:

I Norden vil planarealet til landvind kunne dobles frem mot 2050. Og planarealet til landvind vil da også utgjøre om lag dobbelt så mye som solkraft. Samlet kan utbygging av sol- og vindkraft i Norden legge beslag på i underkant av 1 % av det totale arealet i 2050.

Planarealet omfatter hele området som reguleres til vind- eller solkraft. Det direkte fotavtrykket på bakken er i følge Statnett 1/20-del av dette. Noe av utbyggingen, særlig for solkraft og nærvind, kan skje på allerede bebygd areal. I noen tilfeller kan de også samlokaliseres. I konsesjonsprosessen gjøres det omfattende kartlegginger for å plassere anlegg på nye områder slik at de har minst mulig påvirkning på natur og dyreliv.

Naturvernforbundet kartla både planareal ("Endret areal") og naturinngrep ("Direkte fysisike inngrep") for ulike formål i Norge i 2021 i en rapport¹¹:

I følge en rapport (2022) fra FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) er arealbehovet for vindkraft på land begrenset sammenlignet med andre former for kraftproduksjon¹². Her tas det hensyn til alle nødvendige ledd for å produsere samme mengde elektrisitet. Beregningen inkluderer gruvedrift etter brensel, brenselbearbeiding- og produksjon, konstruksjon, dekommisjonering og avfallsbehandling og -lagring:

Vindkraft på land scorer langt bedre på arealbruk per kWh enn fossile kraftkilder. Scoren for vindkraft på land er 0,07-0,14. Tilsvarende score for kjernekraft er 0,05-0,07. Stor vannkraft bruker mye mer areal, med en score på 1,4-2,5. Kilde: UNECE (2022)

Repower-prosjekter

Noen av de eldste vindkraftverkene nærmer seg nå den antatte levetiden. Selv om de i mange tilfeller likevel kan drive videre i flere år¹³, ser utbyggere på såkalte repower-prosjekter. Det innebærer at turbinene byttes med nye, mer effektive og mer lønnsomme turbiner. Det kan også være snakk om færre og større turbiner enn de som stod der fra før. Slike prosjekter kan være veldig lønnsomme, da areal, nett og veier er på plass allerede og konfliktene færre. Slike prosjekter, som kan opptil doble energiproduksjonen i vindparken, er en viktig del av Statkrafts strategi fremover¹⁴. I USA er det anslått at repowering-prosjekter kan utgjøre halvparten av kapasiteten som kobles til nettet i 2024¹⁵.

Kilder