Bakgrunn
Slik blir strømprisen til
Prisen på strøm settes i et marked. I Norge ble kraftmarkedet etablert da energiloven kom i 19911. Siden har den norske måten å organisere kraftmarkedet på blitt innført i mange andre land, blant annet i EU. Her er en forenklet oversikt over hvordan strømprisen blir til.
Prisen dannes
I Norge settes en egen pris for hver time og hvert prisområde ved auksjon. Auksjonen foregår dagen i forveien og arrangeres av Nord Pool. De som skal kjøpe strøm, det vil si industri, strømsalgselskaper og andre, melder inn hva de har behov for og hva de er villig til å betale. Produsentene melder inn hva de kan produsere til hvilken pris. Auksjonen gjennomføres og prisen for alle settes der hvor tilbud møter etterspørsel, det såkalte priskrysset.
Dette systemet kalles også marginalprising. Det er illustrert slik i en rapport fra britiske House of Commons Library2:
Produsenter med lave produksjonskostnader og variabel produksjon, som sol, vind, elvekraftverk, har de laveste variable kostnadene. Når disse kan dekke forbruket, så kan prisen bli null eller til og med negativ.
Dersom forbruket krever nesten all tilgjengelig produksjonskapasitet, settes prisen av de aller dyreste kraftverkene. I mange land er dette ofte gamle, fossile kraftverk, med lav effektivitet og dårlig driftsøkonomi, som i beredskap for de timene forbruket er aller høyest.
Hva med kraftutvekslingen?
Mellom noen områder i Norge kan det være flaskehalser i nettet. Det vil si at det i perioder ikke vil være nok kapasitet til å frakte tilstrekkelig strøm fra produsenten til forbrukeren. Derfor er det opprettet egne prisområder. Dersom det er ulik pris i prisområdene, vil strømmen flyte gjennom utvekslingskablene fra området med høy pris til området med lav pris. Dersom strøm flyter inn i et område, har det samme virkning som at etterspørselen blir mindre i figuren over. Priskrysset flyttes til venstre og prisen kan bli lavere fordi de dyreste produsentene ikke behøver å produsere. Og motsatt vil prisen kunne øke dersom kraften flyter ut av et område og priskrysset flyttes mot høyre. Den samme effekten gjelder for utvekslingskabler mellom norske prisområder og prisområder i utlandet.
Reguleringsmyndigheten skriver om prisområder og utveksling3:
Som hovedregel vil kraften flyte fra områder med lav pris til områder med høyere pris. Dette gir signaler om hvor det lønner seg å øke produksjon eller redusere forbruk. Prissignalene forteller også hvor det er mest gunstig å etablere ny industri, hvor det er behov for mer nett, eller behov for mer kraftproduksjon. Slik sikrer vi at kraften utnyttes mest mulig effektivt, og tilføres de områdene der det er mest behov for den.
Hva med vannkraften?
Vannkraften har, på samme måte som annen fornybar energi, lave produksjonskostnader. Men vannkraftverkene har i tillegg mulighet til å spare vannet til senere, når prisen kanskje er høyere. På den annen side må de ha plass til flomvannet til våren. Både konsesjonskrav og risikoen for at de må tømme vannet på sjøen hvis de venter for lenge, må tas hensyn til. Vannkraftverkene setter derfor løpende en pris på vannet som skal balansere dette, den såkalte vannverdien. Her tar de også hensyn til kunnskap om prisutviklingen i naboland, vær- og sesongvarsel, mengden snø i fjellet og fyllingsgrad i magasinene.
Reguleringsmyndigheten beskriver vannverdien slik4:
Vannkraftprodusentene vil ønske å bruke vannet i de periodene der behovet for kraft er størst, og prisene høyest. Forventer for eksempel produsenten et høyt forbruk på et senere tidspunkt, vil det være lønnsomt å spare vann. Forenklet kan vi si at dersom produsentene setter verdien på vannet for lavt, går forbruket opp, og det kan føre til tomme magasiner før vinteren er over. Da risikerer vi svært høye priser og rasjonering. Det er ikke bra hverken for produsentene eller samfunnet.
I motsatt fall, om produsenten setter verdien på vannet for høyt gjennom sesongen, blir det dyrt for kunden og forbruket reduseres. Da sitter produsentene igjen med for mye vann når våren kommer. Mer vann må slippes ut, uten å produsere kraft. Det er heller ikke bra for produsentene eller samfunnet.
Ved at vannkraftverkene verdsetter vannet på denne måten, sikrer man at det alltid er nok produksjon, også når forbruket er størst. Da vil også de samlede kostnadene for samfunnet være lavest.
Flere utredninger opp gjennom årene har kommet til at det er i vannkraftverkenes egen økonomiske interesse å ha nok vann gjennom hele vinteren. De vil tape hvis de selger for tidlig, og går tom når kulda setter inn. De vil også tape hvis de holder igjen for lenge når prisen høy, og må tappe ned eller selge billig før flomvannet kommer.
Hvorfor betaler alle det samme?
Marginalprising innebærer at alle kjøpere og selgere i auksjonen får samme pris. En fordel med denne måten å omsette elektrisitet på er at det gir et sterkt insektiv til å holde kostnadene og dermed strømprisene lave. I tillegg gir ordningen gode insentiver til å investere i nye kraftverk og til å effektivisere forbruket når prisene er høye, og motsatt når prisene er lave.
Samtidig er det fullt mulig å kjøpe og selge elektrisitet utenfor Nord Pool. Mange industribedrifter kjøper på langsiktige kontrakter inngått direkte med strømprodusenten. Tidligere var det også mulig å kjøpe strøm til fastpris for vanlige forbrukere. De fleste valgte likevel spotpris, som settes fra dag til dag, fordi det generelt anses å være billigst over tid. I dag er det knapt noen som tilbyr fastpris til forbrukere i store deler av landet.
Kan det ikke gjøres på en annen måte?
Russlands angrep på Ukraina utløste en strømpriskrise i Europa. I etterkant av denne har både Norge5 , Storbritannia6 og EU7 vurdert andre måter å organisere kraftmarkedet på. Dette har vært omfattende utredninger og prosesser, hvor målet har vært å finne måter å skjerme forbrukere og næringsliv fra pristopper. Men alle disse prosessene har endt med at man i store trekk ønsker å beholde kraftmarkedet slik det er i dag. Det er den beste måten å sikre at tilbud og etterspørsel blir balansert på en samfunnsøkonomisk god måte.
Det er samtidig mye annet man kan gjøre for å bøte på prishopp. Mange land har ulike former for strømstøtte. I tillegg støttes utbygging av nye kraftverk, energieffektivisering og andre tiltak som vil bidra til bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det vil på sikt gi lavere priser.
Kilder
1: Store norske leksikon, besøkt 19. februar 2024
2: House of Commons Library: Introduction to the domestic energy market, besøkt 19. februar 2024
3: RME: Hva er budområder og flaskehalser?, besøkt 7. april 2024
4: RME: Hva er vannverdi?, besøkt 7. april 2024
5: Balansekunst. Rapport fra strømprisutvalget, besøkt 19. februar 2024
6: Montel, besøkt 19. februar 2024
7: European Commission, besøkt 19. februar 2024