Bakgrunn
Hva blir konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer?
Hensikten med energiomstillingen er å unngå farlige klimaendringer. Omstillingen innebærer store samfunnsendringer og kostnader, derfor er det viktig å vite hva som står på spill og om det er verdt innsatsen. Under gjengis noen av de kjente konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer dersom vi ikke stanser dem i tide. Dette er ikke en fullstendig oversikt.
Noen av klimaendringene opplever vi allerede gjennom høyere temperaturer og kraftigere vær. I følge NASA er de ti siste årene de ti varmeste som er obsert på kloden1:
Klimaendringene fører også til at is smelter. Når is på land smelter, stiger havnivået. Siden 1993 har havet, også i følge NASA, steget nærmere 10 cm2:
Konsekvenser for menneskers liv og helse
Stigende havnivå er allerede en stor utfordring3 for mennesker som lever på lavtliggende øyer mange steder i verden. Jo mer havet får stige, jo flere vil bli rammet. I Norge vil Vestlandet og Sørlandet bli raskest og hardest rammet, ifølge en rapport (2024) utarbeidet for Miljødirektoratet4.
Hetebølger kan ha store menneskelige konsekvenser, særlig der man ikke har vært vant til så høye temperaturer fra før. Det er beregnet at 60 000 mennesker døde under hetebølgen i Europa i 20225. Eldre mennesker er mest sårbare i varmen, i tillegg til de som arbeider utendørs. Verdens helseorganisasjon (WHO) forventer (2023) at klimaendringer vil føre til at 250 000 mennesker mister livet årlig mellom 2030 og 2050 på grunn av underernæring, malaria, diaré og overoppheting6.
FNs klimapanel har illustrert hvordan større områder vil bli rammet av livstruende varme og fuktighet stadig flere dager i året, dersom klimaendringene fortsetter7:
En finsk studie8 (2021) har funnet at en rask og utkontrollert økning i utslipp av klimagasser vil få store konsekvenser for muligheten til å produsere mat mange steder på jorda. Nær en tredel av planteproduksjonen og over en tredel av husdyrproduksjonen kan havne i områder hvor det vil være vanskelig å drive innen år 2081-2100. Særlig vanskelig vil det bli i områder som fra før er dårlig rustet til å håndtere sviktende avlinger. Reduserte utslipp vil ha stor betydning for å unngå dette:
FNs klimapanel peker på det samme. I figuren under illustreres utfordringene ved å vise hvordan klimaendringene påvirker avlinger av mais. Også havet og muligheten til å fiske vil bli påvirket. I store deler av verden vil muligheten til å dekke matbehovet med fiske bli dårligere, mens muligheten kan bli bedre i de nordligste havene langt fra kysten9:
Store klimaendringer vil gjøre det vanskelig å livnære seg for mange mennesker i deler av verden hvor det fra før er utstrakt fattigdom. Mange vil bli internt fordrevne, særlig i Afrika, og av disse vil trolig stadig flere forsøke å nå Europa og Nord-Amerika. Klimaendringene kan bli en stor push-faktor for migrasjon. Ifølge Verdensbankens Groundswell-rapport (2021) vil klimamigrasjonen akselerere frem mot 205010:
Konsekvenser for økonomien
Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) kan være ni prosent lavere i 2050 på grunn av klimaendringer. Kostnaden for å unngå disse klimaendringene og -utgiftene tilsvarer om lag to prosent av BNP i 2050, ifølge IMF. Gevinsten, hvis vi er villige til å ta kostnaden, blir da syv prosent av verdens BNP11. Vi blir altså alle mye fattigere hvis vi ikke gjør noe med klimaendringene.
De økte kostnadene vil ramme vanlige mennesker i deres hverdag. Og det har allerede begynt. Financial Times skriver (2024) at klimaendringene fører til at forsikringsselskaper sier opp forsikringen i de mest utsatte områdene. Økende utbetalinger på grunn av ekstremvær gjør at prisen for å forsikre folks hjem øker12.
Også i Norge er økende kostnader på grunn av klimaendringer synlige allerede. I følge Finans Norge utbetaler forsikringsselskapene større erstatninger for klimarelaterte skader det siste tiåret enn tidligere, selv om vi stadig blir bedre på å forebygge13.
Skader på grunn av klimarelaterte hendelser skyter ofte i være med store hendelser, som stormer eller flommer. Ifølge Finans Norge har syv av de ti største naturhendelsene siden 1980 skjedd etter 2010.
Menon Economics og Norges Geotekniske Institutt har, på vegne av Finans Norge og Fremtind, beregnet (2024) hva vær- og naturhendelser vil koste det norske samfunnet fremover. Hvis ingen ting gjøres, vil vær- og naturhendelser koste det norske samfunnet 19 mrd. kr. årlig i 2100, mot 5,5 mrd. kr. i dag, i følge beregningen14.
NVE har grovt anslått (2021) at det vil koste 95 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2023. å sikre eksisterende bygninger mot flom og skred. Hytter, veier, jernbane og offentlig infrastruktur er ikke inkludert. Regnestykket er basert på at verden ikke lykkes med å bekjempe klimaendringene, men store deler av kostnaden skyldes også eksisterende farer og farer på grunn av klimaendringer som allerede har skjedd15.
Konsekvenser for naturen
Klimaendringer vil få store konsekvenser for naturen. Økt temperatur, tørke, styrtregn og forsuring av havet er blant endringene som vil påvirke både plante- og dyreliv. For mange dyr betyr det at livsgrunnlaget forsvinner. Muligheten for naturlig tilpasning begrenses både av menneskelig aktivitet og at klimaendringene skjer så fort. FNs klimapanel, IPCC, har oppsummert 232 studier av hvordan klimaendringer forventes å påvirke arter i naturen16. En stor andel risikerer å bli utryddet:
Noen områder forventets å bli hardere rammet enn andre17:
Endringene i naturen er godt synlige allerede, også her i Norge. Hele økosystemer flytter nordover på grunn av klimaendringene18.
De mest dramatiske konsekvensene
Jordas klima er et stort og komplisert system. Selv om klimaforskernes modeller har vist seg å treffe godt på utviklingen, er det vanskelig å spå alle konsekvensene av et endret klima. Noen forskere studerer risikoen for såkalte vippepunkter. Det vil si om vi risikerer å passere punkter hvor vi utløser helt andre, uforutsigbare og mer dramatiske konsekvenser. Det kan handle om frigjøring av metan i bakken når jord, som tidligere var frossen året rundt, tiner. Denne metanen kan, når den når atmosfæren, føre til at klimaendringene skyter ytterligere fart. En annen mulighet som studeres er issmeltingens påvirkning på de store havstrømmene.
En studie19 publisert i 2024 finner at den store sirkulasjonen i Atlanterhavet, som bringer varmt vann sørfra opp mot Europa og kaldt vann andre veien, kan være truet av issmeltingen. Modellene i studien sier at det går den veien, men kan ikke si hvor langt unna vippepunktet vi er. Hvis sirkulasjonen stopper, vil det, ifølge studien, ha dramatiske konsekvenser for klimaet på hele jorden. Og vi får det mye kaldere, ikke varmere. I Bergen anslås årstemperaturen å falle med 15 grader:
Kilder
1: NASA, besøkt 10. februar 2024
2: NASA, besøkt 10. februar 2024
3: NPR, besøkt 10. februar 2024
4: NRK: Så mye vil havet stige i Norge på grunn av klimaendringene, besøkt 26. april 2024
5: Scientific American, besøkt 10. februar 2024
6: WHO: Climate change, besøkt 19. april 2024
7: IPCC, 2023: Summary for Policymakers, besøkt 29. februar 2024
8: Climate change risks pushing one-third of global food production outside the safe climatic space, besøkt 10. januar 2024
9: IPCC, 2023: Summary for Policymakers, besøkt 29. februar 2024
10: World Bank (2021): Groundswell Part 2: Acting on Internal Climate Migration, besøkt 15. mars 2024
11: International Monetary Fund, besøkt 6. februar 2024
12: Financial Times, besøkt 13. februar 2024
13: Klimarapport Finans Norge 2024, besøkt 20. mars 2024
14: Menon og NGI: Ansvar, finansiering og insentiver, besøkt 20. mars 2024
15: Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse (FOSS), besøkt 10. februar 2024
16: IPCC, besøkt 10. februar 2024
17: IPCC, 2023: Summary for Policymakers, besøkt 29. februar 2024
18: NRK, besøkt 16. mars 2024
19: Physics-based early warning signal shows that AMOC is on tipping course, besøkt 10. februar 2024