Bakgrunn
Prognoser for kraftproduksjon og kraftbalansen i Norge
Det er et stort behov for mer kraft i Norge. Men vil produksjonen holde tritt med forbruket? Hvis produksjonen ikke øker i takt med det økte forbruket, så vil kraftoverskuddet bli mindre. Mindre kraftoverskudd innebærer økte strømpriser for forbrukerne1, at det blir vanskeligere å redusere utslipp av klimagasser, samt at bedrifter må etablere seg i andre land hvor de kan få utslippsfri strøm. Høye strømpriser vil redusere det langsiktige behovet for kraft.
Prognoser for økt produksjon
I Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 legger NVE til grunn at produksjonen i Norge vil øke fra 156 TWh i 2023 til 203 TWh i 20402. Det meste av økningen vil være havvind, men også vind på land og solkraft bidrar. I tillegg kommer noe økt produksjon fra vannkraft:
Statnetts Langsiktig markedsanalyse (2023) legger til grunn 70 TWh økt kraftproduksjon i 2050 i sitt Basis-scenario3. 40 TWh av dette kommer fra havvind:
Disse prognosene viser langt lavere vekst i produksjonen enn etterspørselen frem mot 2030.
Prognoser for kraftbalansen de nærmeste årene
Både NVE og Statnett spår at kraftoverskuddet blir betydelig redusert de kommende årene. Produksjonen av kraft øker ikke i takt med behovet.
NVE mener kraftbalansen vil bli redusert frem mot 2028 og kan gå mot null i 2030. Forbruket vil øke, men det er usikkert hvor mye:
Statnett justerte forbruksveksten noe ned i sin siste kortsiktige markedsanalyse (2023-28)4. I Basis-scenarioet går kraftbalansen til null i 2028, mot 2027 i forrige analyse:
Kilder
1: NVE: Sammenhengen mellom kraftbalanse og kraftpris, besøkt 6. april 2024
2: NVE: Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023, besøkt 4. april 2024
3: Statnett: Langsiktig markedsanalyse, besøkt 4. april 2024
4: Statnett: Kortsiktig Markedsanalyse 2023-28, besøkt 6. april 2024