Kan klimapolitikk forenes med en sunn økonomisk politikk?

Store endringer er nødvendige for å stanse menneskeskapte klimaendringer. Dette er endringer som vil koste. Men vil det bli for dyrt? Og hva med industri og arbeidsplasser?

Industri utgjør en stadig mindre del av økonomien i Europa og Nord-Amerika

Det er ikke klimapolitikken og Paris-avtalen som gjør at Nord-Amerika og Europa har hentet en stadig mindre andel av sine inntekter fra industri. Den utviklingen har pågått i mange tiår og skyldes en endret arbeidsdeling i den globale økonomien (globalisering). Noen land, som Tyskland, har riktignok klart å holde på sin industri lenger enn andre. Utviklingen kan skje raskere eller saktere i perioder, for eksempel på grunn av midlertidig høyere kraft- eller gasspriser, mangel på arbeidskraft, teknologiendringer eller lignende, men slike forhold påvirker i liten grad den langsiktige utviklingen. For den enkelte kan det omstillingen være vanskelig, men som samfunn kan det håndteres gjennom omskolering, nye næringer osv. dersom omstillingen ikke skjer for raskt.

Industriens reduserte betydning i avanserte økonomier har gått hånd i hånd med kraftig økt levestandard i både rike og fattige land. Industri som i dag fortsatt er avhengig av fossil energi eller medfører store utslipp av klimagasser vil måtte omstille seg. Mange er godt i gang med det, men de trenger tilgang på nok ren energi og i noen tilfeller støtte i en overgangsperiode.

Energiomstillingen er lønnsom - inntil et visst punkt

En studie fra Elcano Royal Institute fra 2023 finner at overgangen til fornybar elektrisitet i seg selv er samfunnsøkonomisk lønnsom (positiv netto nåverdi) i ulike europeiske land opp til en andel variabel fornybar elektrisitet på 90-97 prosent¹.

NPV betyr netto nåverdi. Positive tall betyr at nytten overstiger kostnadene.

Dersom man går til 100 prosent fornybar energi, blir de siste prosentene kostbare i noen land. Det skyldes behovet for lagring. I Norge har vi store muligheter for lagring i kraftverkenes vannmagasiner, men i andre land er dette et større problem. Forskerne bak studien skrever dette om dette:

For det første kan tiden som går gjøre en del av jobben, ettersom vi forventer at sol- og vindkostnadene vil fortsette å falle utover 2030. For det andre kan forbrukerfleksibilitet (potensielt til og med belønnet under paraplyen av en "kapasitetsmekanisme") også spille inn en mer aktiv rolle, noe vi ikke har tatt hensyn til i vår analyse. Og for det tredje kan en rekke andre teknologier også spille en gjenværende rolle, inkludert midlertidige løsninger som levetidsforlengelse av fullt nedbetalte kjernekraftverk eller til og med "dyre" teknologier som grønt hydrogen og/eller biogass, gitt at de blir konkurransedyktig ettersom kostnadene ved å installere en større andel fornybar energi øker.

I Norge er i underkant av 25 prosent av produksjonskapasiteten uregulerbar (2023)². Dersom vi doblet samlet kraftproduksjon i Norge, utelukkende med variabel fornybar energi, noe som ville vært en voldsom økning, ville andelen variabel fornybar kraft i Norge ikke bli høyere enn 63 prosent.

Kapitalbehovet er overkommelig

Endringene som må skje kommer til å koste, men er det overkommelig? Det meste av kostnadene for fornybar energi kommer ved utbyggingen, og ikke den løpende driften som ved fossil energi. Det trengs altså kapital på forhånd, før vi forbruker energien. En studie³ fra Rocky Mountain Institute (2024) argumenterer for at kapitalbehovet for å gjennomføre omstillingen er mye mindre enn de fleste tror. Legges IEAs scenario om innmeldte klimaforpliktelser til grunn, vil det samlede investeringsbehovet øke to prosent årlig globalt. Det er mindre enn beregnet årlig vekst i BNP. En del av årsaken til at veksten ikke er større er dreiningen bort fra fossile til fornybare investeringer.

Reduserte kostnader reduserer støttebehovet

Kostnadene for fornybar energi har falt kraft over tid, og alt tyder på at de kommer til å falle videre. I starten vil det være behov for å subsidiere teknologiutvikling og bygge opp en industri som kan produsere i stor skala. Men over tid faller kostnadene til et lavere nivå enn kostnadene for fossil energi⁴. Når det skjer, klarer industrien seg selv og behovet for subsidier forsvinner. Vi har sett det skje med blant annet med solkraft og vindkraft på land. Havvind er også allerede lønnsomt uten subsidier i noen tilfeller.

Private investorer stiller opp med store beløp

I følge Bloomberg NEF hentet næringslivet 544 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. i såkalt venturekapital og kapital fra aktive eierfond i 2023⁵. Tallet er noe lavere enn for 2022. Det skyldes perioden med høye renter, noe som har påvirket investeringer i alle sektorer. Ifølge Bloombergs oversikt er det likevel hentet mer penger til nye prosjekter innen klimavennlig energi, mens klimaprosjekter innen landbruk og transport gikk ned.

Omstillingen kan skape vekst og arbeidsplasser

Kina har de siste årene sett en kraftig vekst i produksjonen av grønne energiløsninger. Særlig gjelder det solceller, batterier og elbiler. Mye går til eksport, men mye tas også i bruk i Kina. I følge CarbonBrief drev ren energi all vekst i investeringer og 2/5-deler av BNP-veksten til Kina i 2023⁶.

EU er i ferd med å innføre en form for karbontoll (som ikke er en "toll" formelt sett), kalt Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM)⁷. I USA er det tverrpolitiske initiativer for å innføre lignende ordninger⁸. Hensikten med disse ordningene er å gjøre varer produsert med høye utslipp dyrere og mindre konkurransedyktige. I tillegg forlanger stadig flere forbrukere produkter som er produsert med lave utslipp av klimagasser. Norske bedrifter som fortsatt bruker fossile energikilder løser i dag EU-kvoter for utslippene. For hvert år som går, blir det færre og færre kvoter å oppdrive og prisen for kvotene forventes å stige. Konkurranseevnen til bedrifter og arbeidsplasser som produserer med store utslipp av klimagasser vil forsvinne i løpet av de nærmeste årene.

Kostnadene ved å ikke gjøre noe blir mye større

Det internasjonale pengefondet (IMF) mener at skadene klimaendringene vil påføre verden vil koste mye mer enn det vil koste å forebygge skadene gjennom en offensiv klimapolitikk. IMF mener globalt brutto nasjonalproduktet (BNP) kan være 7 prosent høyere i 2050 ved en ordnet overgang til netto null utslipp av klimagasser, sammenlignet med dagens politikk⁹.

I en annen studei finner forskere ved Potsdam Institute for Climate Impact Research at verden allerede har pådratt seg en inntektsreduksjon på 19 prosent i 2050 på grunn av utslipp av klimagasser. Men det kan bli enda mer. Kostnadene for å begrense klimaendringene til 2 grader, vil utgjøre en sjettedel. Studien er publisert i Nature¹⁰.

Oppsummering

Det kommer til å koste penger å stanse de menneskeskapte klimaendringene. Likevel er det håndterbare beløp. Industri og arbeidsplasser vil bli påvirket, men utfordringene Norge og andre land har med høye kostnader i global konkurranse kommer til å være der uavhengig av klimapolitikken. Men aller viktigst: I det lange løp vil det koste mye mer å ikke løse klimaproblemet, enn det vil koste å løse det nå.

Kilder

1: The economic case for the energy transition, besøkt 4. februar 2024
2: energifaktanorge.no Kraftproduksjon, besøkt 22. mars 2024
3: The Great Reallocation - Capital expenditure on energy production, besøkt 5. februar 2024
4: Ember, besøkt 10. februar 2024
5: Bloomberg NEF, besøkt 13. februar 2024
6: CarbonBrief, besøkt 6. februar 2024
7: Wood McKenzie: Playing by new rules. How the CBAM will change the world, besøkt 15. mars 2024
8: Washington Post, besøkt 15. mars 2024
9: International Monetary Fund, besøkt 6. februar 2024
10: World economy already committed to income reduction of 19 % due to climate change, besøkt 19. april 2024

• larsoy@munin.no