Bakgrunn

Flytende havvind

Flytende havvind er en teknologi som bare så vidt har begynt å bli tatt i bruk. Equinors vindpark Hywind Tampen er for tiden verdens største på 88 MW. Investeringsbeslutning ble tatt i 2019 og den var fullt utbygget i 20231. Det er enorme vindressurser i dypvannsområder. Når og hvis disse kan bygges ut med god økonomi, vil det kunne gjøre store mengder rimelig strøm tilgjengelig blant annet for Norge.

Inflasjon og problemer i verdikjeden skapte problemer for flere havvindprosjekter i perioden 2022-2023. Trolig har dette medført at det forventede kostnadsfallet har blitt skjøvet noe ut i tid. Fallende kostnader og bedre teknologi gjør at bunnfast havvind bygges på større havdyp enn før, noe som også bidrar til utsatt kostnadsreduksjon for flytende havvind.

Flytende havvind er fortsatt i sin spede begynnelse. En rekke prosjekter skal tildeles og bygges ut i årene som kommer. Det vil gi mer kunnskap om kostnadsnivå og læringskurver, og dermed hva som kan forventes av kostnader på sikt. Forventningene er ulike. Noen i bransjen mener at flytende alltid vil være dyrere enn bunnfast havvind. Andre mener at kostnadene for flytende havvind kan bli lavere enn bunnfast blant annet på grunn mindre behov for tilpasninger til havbunnen på hvert enkelt sted. Et vanlig synspunkt er imidlertid at kostnadene vil sammenfalle over tid:


Norsk havvindnæring

Norge har en voksende industri innen havvind, som trekker veksler på kompetanse bygget opp innen petroleum og andre havbaserte næringer. I 2022 eksporterte norske bedrifter som jobber med havvind for 13 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2023. , noe som utgjorde 2/3-deler av den samlede eksporten knyttet til fornybar energi2. Regjeringens mål, i tråd med næringens egne ambisjoner, er å kapre ti prosent av det globale havvindmarkedet, tilsvarende en omsetning på 90 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2023. 3. Nær 5 000 mennesker jobbet i havvindnæringen i Norge i 2022 i følge Multiconsult4:


Analysemiljøenes forventninger til prisutviklingen

Menon Economics har i en rapport (2022) anslått kostnadsutviklingen frem mot 2035 og 20505:

Fram mot 2035 forventer vi at kostnadsnivået for flytende havvind vil oppleve en halvering fra 2020-nivå. En betydelig andel av dette er knyttet til økt skala på prosjektene, økt turbinstørrelse, samt læringseffekter knyttet til prosjektgjennomføringen innen flytende teknologier. Etter 2035 dominerer realisering av stordriftsfordeler, standardisering samt økt konkurranse i verdikjeden. Her vil markedsutviklingen være helt sentral. Ved høy realisering er det rimelig å forvente kostnadsreduksjoner på om lag 35 prosent relativt til 2030-nivået i faste priser. Dette tilsvarende at man når et kostnadsnivå på om lag 0,42 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2023. per kWh innen 2050.

TGS | 4C Offshore oppdaterte sine kostnadsanslag i juni 20236 etter forsinkelser og kostnadsvekst i 2022-2023:

Gjennom bruk av prosjektdata til å beregne LCOE, forventer TGS | 4C Offshore at kostnaden for flytende havvind blir rundt 0,97 kr.Valutakurs per 1. juli 2024.-1,14 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. [per kWh] innen 2030 (for prosjekter som starter offshore installering), 0,80 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. [per kWh] innen 2035, and 0,57 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. innen 2040. Rapporten indikerer også en vei til 0,57 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh oppnådd gjennom kostnadsreduksjoner på grunn skalafordeler, reduserte kapitalkostnader, teknologisk innovasjon og lengre levetider.

Den britiske regjeringen publiserte i 2023 en studie7 om produksjonskostnader for ulike teknologier. Det understrekes stor usikkerhet om tallene:

2025 (demo) 2030 (foak) 2035 (noak) 2040 (noak)
1,89 kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. 1,21 kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. 1,02 kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. 0,92 kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024.

DNV har også gjort anslag i 2023 Energy Transition Outlook8:

Etter første vellykkede prototyper og demonstrasjonsprosjekter, tar flytende havvind nå de første skritt i kommersialisering. DNVs ETO 2023 anslår at innen 2050 vil den globale gjennomsnittlige LCOE for flytende havvind være på omtrent 0,71 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh, med kostnadsreduksjonene drevet av volumøkninger, standardisering og fordelene med erfaringsbasert læring.

Amerikanske mål om kostnadsreduksjoner

Den amerikanske regjeringen lansert i 2022 et mål om 70 prosent redusert kostnad for flytende havvind innen 20359. I likhet med Norge, er det et stort potensiale for flytende havvind i USA. Konkret er det amerikanske målet at havvind skal nå en kostnad på 0,50 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. innen 2035. Floating Offshore Wind Shot 10 beskrev på en konferanse hvordan de kom frem til målet og hvordan det kan realiseres:




For å nå målene vil myndighetene støtte innovasjon, utbygging av verdikjedene - og viktigst av alt lyse ut flere prosjekter med støtte slik at næringen kan skalere opp.

Det pågår en omfattende innovasjon innen havvind. IRENA har publisert en oversikt over patentvirksomheten knyttet til havvind11:


Priser i konkrete prosjekter

  • 15. mai 2024 kåret12 den franske regjeringen vinneren av verdens første auksjon for et felt med flytende havvind, Bretagne Sud på 250 MW. Vinneren ble et tysk-belgisk konsortium bestående av BayWa r.e. og Elicio. De vant differansekontrakten (etter franske regler) med et bud på 0,99 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. En så lav pris for den første kommersielle kontrakten overrasket mange, og det er usikkerhet om den er representativ for fremtidige kontrakter.
  • 3. september 2024 tildelte13 britiske myndigheter differansekontrakter i sjette tildelingsrunde. Ett prosjekt for flytende havvind ble tildelt, 400 MW Green Volt Offshore Wind Farm utenfor Skottland. Prisen på kontrakten var på 2,59 kr.Inflasjonsjustert fra 2012 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh.

Nye prosjekter

Kostnadsveksten og problemene i leverandørkjeden ser ikke ut til å ha bremset interessen for å utvikle flytende havvind. Ifølge Aegir ble prosjekter med totalt 80 GW varslet globalt i 2023. Det bringer de samlede annonserte prosjektene opp i 400 GW globalt14. En lang rekke aktører arbeider med ulike prosjekter innen flytende havvind:


En betydelig økning fra dagens spede begynnelse spås også av Global Offshore Wind Report 202315:



Kilder

1: Equinor, besøkt 16. februar 2024
2: Ocean24, besøkt 15. mars 2024
3: Regjeringen: Havvind blir Norges neste eksporteventyr, besøkt 15. mars 2024
4: Multiconsult: Kartlegging av de norskbaserte næringene for fornybar energi og hydrogen i 2022, besøkt 15. mars 2024
5: Flytende havvind. Analyse av markedet og norske aktørers omsetningspotensiale., besøkt 16. februar 2024
6: TGS | 4C Offshore, besøkt 16. februar 2024
7: Departement for Energy Security & Net Zero, besøkt 3. februar 2024
8: DNV, besøkt 16. februar 2024
9: The White House, besøkt 16. februar 2024
10: Office of Energy Efficiency & Renewable Energy, besøkt 16. februar 2024
11: IRENA, besøkt 16. februar 2024
12: Le Gouvernement annonce le lauréat du premier appel d’offres éolien flottant au sud de la Bretagne, besøkt 16. mai 2024
13: DESNZ: Contracts for Difference (CfD) Allocation Round 6: results (accessible webpage), besøkt 27. september 2024
14: Aegir Insights, besøkt 16. februar 2024
15: Global Offshore Wind Report 2023, besøkt 8. mars 2024