Bakgrunn
Kortversjonen - energiomstillingen i Norge
Menneskeskapte klimaendringer må stanses
Menneskeskapte klimaendringer truer naturmangfold1, matforsyning2, liv og helse3. Migrasjonen forventes å øke4.
Økonomi og velferd vil også bli redusert. Det kommer til å koste å stanse klimaendringene, men det vil bli mye dyrere hvis vi lar være. Beregninger fra det internasjonale pengefondet IMF viser at verdens BNP kan bli åtte prosent høyere om vi stanser utslippene enn om vi lar være5:
Utslippsfri energi må fases inn
Alle utslipp må reduseres betydelig. De største utslippene i Norge skyldes bruk av fossil energi6.
Hvis vi ønsker å beholde industri, arbeidsplasser og et høyt velferdsnivå, og samtidig kutte utslipp, trenger vi mer ren energi. Nye bedrifter som etablerer nye arbeidsplasser og økt verdiskaping trenger også mer utslippsfri energi7. Til sammen er det behov for store mengder ny, ren energi8.
Det er bedre å handle nå enn å vente
Jo raskere vi stanser utslippene av klimagasser, jo mindre blir klimaendringene. Da vil det også koste mindre å rydde opp og å tilpasse oss et endret klima.
Mange bedrifter venter allerede på mer kraft. Hvis vi skal få disse arbeidsplassene til Norge, så må vi bygge ut mer energi nå.
Mange fornybare energikilder har blitt mye billigere9. Alt tyder på at de vil bli enda billigere fremover. Men de blir ikke billigere fordi tiden går. De blir billigere fordi vi tar dem i bruk, mer og mer. Det er derfor ikke noe å vinne på å vente med å ta i bruk teknologi som har bevist at kostnadene går ned jo mer de tas i bruk, som solkraft og vindkraft.
Kilde: Our World in Data.
Løsningen på kort sikt: Vannkraft, solkraft, landvind og energieffektivisering
Små vannkraftverk kan bygges ut raskt, og hjelper litt. Mange venter bare på tillatelse fra myndighetene.
Større vannkraftprosjekter tar litt lenger tid, men kan hjelpe en del. Mye av potensialet i Norge for regulerbar vannkraft, med store magasiner hvor vannet kan lagres og strømmen produseres ved behov, er allerede bygget ut. En del av de nye prosjektene vil derfor trolig være pumpekraft eller såkalte effektoppgraderinger som ikke gir mer strøm over året, men større mengde strøm akkurat når den trengs. Det vil gjøre det mulig å bygge ut enda mer billig sol- og vindkraft.
Solkraft har blitt mye billigere, kan bygges ut raskt og vil hjelpe en del. Mindre prosjekter trenger ikke tillatelse, men er også mindre lønnsomme.
Vindkraft på land kan bygges raskt, gi mye strøm og til en lav kostnad for industri og forbrukere. Det som tar tid er prosessen med å få de nødvendige tillatelser.
Løsningen på lang sikt: Havvind
De virkelig store strømmengdene som trengs i en fremtid fri for fossil energi, finnes på havet. I norske farvann blåser det godt og potensialet er stort. Men det tar tid å bygge ut havvind og tid å få de nødvendige tillatelser. Derfor må man begynne nå og tenke stort for å få ned kostnader.
Havvind utenfor norskekysten er i dag som regel for dyrt til å klare seg uten subsidier. Men havvindindustrien er i kraftig vekst. Kostnadene for bunnfast havvind har gått ned etter hvert som flere vindmøller bygges. Analysemiljøene forventer priser som kan gi lønnsomhet på sikt, også for flytende havvind som er dyrest i dag. Norge har dessuten en voksende leverandørnæring innen havvind som skaper arbeidsplasser og verdier for samfunnet.
Hva med kjernekraft?
Kjernekraft tar lang tid å bygge. Utfordringen har lenge vært høy kostnadsvekst og store forsinkelser. Noen håper på små modulære reaktorer (SMRSmå modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering.), men disse er ikke ferdig utviklet for kommersiell bruk enda og ingen prototyper er bygget. SMR-prosjektet som hadde kommet lengst ble nylig kansellert på grunn av høye kostnader. Verken leverandørene eller analysemiljøene forventer en kostnad for SMR som gjør at de kan bli lønnsomme i Norge på kort eller lang sikt.
Dersom andre land med bedre forutsetninger og erfaring fra drift av kjernekraftverk lykkes, og prisen blir lavere enn analysemiljøene og leverandørene forventer, kan kjernekraft likevel bli aktuelt også i Norge. Det kan også skje dersom strømprisen i Norge blir vesentlig høyere enn forventet. Hvordan de nye kjernekraftverkene fungerer i praksis, vil vi vite mer om når de første eksemplarene er bygget. Det vil trolig tidligst være på begynnelsen av 2030-tallet. Deretter vil det sannsynligvis ta 10-15 år å bygge det første kraftverket, når en både tar hensyn til at Norge ikke har kjernekraft fra før og at etablering av serieproduksjon må komme i gang først.
Næringslivet trenger kraft nå
Løsninger på lang sikt, som havvind og eventuelt kjernekraft senere, kan ikke komme til erstatning for løsninger på kort sikt. Mer kraft på kort sikt er helt nødvendig for å begrense utslipp og å sikre arbeidsplasser og verdiskaping. Svenske Vattenfall, som vurderer nye kjernekraftverk i Sverige, sier det tydelig10:
- Man kan forenklet si at hvis vi ikke får til havbasert og landbasert vind her og nå, så kommer vi ikke til å ha etterspørsel etter ny kjernekraft senere for da har industrien flyttet et annet sted hvor den kan få tilgang til fossilfri elektrisitet til en konkurransedyktig pris.
Kilder
1: IPCC, besøkt 10. februar 2024
2: Climate change risks pushing one-third of global food production outside the safe climatic space, besøkt 10. januar 2024
3: Scientific American, besøkt 10. februar 2024
4: Groundswell Part 2: Acting on Internal Climate Migration, besøkt 7. april 2024
5: International Monetary Fund, besøkt 6. februar 2024
6: Miljødirektoratet, besøkt 22. februar 2024
7: Kraftløftet, besøkt 22. februar 2024
8: Energikommisjonen, besøkt 22. februar 2024
9: Our World in Data, besøkt 22. februar 2024
10: SvD Näringsliv, besøkt 20. februar 2024