Bakgrunn

Sol- og vindkraft: Men hva med...

Men hva med mikroplast fra vindmøllene?

Det er noe slitasje på bladene til en vindmølle. Miljødirektoratet (2020) har anslått mengden utslipp av mikroplast fra landbaserte kilder i Norge¹. Til sammen utgjør årlige utslipp om lag 19 tusen tonn i følge rapporten. Mer enn 70 prosent stammer fra biltrafikk (42 prosent) og kunstgressbaner. Miljødirektoratet anslår at 50 tonn stammer fra vindmøller, altså 0,26 prosent av landbaserte utslipp (i tillegg kommer utslipp fra sjøbaserte aktiviteter).

Opplysninger fra produsentene og erfaringene fra norske operatører tilsier mye lavere tall, ifølge faktisk.no². En norsk operatør, som hadde målt, oppga 200 gram per vindmølle per år. Til sammenligning etterlater hvert kjøretøy på norske veier i snitt 1,9 kg mikroplast i året på grunn av dekkslitasje³.

Men hva med avfallet når vindmøllene må demonteres?

Særlig bladene har vært en utfordring å resirkulere. Noen steder har bladene derfor blitt gravd ned (deponert). Dette er imidlertid et problem som er i ferd med å bli løst, på litt ulike måter:

Den europeiske vindbransjen tok i 2021 til orde for et forbud mot deponering av brukte turbinblader⁴.
Flere av produsentene leverer vindmølleblader som er resirkulerbare⁵.
Vestas og Stena Recycling har utviklet en løsning som gjør epoxybaserte vindmølleblader sirkulære, uten behov for endringer på vindmøllebladene⁶.

Men hva med fuglene?

Fugler kan bli truffet av turbinbladene. Derfor er det viktig å plassere vindmøllene riktig, slik at problemet unngås. Tidligere var man lite bevisst på dette. Miljødirektoratet oppsummerer at⁷:

Mange konflikter kan unngås og/eller reduseres vesentlig med god lokalisering – både ved utpeking/eksklusjon av større områder, som i den nasjonale rammen, ved godkjenning/avvisning av konkrete prosjekter og ved turbinplassering i de enkelte prosjektene.

Forsøk i Norge har vist at møller som har blitt plassert slik at de rammer fugl, kan unngå en stor andel kollisjoner ved å male ett av bladene svart⁸. En rekke andre løsninger utforskes også, blant annet å tilpasse rotasjonshastigheten når fugler nærmer seg⁹. Mange arter klarer også selv å unngå bladene. Radarer og kameraer kartla hvordan fugler forholdt seg til en havvindpark utenfor Skottland over lengre perioder. Forskerne kunne observere hvordan fuglene svingte unna bladene. Mens prosjektet pågikk ble ikke en eneste fugl truffet av bladene¹⁰.

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har laget en oversikt over studier av hva som tar livet av fugler i USA¹¹:

Årsak	Antall drepte fugler
Vindmøller (tall fra 2013/14, så høyere i dag)	140 - 679 tusen
Kraftlinjer	12 - 64 millioner
Kollisjon med bygninger	988 millioner
Tatt av huskatter	4 milliarder

En større utfordring for fuglene er konsekvensene av klimaendringene. Hvis vi ikke stanser de menneskeskapte klimaendringene vil mange arter risikerer utryddelse.

Men hva med stabiliteten i kraftnettet?

En økt andel variabel fornybar energi krever endringer for å opprettholde en sikker energiforsyning. Men det er fullt mulig både i teori og praksis. I Norge vil det være lettere enn i de fleste andre land i verden på grunn av den regulerbare vannkraften. I 2023 er andelen sol og vind i det norske kraftsystemet på bare ca. 10 prosent.

En lang rekke studier har de siste årene konkludert med at en sikker forsyning er mulig, selv om andelen fornybar energi når 100 prosent eller tett opptil. Sammendraget fra 89 slike fagfellevurderte studier fra ulike deler av verden er samlet og tilgjengelig på nett¹².

En rekke land har over tid hatt en høy og økende andel variabel fornybar energi, på tross av at ingen av dem har samme kapasitet i vannmagasiner som Norge. Stabilitet i nettet har likevel ikke vært et problem. Andelen elektrisitet fra sol og vind samlet var i 2023¹³:

Danmark: 67 prosent
Hellas: 40,8 prosent
Nederland: 40,5 prosent
Spania: 40,5 prosent
Tyskland: 40,1 prosent
Portugal: 39,7 prosent
Irland: 35,8 prosent
Storbritannia: 34,3 prosent
Sverige: 22,4 prosent
Norge: 9,2 prosent

Men forutsetter ikke vind og sol like mye kull eller gass?

Dette er en påstand som stadig dukker opp, og som åpenbart er helt feil. Bare i Europa er listen lang over land hvor økt produksjon av vind- og solkraft har presset fossile kraftkilder ut av kraftforsyningen.

Men hva med Levelized Full System Costs of Electricity (LFSCOE)?

Det er ikke kontroversielt at kostnaden for å produsere en kWh med fornybar energi, som sol og vind, har blitt mye billigere enn alternativene. Sammenligningen er gjerne basert på såkalt Levelized Costs of Electricity (LCOE), det vil si den gjennomsnittlige kostnaden for strøm over anleggets levetid. Men, hevder noen, man må se på LFSCOE i stedet. Og den beregningsmetoden viser gjerne astronomiske kostnader for sol og vind. Men hva er LFSCOE?

Begrepet ble introdusert for få år siden og definert slik¹⁴:

LFSCOE er definert som kostnaden ved å levere elektrisitet fra en gitt teknologi, dersom man antar at det bestemte markedet må forsynes utelukkende av denne teknologien pluss lagring.

Det vil si at LFSCOE, eksempelvis for solenergi i Norge, er lik kostnaden dersom vi skulle legge ned alle vindkraftverk, alle vannkraftverk, og så bygge bare solkraft og lagring nok til å dekke alle behov. Dette blir naturligvis en helt meningsløs kostnad, fordi ingen ville funnet på noe slikt. Alle land benytter en miks av ulike energikilder. Bare det å bygge både sol og vind, vil mange steder redusere lagringsbehovet dramatisk. Det skyldes at det er mye sol når det blåser lite, og motsatt¹⁵:

Levelized Full System Costs of Electricity (LFSCOE) er altså en helt irrelevant størrelse.

Men hva med hensynet til naturen?

Det er ikke bare klimaendringene som truer naturen og naturmangfoldet. Det gjør også forurensning, nedbygging og en rekke andre former for menneskelig påvirkning. Kraftsystemet er omfattende og endringer her vil ha betydning for naturen. Men hvordan de samlede endringene vil virke på naturen er et komplisert spørsmål. Et oppdemmet vassdrag vil ha stor påvirkning der hvor demningen kommer. En vindmølle vil påvirke stedet den står. Et kullkraftverk skaper lokal forurensing og forurensende gruvedrift et helt annet sted. Et kjernekraftverk skaper også forurensende gruvedrift andre steder enn der kraftverket er plassert. Og alle trenger de betong, metaller og mye annet når de bygges. I tillegg skapes det ulike typer avfall som må håndteres, i noen tilfeller i svært lang tid. Noen former for påvirkning på natur er lett å se, mens andre ikke er like synlig eller skjer langt unna.

Rössing urangruve i Namibia. Foto: Ikiwaner, GFDL 1.2, via Wikimedia Commons

United Nations Economic Commission for Europe er blant flere som har forsøkt å tallfeste og sammenligne hvordan ulike former for kraftproduksjon påvirker natur og menneskers helse. En rapport fra 2021 oppsummerer funnene slik¹⁶:

Studien er først og fremst et argument for å fase ut kull, deretter gass. Alle de utslippsfrie alternativene, inkludert både kjernekraft, vind, sol og vannkraft har svært lav negativ påvirkning på natur og menneskers helse sammenlignet med fossile energikilder.

Men kan avkarboniseringen gå fort nok med fornybar energi?

Det vises gjerne til at Frankrike på rekordtid faset ut fossil kraft til fordel for kjernekraft. Det er riktig at dette skjedde raskt, i et historisk perspektiv. Utbyggingen fulgte "Messmer-planen" som ble lansert av daværende statsminister i kjølvannet av oljekrisen på 70-tallet. 170 kjernekraftverk skulle bygges. Det ble ikke fullt så mange. Per januar 2024 er det 56 operative reaktorer etter en intensiv byggeperiode i årene 1974-1998.

Andre teknologier kan imidlertid også skaleres raskt. Sammenlignes veksten innen fornybar energi de siste årene med kjernekraftens ekspansjon under glansdagene, så går det nå enda raskere¹⁷. Og prognosene de neste årene tilsier at veksten vil øke ytterligere.

Figur fra Nathaniel Bullard.

Kilder