Bakgrunn

Hvor skal strømmen komme fra når det ikke blåser og sola ikke skinner?

Mer variabel fornybar kraft reiser spørsmålet om hvor strømmen skal komme fra når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Ulike land, med mye mer fornybar kraft enn Norge, har ulike strategier for dette. Selv om kostnadene faller, er det ofte snakk om kostbare løsninger. Norge er i en særstilling på grunn av de store vannmagasinene. Når fornybar energi produserer mye kan vannet holdes tilbake. Når sol- og vindkraft ikke produserer, kan vannkraften trå til. Dette er likevel et spørsmål som også Norge må ta på alvor.

Økt strømforbruk og mer elektrifisering vil kreve endringer også her. Norge har i dag nok produksjonskapasitet (effekt) for de timene i året hvor forbruket er aller høyest, topplasttimene, selv om vi ser bort fra all fornybar produksjon og importmulighetene. Den såkalte effektbalansenForholdet mellom tilgjengelig effekt og maksimalt effektbehov gjennom året i et budområde, land eller område (NVE). Ofte ser man bort fra importmulighet og variable kilder som vind og sol. er dermed positiv. I fremtiden vil imidlertid kraftbehovet bli større. Og behovet må dekkes i alle områder, med mindre det er bygget nok nett til å hente tilstrekkelig med effekt fra andre områder. Behovet, for landet som helhet, er illustrert i Rystad Energys utredning1 (2023) for NHO:

Se også


Hver stolpe i figuren over representerer en time i året, sortert etter timene med høyest strømforbruk (topplast) til venstre. Det grå feltet blir da forbruket som må dekkes time for time når en ser bort fra uregulerbare kilder som elvekraft, vind og sol. I tillegg ses det bort fra importmuligheten. I 2040 er det noen timer hvor etterspørselen er større enn hva som kan dekkes av dagens regulerbare kraft (vannmagasin).

I en utredning2 (2022) for Energikommisjonen så Multiconsult og Thema Consulting Group på behovet for å balansere nettet i fremtiden, og regnet på behovet for å styrke effektbalansen i Norge:

For sikker innenlands effektbalanse når det ikke blåser og dersom import ikke er mulig, er det behov for økte effektreserver på 1 000–5 000 MW5 000 MW tilsvarer 13 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). i 2030. Energiutfordringer og effektknapphet henger dermed tett sammen og en positiv energibalanse bidrar også til å redusere effektutfordringer.

I utredningen ser de også på hvordan dette behovet kan dekkes.

I Norge er det særlig disse alternativene som er aktuelle for å dekke behovet i topplasttimene:

  • Energieffektivisering (reduserer etterspørselen i topplasttimene)
  • Ny vannkraft, inkludert effektutvidelser og pumpekraft (øke produksjonskapasiteten i topplasttimene)
  • Økt fleksibilitet på forbrukssiden (flytte forbruk bort fra topplasttimene)

Mange av disse tiltakene er lønnsomme. Folk isolerer, installerer varmepumper osv. allerede og tjener det inn over strømregningen. Kraftselskapene planlegger vannkraftutvidelser uten subsidier. Og økt flytting av strømforbruk fra topplasttimene er ofte lønnsomt fordi disse timene også er de klart dyreste. En utfordring er at lønnsomme tiltak ikke gjennomføres fordi de krever at man har midler til investeringen eller fordi det oppfattes som komplisert.

Kilder

1: Rystad Energy, besøkt 4. februar 2024
2: Multiconsult og Thema Consulting Group, besøkt 4. februar 2024