Bakgrunn

Næringslivets behov for mer kraft

Næringslivet trenger både strøm og nett nå

Mange steder i landet står både nye og gamle bedrifter i kø for å få strøm. Nye bedrifter trenger strøm for å etablere arbeidsplasser og verdiskaping, mens etablerte bedrifter trenger mer strøm for å redusere utslipp av klimagasser. Her er noen eksempler:

I 2022 stod 6-8 bedrifter, med 200-300 arbeidsplasser i kø for strøm bare i Herøya Industripark. For hele Grenland lå tre av 39 bedrifter an til å få ja, ifølge NRK¹.
I 2024 er det fortsatt store behov på Herøya, skriver NRK².
I 2023 stod 450 bedrifter i kø for strøm over hele landet, ifølge NRK³.
E24 har skrevet om en rekke bedrifter med behov for mer strøm (se liste i faktaboks)⁴, men at det rundt Oslofjorden er tomt for kraft til 2035⁵.
Raufoss Technology vurderte i 2023 å investere i utlandet fordi det ikke er nok strøm i Norge, ifølge NRK⁶.
Norsk Hydro trenger mer kraft til Høyanger fra 2030⁷.

Det samlede behovet for mer kraft

Energikommisjonen (2023)⁸ oppsummerte behovet for ny kraft slik:

Tiltak for å redusere klimagassutslippene og øke industriaktiviteten gir utsikter til økt kraftforbruk i Norge fremover. I figur 1.1 [figuren under] er en del av prognosene for forbruksvekst fremover sammenstilt, se drøfting av de ulike prognosene i kapittel 9. Gjennomgangen av utsiktene for utviklingen i energibruken i kapittel 9 viser at det er grunn til å forvente en vekst på mellom 21 og 35 TWh35 TWh tilsvarer 22 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). innen 2030. Nylig er det presentert nye prognoser som antyder enda større vekst frem mot 2030, helt opp mot 75 TWh i økt forbruk. Mye av forskjellene i prognoser skyldes hva en antar om ny grønn industrietablering.

Kommisjonens flertall anbefalte følgende ambisjon:

Det bør derfor settes en tydelig ambisjon for hvor vi ønsker å være ved inngangen til 2030-tallet, sammenliknet med i dag. Målet for 2030 må være:
– Minst 40 TWh høyere fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft.
– Minst 20 TWh energieffektivisering.

I sin utredning om nødvendige tiltak for å nå klimamålene i Norge (2024)⁹, skrev Miljødirektoratet:

Gitt at alle tiltakene gjennomføres, med den innfasingen vi har lagt til grunn, vil kraftetterspørselen kunne øke med opp mot 27 TWh27 TWh tilsvarer 17 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). i 2030 og 43 TWh i 2035 utover forbruket i 2022. Dette estimatet inkluderer økt etterspørsel som forventes fra elektriske fartøy og biler og kraft fra land-prosjekt som er inkludert i utslippsframskrivingen. Estimatene inkluderer også kraft til produksjon av hydrogenbasert drivstoff. Her har vi antatt at 50 prosent av hydrogenet er grønt og 50 prosent er blått.

I LO og NHOs "Kraftløftet" (2024)¹⁰ beskrives behovet slik:

Mange bedrifter som ønsker nettilknytning, får nå avslag fordi det ikke er tilgjengelig kapasitet i nettet de neste ti årene. Nettselskapenes tilknytningsplikt kan i dag ikke gjennomføres for 2/3 av etterspurt nytt kraftforbruk.

Kartlegging vi har gjennomført viser at det per november 2023 foreligger søknader om tilknytning av 140 TWh140 TWh tilsvarer 90 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). økt kraftforbruk, som innebærer en dobling av Norges kraftproduksjon. Etterspørselen i dag er langt høyere enn Energikommisjonens anbefalinger om å øke krafttilgangen med 60 TWh de neste ti årene.

Kraftbehovet er stort i alle næringer, både eksisterende og nye, og aller høyest i industrien. Dette er i seg selv positivt, fordi det illustrerer at norske bedrifter har framtidstro og ser muligheter. Men behovet for mer kraft overstiger tilgjengelig nettkapasitet og produksjonskapasitet. Vi er i ferd med å miste kraftoverskuddet vårt som er grunnlaget for forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser.

Hvilke næringer trenger mer kraft?

Ifølge NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse 2023¹¹ fordeler behovet seg slik på ulike næringer:

NVE skriver følgende om "Andre næringer": Dette omfatter ikke-kraftintensiv industri, landbruk og bygg- og anleggssektoren. Disse næringene bruker totalt sett en del fossil energi som må fases ut for å oppnå nullutslipp.

Ifølge LO og NHOs "Kraftløftet" fordeler det økte behovet seg slik:

Selv om ikke alle planene skulle bli noe av, kan store muligheter for verdiskaping gå tapt dersom mange av virksomhetene heller investerer i utlandet.

Null utslipp et konkurransefortrinn

En del av behovet for mer kraft skyldes avkarbonisering i industrien, enten ved hjelp av elektrisitet, hydrogen eller på andre måter. Norsk industri er del av EUs kvotemarked. Frem mot 2040 er det planlagt å redusere antallet kvoter betydelig¹². Dermed ventes prisen å gå opp, og de bedrifter som fortsatt har utslipp vil tape konkurransekraft.

Antallet kvoter kan bli justert både opp og ned frem mot 2040 og 2050. Det har skjedd tidligere. Uavhengig av dette etterspør stadig flere kunder produkter som er produsert med lave utslipp. Mer enn 400 av verdens største bedrifter har forpliktet seg til å bruke kun fornybar energi (med ulike år som mål)¹³. En rekke land har, eller holder på å innføre, krav om at bedrifter rapporterer både direkte og indirekte utslipp. Mange større bedrifter rapporterer dette også selv på frivillig basis¹⁴.

National Grids illustrasjon av hvordan bedrifter rapporterer klimagassutslipp i hele verdikjeden.

Utslipp fra produksjon av varer som norsk industri leverer til kundenes fabrikker, vil inngå i kundens "Scope 3"¹⁵-utslipp.

En verdikjede med lavest mulig utslipp av klimagasser er i ferd med å bli et viktig konkurransefortrinn. Hvis norske arbeidsplasser og verdiskaping skal være trygge i fremtiden, må utslippene fjernes.

Kilder