Norges klimamål

Norge har en rekke klimamål. Her er en oversikt og forklaring på de viktigste.

Klimanøytralitetsmålet

Målet ble vedtatt som et "anmodningsvedtak" av Stortinget i 2016 og lyder slik:

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.

Målet var ikke utredet da det ble vedtatt i 2016. Det er fortsatt uklart hvordan måloppnåelse skal beregnes.

Mål under Paris-avtalen

Norges gjeldende mål under Parisavtalen er 55 prosent reduserte utslipp av klimagasser sammenlignet med 1990 innen 2030. I følge avtalen skal målene revurderes hvert 5. år og kan ikke svekkes. Norge (og EU) har forsterket sine mål for 2030 flere ganger. Da forpliktelsesperioden 2021-2030 startet, var målene 40 prosent reduksjon.

Norges gjennomfører vår klimapliktelse overfor FN i fellesskap med EU. Klimapolitikken i EU er innrettet i tre ulike sektorer beskrevet under. Felles gjennomføring med EU betyr at utslippskuttene ikke behøver å skje i Norge. Særlig aktuelt er dette for Norges deltakelse i EUs klimakvotesystem.

Miljødirektoratet har utredet forslag til nye mål for 2035³. Forslaget innebærer mer detaljerte forpliktelser overfor FN enn tidligere:

• Redusere utslippene med minst 80 prosent sammenlignet med 1990 innen 2035.
• Redusere utslipp i Norge med minst 60 prosent sammenlignet med 1990 innen 2035.
• Et separat mål for skog- og arealbrukssektoren som gir reduserte utslipp og økt opptak på både kort og lang sikt. Et separat forpliktende mål begrunnes med at de store årlige endringene i disse sektorene skaper uforutsigbarhet for de øvrige sektorene hvis de behandles samlet.

EU utreder nye klimamål for 2040. Basert på vitenskapelige råd har EU-kommisjonen foreslått et mål 90 prosent reduserte utslipp av klimagasser innen 2040. Forslaget er sendt på høring og det er en lang vei frem til endelig vedtak. Karbonfangst og -lagring vil spille en viktig rolle dersom målet skal kunne nås⁴.

Samarbeidet med EU - del 1: Kutt i ikke-kvotepliktige utslipp

I ikke-kvotepliktige utslipp omfatter i hovedsak utslipp fra trafikk, bygninger og jordbruk. I tillegg er enkelte utslipp fra industri, olje- og gass og energiforsyning ikke omfattet av kvoteplikten. Ikke-kvotepliktige utslipp utgjør om lag halvparten av norske utslipp.

Etter avtalen med EU skal Norge redusere disse utslippene med 40 prosent sammenlignet med 2005 innen 2030. På grunn av de skjerpede målene Norge og EU har meldt inn til FN, må dette målet skjerpes. Etter alt å dømme blir Norges nye mål 50 prosent. Gjennom EUs innsatsfordelingsforordning (ESR) gis hvert land et kuttmål og et årlig karbonbudsjett basert på det enkelte lands økonomi, potensiale og situasjon. Miljødirektoratet har illustrert budsjettene med 50 prosent kutt med dagens vedtatte politikk og deres anbefalte klimatiltak:

Samarbeidet med EU - del 2: Kutt i kvotepliktige utslipp

Kvotepliktige utslipp omfatter i hovedsak olje- og gassutvinning, luftfart (i EØS), industri og noe fra energiforsyningen. Til sammen utgjør de omlag halvparten av Norges samlede utslipp.

Kvotepliktige utslipp inngår i EUs klimakvotesytem (EU ETS)⁵. Her samles alle kvotepliktige utslipp i EU, Norge og Island i en felles beholdning. Det settes så et tak for utslippene som senkes årlig, tilsvarende et 62 prosent sammenlignet med 2005 innen 2030, og utstedes en tilsvarende mengde klimakvoter. En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO₂. Noen kvoter deles ut gratis, mens andre auksjoneres bort. Kvoter kjøpes og selges i et marked, og får derfor en pris.

Reduserte utslipp oppnås ved å kutte i antallet tilgjengelige kvoter. Dersom det blir knapphet på kvoter, går prisen opp. Det er ventet at kvoteprisen vil øke ettersom antallet kvoter reduseres år for år. Et kvotesystem er en veldig effektiv måte å kutte utslipp på. Man kan med stor presisjon styre utslippskuttene gjennom antallet kvoter. Fordi kvoter kan kjøpes og selges, og vi får en pris på karbon som bedriftene kan planlegge for i fremtiden, er det de billigste klimatiltakene i Europa som blir gjennomført.

Når Norge skal melde sine oppnådde kutt i utslipp til FN, vil vi få godskrevet vår andel av kuttet i hele kvoteområdet (EU, Norge og Island), uavhengig av hvor utslippskuttet faktisk fant sted.

Samarbeidet med EU - del 3: Kutt i skog- og arealbrukssektoren

Denne sektoren omfatter skog, arealbruk og arealbruksendringer (LULUCF, Land-use, land use change, forestry). For den første delen av perioden (2021-2025), var målet netto null utslipp i hvert enkelt land. Det vil si at utslipp skulle oppveies av minst like store CO₂-opptak. Eksempelvis vil nedbygging av natur innebære økte utslipp. Påskoging, gjødsling i skog og lignende innebærer reduserte utslipp. For forvaltet skog beregnes økte/reduserte utslipp basert på en referansebane fremover. Regelverket er komplisert.

I sitt oppdaterte klimamål for 2030, endret EU både mål og beregningsmetode for denne sektoren. Det nye målet innebærer at opptak i skog telles med, men også en ambisjon om å øke opptaket i sektoren utover dette. I sum innebærer endringen et skjerpet klimamål. Det nye målet er enklere, men hvilken betydning endringen vil få for Norge er ikke avklart enda.

I Regjeringas klimastatus og -plan fremgår det⁶:

Framskrivingane til NIBIO indikerer at Noreg ligg an til å få eit årleg nettoutslepp – det vil seie eit gap til netto-null-forpliktinga – på om lag 6,7 mill. tonn CO₂-ekvivalentar frå skog og annan arealbruk i perioden 2021–2025, det vil seie til saman om lag 33,5 mill. tonn over femårsperioden. Får Noreg nytte kompensasjonsmekanismen i EU-regelverket, kan utsleppsgapet for skog- og arealbrukssektoren bli redusert til 3,2 mill. tonn3,2 mill. tonn tilsvarer 6,9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). CO₂-ekvivalentar per år, det vil seie til saman om lag 16 mill. tonn over femårsperioden 2021–2025. Framskrivingane er svært usikre og vil endre seg. Dersom mål og budsjett for Noreg blir fastsette etter same metoden som for EU-landa, indikerer svært usikre berekningar for perioden 2026–2030 eit samla overskot på om lag 11 mill. tonn CO2-ekvivalentar for Noreg.

Omstillingsmålet

I Hurdalsplattformen⁷ inngår det en ny målformulering for norsk klimapolitikk:

Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.

I Revidert nasjonalbudsjett 2022⁸ varslet regjeringen at dette målet verken skal meldes inn til FN eller lovfestet. Når det gjelder hvordan målet skal tolkes, skriver regjeringen blant annet at:

Målet skal nås gjennom en ambisiøs og ansvarlig klimapolitikk, og vi er avhengige av både norsk og internasjonal teknologiutvikling for å kunne oppnå det. Hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres vil bli vurdert løpende ut fra hva som er hensiktsmessig i et langsiktig omstillingsperspektiv, og vurderes i samråd med næringslivet. Målet skal fremme en fornuftig langsiktig omstilling for hele økonomien og fremme teknologiutviklingen vi er avhengige av. Det skal legges vekt på at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig i fremtiden, og det legges til grunn at Norge fortsatt skal ha overskudd i kraftbalansen. Målet skal ikke medføre en lite effektiv klimapolitikk eller uforholdsmessig dyre tiltak.

Lavutslippssamfunnet 2050

Innen 2050 skal Norge være et lavutslipssamfunn. Dette er i klimaloven konkretisert til 90-95 prosent reduserte utslipp sammenlignet med 1990. Målet er ikke til hinder for fortsatt deltakelse i EUs klimakvotesystem.

EU har et mål om netto null i 2050. I Regjeringas klimastatus og -plan beskrives forskjellen slik:

Fleire land, inkludert EU, har sett mål om netto-null-utslepp eller karbonnøytralitet i 2050. Dette er til skilnad frå Noreg som har eit mål om å bli eit lågutsleppssamfunn og redusere utsleppa med 90–95 pst. Eit mål om netto-null-utslepp ville for Noreg resultert i eit lågare ambisjonsnivå for utsleppsreduksjonar enn det eksisterande 2050-målet. Grunnen er at Noreg har eit stort CO₂-opptak i ståande skog som ville blitt rekna med i vurderinga av måloppnåinga. Framskrivingar for skog og arealbrukssektoren indikerer at nettoopptaket frå skog- og arealbrukssektoren vil halde seg høgt, men fell fram mot 2050, før det aukar igjen.

Kilder

1: Stortinget: Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992, besøkt 13. april 2024
2: Regjeringen: Nytt norsk klimamål på minst 55 prosent, besøkt 13. april 2024
3: Miljødirektoratet: Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt, besøkt 13. april 2024
4: European Commission, besøkt 7. februar 2024
5: Miljødirektoratet: EUs klimakvotesystem, besøkt 13. april 2024
6: Regjeringen: Regjeringas klimastatus og -plan, besøkt 13. april 2024
7: Hurdalsplattformen, besøkt 13. april 2024
8: Meld. St. 2 (2021-2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, besøkt 13. april 2024

• larsoy@munin.no