Sverige: Statlige lån, differansekontrakt og avkastningsgaranti kan gi ny kjernekraft

En utredning foretatt av Mats Dillén, på bestilling av den svenske regjeringen, har vurdert hva som må til for at kraftmarkedets aktører skal ønske å konkurrere om å bygge ny kjernekraft i Sverige¹. Svaret er en subsidiepakke med tre elementer:

Element 1: Statlig lånefinansiering

Statlige lån utstedes av Riksgäldskontoret for å finansiere investeringer i ny kjernekraft som senker kapitalkostnaden. Dels muliggjøres en kapitalstruktur med en høyere andel lånet kapital enn hva som kan oppnås på markedsvilkår under konstruksjonsfasen, dels kan staten tilby en mye lavere rente enn markedet. Når kjernekraftverket settes i drift har usikkerheten rundt prosjektet minsket, hvilket muliggjør markedsfinansiering til betydelig bedre vilkår enn under konstruksjonsfasen. Renten på de statlige lånene heves suksessivt under driftsfasen for å gi insitament til å erstatte statlige lån med markedsfinansiering.

Utredningen ser for seg at utbygger stiller med 25 prosent av kapitalen, og staten må låne ut 301 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. ved en utbygging på 5 GW5 GW tilsvarer 13 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Ved kostnadsoverskridelser, øker statens utlån tilsvarende.

Element 2: Prissikringsavtale

En prissikringsavtale av typen to-sidig differansekontrakt opprettes mellom staten og kjernekraftprodusenten. Differansekontrakten utformes for å så langt som mulig å bevare markedsinsitamentene. For perioder der markedsprisen på elektrisitet er lavere enn avtaleprisen, oppstår det en kostnad for staten som finansieres med en skatt på elkonsum basert på forbruk som omfatter alle konsumenter av elektrisitet. I tilfeller der markedsprisen er høyere enn avtaleprisen vil staten motta inntekter fra differansekontrakten som kan føres videre til konsumentene.

Det foreslås at avtaleprisen settes til 0,80 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Differansekontrakten foreslås å vare i 40 år.

Element 3: Risiko- og gevinstdeling

Den tredje komponenten er en risiko- og gevinstdelingsmekanisme som gir prosjekteieren en laveste avkastning på sin investering. Ut over dette deles prosjektets avkastning i de beste utfallene mellom staten og konsumentene. Mekanismen aktiveres basert på resultatet av en markedsvurdering av prosjektet etter at kjernekraftverket er satt i drift. Dersom det viser seg at avkastningen i prosjektet har vært vesentlig bedre eller dårligere enn forventet, tilpasses vilkårene midlertidig for de statlige lånene og differansekontrakten. Et gulv respektive tak for avkastningen på egenkapital under konstruksjonsfasen avgjør om vilkårene skal gjøres mer lempelige eller strammes til. Risiko- og gevinstdelingsmekanismen er aktiv inntil verdien av egenkapital i prosjektet ligger mellom gulvet og taket. Deretter står prosjektet på egne ben med forventning om markedsbasert avkastning.

Kostnad uten subsidier

Uten subsidier legger utredningen til grunn en kostnad for strøm fra nye kjernekraftverk på 1,10 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh.

Konstruksjonskostnaden anslås til 80 296 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kW. Det er betydelig høyere enn tidligere svenske anslag, men noe lavere enn kostnaden i KHNPs vinnende anbud i Tsjekkia på 89 752 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kW.

Det amerikanske energidepartementets Liftoff-rapport² antyder en noe høyere kostnad for strøm fra kjernekraftverk med en slik konstruksjonskostnad, anslagsvis 1,25 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh.

En årsak til forskjellen kan være renten som er benyttet. Den svenske rapporten benytter en realrente på 7 prosent. En nylig utredning fra Fraunhofer ISE³ benyttet til sammenligning en realrente for ny kjernekraft på 7,8 prosent (9,6 prosent nominelt).

En vel så viktig forklaring er ulike driftskostnader. Den amerikanske rapporten antar driftskostnader på 0,37 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh, mens den svenske antar 0,20 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Det er en betydelig forskjell. I følge et oppslag i SvD Näringsliv i 2023 var produksjonskostnaden i svenske kjernekraftverk mellom 0,24 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. og 0,38 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. øre de to foregående årene⁴.

Både brensels- og avfallshåndteringskostnader er omtalt i den svenske utredningen. Brenselskostnadene er beregnet til 0,039 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh basert på historiske kostnader. En langsiktig avtale i dagens marked⁵ tilsvarer opp mot 0,085 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Dagens svenske reaktorer betaler ifølge utredningen mellom 0,045 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. og 0,086 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh for håndtering av radioaktivt avfall. Kostnaden har økt de senere årene etter nye beregninger. Det finnes ingen utredning av hva det vil koste å ta imot avfall fra nye reaktorer i Sverige. I mangel av konkrete beregninger, og basert på at kostnadene kan fordeles over 60 år, antas det i utredningen en kostnad for nye reaktorer på 0,031 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Det forutsettes da at det bygges et tilstrekkelig antallet reaktorer slik at kostnadene blir rimelige.

Stikkord: Sverige, differansekontrakt, subsidier, kjernekraft

Kilder

1: Finansiering och riskdelning vid investeringar i ny kärnkraft, besøkt 12. august 2024
2: Pathways to Commercial Liftoff: Advanced Nuclear, besøkt 27. januar 2024
3: Stromgestehungskosten Erneuerbare Energien, besøkt 12. august 2024
4: SVD Näringsliv, besøkt 27. januar 2024
5: Cameco: Uranium Price, besøkt 14. august 2024

• larsoy@munin.no