Differansekontrakter i ulike land

Dersom det kommer nok bud, vil det bli arrangert en auksjon for å avgjøre hvem som skal få bygge ut havvind i Sørlige Nordsjø II. Mange vil trolig sammenligne støtteprisen med havvind-prosjekter i andre land. Utfordringen med det er at støttevilkårene varierer betydelig. Ulik inflasjonsjustering er et viktig punkt, men det er også andre forskjeller som gjør at man risikerer å sammenligne epler og pærer.

I tabellen under oppsummeres hovedforskjellene. Det er flere ulikheter mellom landene enn det som gjengis her. Tidligere tildelinger i disse landene kan være gitt under helt andre støtteregimer.

2-sidige differansekontrakter (CfD) innebærer at staten kompenserer differansen mellom markedspris og avtalt støttepris samtidig som utbygger kompenserer staten dersom markedsprisen er høyest. Denne modellen ser ut til å vinne frem i Europa og er også foretrukket av EU-kommisjonen i nytt regelverk. Men også innenfor denne modellen er det ulikheter. Det gås imidlertid ikke nærmere inn på det i tabellen under. I 1-sidige kontrakter er det bare staten som betaler dersom støtteprisen overstiger markedsprisen.

Hovedkilde for tabellen under er en rapport (2023) fra Cambridge University, Energy Policy Research Group¹.

Stikkord: differansekontrakt, subsidier, havvind, vindkraft, fornybar

Kilder

1: Comparison of policy instruments in the development process of offshore wind power in North Sea countries, besøkt 27. februar 2024

• larsoy@munin.no