EUs tredje energimarkedspakke

Regjeringen formulerte hovedbegrunnelsen for norsk deltakelse slik²:

Innlemmelse av rettsaktene i den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen vil bidra til likere rammebetingelser og sikre norske aktører tilgang til det europeiske energimarkedet. Pakken forventes samlet sett å gi bedre forsyningssikkerhet, bedre integrering av fornybar energi og mer velfungerende og effektive markeder til nytte for både virksomheter og forbrukere i Norge og EU. Det vil også medføre tydeligere rollefordeling og bedre samarbeid mellom relevante organisasjoner og myndigheter.

For å sikre et godt internasjonalt samarbeid mellom reguleringsmyndigheter, og et effektivt tilsyn med grensekryssende infrastruktur og EUs indre energimarked, er det viktig at EØS/EFTAstatenes reguleringsmyndigheter deltar i ACER. Innlemmelse i EØS-avtalen av ACER-forordningen sikrer at den norske reguleringsmyndigheten, Norges vassdrags- og energidirektorat, kan delta fullt ut i ACER med de samme rettigheter og plikter som reguleringsmyndighetene i EU, med unntak av stemmerett.

(...) Gjennomføring av tredje energimarkedspakke bidrar til en styrket regulering av markedene for elektrisitet og naturgass nasjonalt og internasjonalt. Dette forventes å gi et mer velfungerende energimarked og en effektiv nettvirksomhet. Sluttkundenes stilling styrkes også. Det anses som positivt at pakken gjennomføres i norsk rett.

Behandling i Høyesterett

Nei til EU tok tilslutningen til tredje energimarkedspakke til retten. Vedtaket i Stortinget ble fattet med stemmene til Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og MDG, tilsammen 73 stemmer. 23 stemte imot. Nei til EU hevdet at pakken innebar avståelse av suverenitet i et omfang som krevde at vedtaket skulle vært fattet med hjemmel i en annen bestemmelse i Grunnloven som krever tre fjerdedels flertall i Stortinget.

Nei til EU anket saken helt til Høyesterett, og tapte³. Saken ble behandlet i plenum og var enstemmig.

Høyesterett kom til at myndigheten som ble avstått var "lite inngripende". Høyesteretts justitiarius oppsummerer noe av bakteppet for saken slik⁴:

Primæransvaret for energisektoren ligger fortsatt hos de nasjonale myndighetene.

ACER eller ESA har for eksempel IKKE myndighet til å treffe beslutninger om nye kabler eller kraftverk, eierskap eller tildeling av konsesjoner.

ACER eller ESA kan ikke forby Norge å innføre restriksjoner på eksport av kraft. Heller ikke strømprisene kan ACER eller ESA fastsette.

Det jeg har sagt nå om hvilke beslutninger som kan treffes, er Nei til EU enig i. Et hovedargument for organisasjonen er imidlertid at vedtaket fra ACER eller ESA indirekte kan ha stor betydning for blant annet strømprisene.

Høyesterett sier seg i dommen enig i at myndighetsoverføringen kan bidra til at markedet fungerer mer effektivt enn ellers. Men etter Høyesteretts syn er en eventuell priseffekt av dette marginal sett i lys av det som uansett følger av blant annet kapasiteten i utenlandskablene, det markedet Norge uansett er en del av, værforhold og pris på annen energi.

Rettsakter i tredje energimarkedspakke

Følgende direktiver og forordninger inngår i EUs tredje energimarkedspakke:

• Tredje elmarkedsdirektiv (2009/72/EF)
• Tredje gassmarkedsdirektiv (2009/73/EF)
• Forordning om opprettelsen av ACER (forordning (EF) nr. 713/2009)
• Elektrisitetsforordningen (forordning (EF) nr. 714/2009)
• Andre gasstransmisjonsforordning (forordning (EF) nr. 715/2009)
• Transparensforordningen om data i elektrisitetsmarkedene (kommisjonsforordning (EU) nr. 543/2013)
• Tre relaterte kommisjonsbeslutninger

Det er gjort en rekke tilpasninger i regelverket for Norge og de øvrige EFTA-landene. Blant tilpasningene er at det er EFTAs overvåkningsorgan (ESA) som ivaretar ACERs oppgaver overfor EFTA-landene. ESA ivaretar på samme måte EU-kommisjonens oppgaver når det gjelder å innhente opplysninger fra virksomheter, og bøtelegge dersom dersom informasjonen ikke utleveres, i medhold av enkelte bestemmelser i regelverket.

Lovendringer som følge av tredje energimarkedspakke

Da pakken ble gjort gjeldende for Norge, måtte noen lover endres. Dette er de viktigste endringene⁵:

• Endringer i naturgassloven og energiloven for å gjennomføre nye krav til uavhengig nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitet og gass (og uavhengig klageinstans for denne). Den uavhengige myndigheten ble opprettet som en avdeling i NVE kalt "Reguleringsmyndigheten for energi" (RME).
• Endringer som inkorporerer forordningene i norsk rett (som innebærer at forordningene gjelder i Norge).
• Endringer i energiloven knyttet til krav til eiermessig skille for transmisjon av elektrisk energi (transmisjonsnett) og sertifisering av operatør for transmisjonssystem.
• Endringer i naturgassloven knyttet til utpeking av systemoperatør, adgang til system for naturgass, eiermessig skille og sertifisering av systemoperatør i transmisjonsnett og selskapsmessig og funksjonelt skille.

I tillegg fant det sted endringer i forskrifter.

Kilder

1: Stortinget: Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken, besøkt 21. april 2024
2: Prop. 4 S (2017–2018), besøkt 21. april 2024
3: Høyesterett: ACER-saken - Stortinget handlet i samsvar med Grunnloven, besøkt 21. april 2024
4: Høyesterett: Muntlig presentasjon av ACER-saken, besøkt 21. april 2024
5: Prop. 4 S (2017–2018), besøkt 21. april 2024

• larsoy@munin.no