Bakgrunn

Kjernekraft i Sverige

Sverige fikk ny regjering i 2022. Samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene legger grunnlaget for bygging av nye kjernekraftverk¹. Der fremgår det blant annet:

Förutsättningarna för investeringar i kärnkraft ska stärkas genom särskilda statliga kreditgarantier uppgående till 400 miljarder kronor, med mer generösa villkor än dagens system. Avgränsningarna i dagens system med gröna kreditgarantier behöver ses över så att kreditgarantierna kan användas även för nybyggnation av kärnkraft.

Den svenske Riksdagen sluttet seg i mai 2024, med flertallspartienes stemmer, til regjeringens forslag om et langsiktig mål for kraftproduksjon på 300 TWh i 2045. Det er 130 TWh130 TWh tilsvarer 83 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). mer enn i 2022. Opposisjonen ønsket blant annet en raskere utbygging og delmål fra 2030².

Finansiering

I desember 2023 igangsatte den svenske regjeringen om utredning om innretning av subsidier, ut over kredittgarantiene som fremkommer av Tidö-avtalen.³.

De statliga kreditgarantier om högst 400 miljarder kronor för investeringar i ny kärnkraft som föreslogs i budgetpropositionen för 2024 och beslutades av riksdagen är i sig inte tillräckliga för att skapa lönsamhet i ett nytt kärnkraftsprojekt.

Utredningen tok til orde for tre lag med subsidier for ny kjernekraft: Flere hundre milliarder i statlige subsidierte lån, differansekontrakter og avkastningsgaranti for utbygger. Forslaget er nå til politisk behandling.

I februar 2024 presenterte Vattenfall hovedkonklusjonene i sin forstudie om mulig utbygging av ny kjernekraft ved Ringhals⁴. Selskapet arbeider videre med planene, men gjentar nødvendigheten av subsidier fra staten. En utbygging på 3-4 GW er nødvendig for å få til en holdbar økonomi. Det skyldes blant annet behovet for nytt lager for radioaktivt avfall. I et intervju med SvD Näringsliv uttaler Vattenfalls Desirée Comstedt at mer fornybar energi ikke er til hindre for ny kjernekraft, snarere tvert imot⁵:

- Man kan förenklat säge att om vi inte får till havsbaserat och landbaserat vind här och nu så kommer vi inte ha en efterfrågan på ny kärnkraft senare för då kommer industrin att ha flyttat någon annanstans där den kan få tillgång till fossilfri el till et konkurrenskraftig pris.

Polariserte meninger om kjernekraft

Den svenske befolkningen er delt i synet på om kjernekraft er en bærekraftig kraftkilde. Det viser den årlige meningsmålingen fra Novus i 2023⁶. Sammenlignet med fornybar energi mener klart færre at kjernekraft er bærekraftig. Samtidig er det klart flest som mener kjernekraft ikke er bærekraftig.

Oppdateringer

Desember 2022: Vattenfall avviser at de kan instrueres til å bygge kjernekraft, noe Tidö-avtalen åpner for. Selskapets direktør viser til at eierdirektivet pålegger selskapet å ta kommersielle beslutninger ut fra betraktninger om lønnsomhet⁷.
Juni 2023: Vattenfall startet tidligere en forstudie om bygging av små modulære reaktorer (SMR)Små modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering.. Energi- och näringsminister Ebba Bush (KD) mener fullskala (konvensjonelleBrukes gjerne om reaktorer av generasjon III eller III+. Det vil si kjent teknologi som er bygget ut i kommersiell sammenheng de siste tiår. Moderne konvensjonelle reaktorer er gjerne store (>1000 MW) og enten trykkvanns- eller kokvannsreaktorer.) kjernekraftverk er mer logisk å bygge først⁸.
August 2023: Klimat- och miljöminister Romina Pourmokhtari (L) sier at Sverige trenger ti reaktorer innen 2045⁹. Utspillet skytes ned av Energi- och näringsminister Ebba Bush (KD)¹⁰.
Oktober 2023: Energi- och näringsminister Ebba Bush (KD) truer med å endre måten Vattenfall styres på, dersom selskapet stanser planer om bygging av kjernekraft¹¹.
November 2023: Regjeringen lanserer sin färdplan for ny kjernekraft. Blant tiltakene er utredning av subsidier utover kredittgarantier og ansettelse av en kjernekraftsamordner. Den nye politikken skal "muliggjøre" 2 500 MW ny kjernekraft innen 2035 og en utbygging som "eksempelvis skulle kunne tilsvare ti ny storskala reaktorer innen 2045¹²". Aftonbladet har skrevet en lengre reportasje om hvordan regjeringen endret standpunkt, fra at kjernekraften skulle "stå på egne ben" (men med kredittgarantier) og frem til åpnngen for direkte subsidier i tillegg¹³.
Desember 2023: Den svenske Energimyndigheten publiserer oppdaterte langsiktige scenarioer. Her er anslaget for byggekostnader for ny kjernekraft satt til 55 204 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kW. Sensitivitetsanalysen viser at ti prosent lavere investeringskostnad gjør at nesten hele potensialet for ny kjernekraft (politisk definert til 10 GW) bygges ut. Ti prosent høyere investeringskostnad medfører ingen utbygging av ny kjernekraft da andre alternativer er billigere¹⁴.
Februar 2024: Vattenfall presenterer hovedfunn fra sin forstudie om ny kjernekraft ved Ringhals. Selskapet vil arbeide videre, men forutsetter statlige subsidier. Minimum 3-4 GW er nødvendig for holdbar økonomi i ny kjernekraft¹⁵.
Mars 2024: Det klimatpolitiske rådet (en del av det klimapolitiske rammeverket) legger frem sin vurdering av den nye regjeringens klimahandlingsplan. Etter rådets syn innebærer regjeringens plan at avhengigheten av fossil energi øker på kort sikt, at risikoen har økt fordi innsatsen skyves ut i tid og at næringslivets behov for økt elektrisitet på kort sikt risikerer å havne i skyggen. Den nye politikken hevdes å være kostnadseffektiv, men dette er ikke beregnet¹⁶.
Mai 2024: Montel skriver at Sveriges kärnkraftsamordnare Carl Berglöf anslår at bygging av ti storskala reaktorer i Sverige vil koste 1 004 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Beløpet er trolig uten finansieringskostnader ettersom man ennå ikke vet hvordan Sverige skal finansiere ny kjernekraft. Berglöfs mål er at det skal være mulig å levere inn søknader om bygging iløpet av 2025 og at søknadene skal være behandlet innen 2026. Han uttrykker skepsis til om subsidiering med differansekontrakterContract for Difference (CfD) på engelsk. Måte å støtte kraftutbygging på hvor staten dekker differansen mellom markedspris og en referansepris. Mange ulike utforminger, med ensidig og tosidig som hovedtyper. vil kunne bidra med tilstrekkelig risikoavlastning for utbyggerne¹⁷.
Juni 2024: Eierne av de svenske kjernekraftverkene Ringhals og Forsmark varsler at de går videre med planer om å levetidsforlenge sine kjernekraftverk i 20 år. Kostnaden er beregnet til mellom 40 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. og 50 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. kroner¹⁸.
August 2024: En svensk statlig utredning foreslår tre lag med subsidier for ny kjernekraft: Flere hundre milliarder i statlige subsidierte lån, differansekontrakter og avkastningsgaranti for utbygger. Byggekostnader anslås til 80 296 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kW. Avtaleprisen i differansekontrakten foreslås til 0,80 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh¹⁹.
September 2024: Sveriges statsminister uttaler at byggingen av nye kjernekraftverk skal påbegynnes innen neste valg i september 2026²⁰.

Se også

Kilder