Artikkel

Større turbiner senker prisen på flytende havvind

31. mai 2024

Norge rår over store områder som er velegnet for flytende havvind og som passer godt inn i det norske kraftsystemet. Spørsmålet er hva det koster å bygge ut.

15. mai kåret¹ den franske regjeringen vinneren av verdens første auksjon for flytende havvind. Påstander om kostnader for flytende havvind på 2-3 kroner per kWh har ikke vært uvanlige. Derfor vakte det stor oppsikt at differansekontrakten ble tildelt med støttepris på 0,99 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh.

Men det var ikke det laveste budet.

Samme dag som tildelingen ble kjent, advarte Equinor om at kostnadene for flytende havvind ville falle saktere enn ventet. Til Montel² uttalte en representant for selskapet at:

- Tidligere forventet vi at kostnadene for flytende og bunnfast havvind ville konvergere innen 2035, da vi trodde det ville være installert 1 GW med flytende havvindkapasitet i verden. Men nå forventer vi at dette vil skje i 2040, om ikke senere.

Equinor begrunnet sin pessimisme med at turbinleverandørene er opptatt med å produsere 15 MW-turbiner, fremfor å utvikle 20 MW-turbiner som trengs innen flytende havvind.

Grundige prosesser før utlysning

Det franske havvindområdet, Bretagne Sud³ på 250 MW, har vært i prosess siden 2020, med blant annet kartlegginger, offentlige høringer, makredsdialog, prekvalifisering og auksjon.

Kartlegging av vindforhold, havbunn, miljø med mer ble foretatt av myndighetene før auksjonen. Det bidro til å redusere risiko for utbyggerne, og kan ha ført til lavere bud i auksjonen.

I tråd med nye prosedyrer for raskere og enklere saksbehandling, ble markedsdialog med aktuelle utbyggere startet opp samtidig som de offentlige høringene om utbyggingen pågikk. Dialogen pågikk i 2022, og endelige konkurransevilkår ble publisert i juni 2023. Budene ble levert inn i oktober 2023.

Vindparken forventes å levere kraft fra 2031.

Bekymring for lave bud

Etter at budene ble levert inn, ble det imidlertid stille.

Avisen Les Echos omtalte, før vinneren ble kåret, at budgiveren med det laveste budet hadde trukket seg⁴. Også andre bud ble i følge avisens kilder underlagt en særskilt prosedyre fra myndighetene for å ettergå uventet lave bud.

I følge avisen var frykten at lisensen skulle bli levert tilbake igjen dersom budene ble for lave og kostnadene senere økte på.

I følge Montel var leverandørindustrien bekymret for at signalene om lave priser innbar større turbiner og import fra lavkostland (trolig Kina)⁵.

Hva var laveste bud?

Den franske energimyndigheten CRE har etter kåringen publisert⁶ en sladdet versjon av sin vurdering av budene. Her fremgår det blant annet at Equinor var blant budgiverne.

Av vurderingen fremgår det, som ventet, at vinnerkonsortiet Pennavel (BayWa re og Elicio) planlegger å bruke store turbiner, i størrelsesorden opptil 24,5 MW (inkludert "boost"). Ytterligere en budgiver åpnet for så store turbiner, mens de øvrlige la seg på 20-21 MW. Erklæringer fra turbinprodusentene var vedlagt søknadene. Vinneren har imidlertid lagt inn en opsjon for utvikling av parken med noe mindre turbiner dersom teknologien ikke blir tilgjengelig som planlagt.

Budgiverne opererte med en internrente på investeringen på mellom 7,6 og 10,95 prosent. En av budgiverne benyttet kun egenkapital, mens de øvrige baserte seg på varierende grad av lånefinansiering.

Basert på de tildelte poengene i CREs rapport, har konsulentselskapet Wood MacKenzie regnet seg frem til⁷ at vinnerbudet var så lavt som 0,80 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Men denne budgiveren trakk seg altså før kontrakten ble signert. Wood MacKenzie konstaterer at tildelingen innebærer at racet mot stadig større turbiner fortsetter.

Det har vært mye diskutert om man burde sette strek ved dagens størrelser, og bygge ut verdikjeden knyttet til disse. Større turbiner påvirker alt fra fundamenter, serviceskip, havner med mer. Det er kjent at ihvertfall kinsesiske turbinprodusenter fortsetter utviklingen av større turbiner.

Hvem leverte det laveste budet?

Det er ikke kjent hvem som leverte inn det laveste budet. Equinors uttalelser nevnt over kan tyde på at det var en annen aktør. Men enkelte franske medier spekulerer i at det var nettopp Equinor⁸:

Selv om ingen navn har blitt offisielt bekreftet, peker alle rykter i retning Equinor, den norske havvindgiganten som også leder "Northern Lights" kabonlagringsprosjektet.

Stikkord: differansekontrakt, flytende havvind, Frankrike, Equinor

Kilder