Artikkel

Hva med Kina?

9. mai 2024

En av de aller vanligste innvendingene mot klimatiltak i Norge er kinesiske utslipp av klimagasser. Mens utslippene faller raskt i avanserte økonomier, så stiger de fortsatt i Kina. Men det kan være i ferd med å endre seg.

Kinas utslipp har økt

Utslippene av klimagasser har historisk sett vært lave i Kina. Men etter en periode med raskt industrialisering, har utslippene kommet opp på et høyt nivå og passerte nylig Norges utslipp regnet per innbygger.

Kinesisk elektrisitetsproduksjon

Det er særlig byggingen av kullkraftverk i Kina som vekker reaksjoner. Selv om Kina fortsatt bygger kullkraftverk, bygges det ut fornybar energi i et mye høyere tempo. I første kvartal 2024 ble 69,4 GW69,4 GW tilsvarer 1,7 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny kraftproduksjon koblet til kraftnettet1, hvorav:

  • Solkraft: 45,7 GW
  • Vindkraft: 15,5 GW
  • Termisk kraft (primært kull): 6,4 GW
  • Vannkraft: 1,8 GW

Kina bygger også kjernekraft, omtrent i et tempo slik at andelen av samlet kraftproduksjon opprettholdes, men ingen ny kapasitet ble koblet til nettet i denne perioden. Tempoet i utbyggingen av sol- og vindkraft er 40 prosent høyere enn i 2023.

Det er altså liten tvil om at sol og vind dekker en økt del av Kinas samlede elektrisitetsproduksjonen, og at tempoet i denne omleggingen ligger an til å øke kraftig de nærmeste årene:

Utfordringen er imidlertid at kraftforbruket øker samtidig, slik at kull fortsatt har vært nødvendig for å dekke økende forbruk:

Spørsmålet er om dette kan være ferd med å snu. S&P Global pekte i 2023 på at bruken av kinesiske kullkraftverk er fallende2. Klimagassutslipp kan altså gå ned på tross av at det bygges flere kullkraftverk, dersom en tar i betraktning at gamle kraftverk stenges og at kullkraftverkene brukes mindre.

Hannah Ritchie lanserer Kinas styringsmodell som en mulig forklaring på hvorfor det bygges flere kullkraftverk enn det er behov for3. Lokale myndigheter, som nå er ansvarlige for å godkjenne nye kraftverk, bedømmes på evnen til å skape økonomisk aktivitet. Det har gitt seg utslag i overinvesteringer, også på energifeltet.

Ny energilov

Nytt lovverk som regulerer energisektoren er under utarbeidelse. Arbeidet startet opp i 2005 (!), men har vært gjenstand for intens lobbyisme.

I følge en oppsummering fra CarbonBrief4, forplikter lovforslaget myndighetene til å etablere mekanismer for å promotere og prioritere bruk av grønn energi, det være seg fornybar energi og andre former for lavkarbon energi.

I det kortere perspektivet, tar kinesiske myndigheter sikte på at karbonintensitetenForholdet mellom utslipp av klimagasser og bruttonasjonalprodukt. (snl.no) skal falle med 3,9 prosent i 2024. Det er ikke tilstrekkelig til å hente inn etterslepet i Kinas mål for karbonintensitet. Myndighetene oppfordrer til å være "realistiske, ikke bremse grønn omstilling, men ikke for idealistiske og fremfor alt garantere energiforsyningen".

Økte utslipp av klimagasser i 2023 har bidratt sterkt til at Kina har kommet på etterskudd. En viktig årsak til økningen i 2023 var tørke som medførte rekordlav kraftproduksjon i vankraftverkene og tilsvarende økning i bruken av kull. Det er imidlertid ventet at dette vil justere seg tilbake i 20245.

Når kan Kinas utslipp begynne å falle?

Det store spørsmålet er når Kinas utslipp passerer toppen, og begynner å falle.

DNV utga nylig en oppdatert rapport om energiomstillingen i Kina6. Som mange andre peker de på at Kinas energiomstilling skjer på egne premisser, i pragmatisk tempo og med stor oppmerksomhet rettet mot energisikkerhet. Kull og fornybar energi produseres i Kina, mens olje og gass må importeres.

Oppsummert spår DNV mindre økninger i kullforbruket de neste par årene, etterfulgt av et fall på en tredel frem mot 2040. Fornybar energi vil bli bygget ut i høyt tempo og kjernekraft i takt med en noenlunde stabil andel av kraftforsyningen.

En av Kinas FN-forpliktelser er at klimagassutslippene skal nå toppen innen 2030. DNV finner det nå mest sannynlig at toppen vil nås innen 2026.

Kina skal være karbonnøytral innen 2060. Utviklingen er nær den målsetningen, ifølge DNV, men det trengs større innsats på enkelte områder.

Stikkord: Kina, fornybar, kull, klima

Kilder

1: Lauri Myllyvirta på X, besøkt 9. mai 2024
2: S&P: China’s record coal capacity approvals in 2022: Will carbon targets still be met?, besøkt 9. mai 2024
3: China is building more coal plants but might burn less coal, besøkt 9. mai 2024
4: CB: China Briefing 2 May: Energy Law draft; 3.9% carbon intensity target; Guangdong floods, besøkt 9. mai 2024
5: CB: Analysis: Record drop in China’s CO2 emissions needed to meet 2025 target, besøkt 9. mai 2024
6: DNV: China’s energy transition outlook, besøkt 9. mai 2024