Artikkel

Kjernekraft i Kina bremset opp

29. mars 2024

Kina er det eneste landet i verden i dag med en betydelig utbygging av kjernekraft. En rekke kjernekraftverk er satt i drift de siste årene, og et tyve-talls nye er under bygging¹. Kina forsøker å kjøpe opp store deler av verdens fremtidige leveranser av uran, til bekymring for vestlige aktører². Kjernekraft har likevel en beskjeden plass i kinensisk kraftproduksjon. I dag leverer kjernekraftverkene fem prosent av strømmen i Kina. Til sammenligning tilsvarer havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II ca. 4,5 prosent av strømproduksjonen i Norge i normalår. Andelen kjernekraft i Kina vil trolig ikke øke mye de kommende årene.

Når ikke målene

Tabellen under oppsummerer kinesiske mål og ulike anslag for utbygging av kjernekraft. Kina nådde ikke målene i den 12. femårsplanen, verken for ferdigstilte eller startede byggeprosjekter i 2020. Målet for 2025, i den 13. femårsplanen, ser også ut til å være klart utenfor rekkevidde. Noen av de mest offenive prognosene for 2030, på opp mot 200 GW, er i dag helt urealistiske. Trolig vil fasit i 2030 være rundt 85 GW85 GW tilsvarer 2,1 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Også det internasjonale energibyrået (IEA) har nedjustert sine anslag vesentlig de senere årene.

Årsaker til oppbremsingen

I en artikkel fra 2017 ses det nærmere på oppbremsingen i Kinas utbygging av kjernekraft³.

Prognosene på 200 GW kapasitet innen 2030, ikke uvanlige for bare noen få år siden, virker nå veldig lite realistisk. (...) Det er rimelig å anta et program på fire til fem enheter per år etter 2020. Dette betyr en kjernekraftkapasitet på bare 100 GW eller så innen 2030, godt under tidligere forventninger.

I dag virker også 100 GW innen 2030 lite realistisk. Følgende årsaker til oppbremsingen trekkes frem i artikkelen:

Problemer med generasjon III/III+ reaktorer som AP1000 og EPR.
Begrenset behov for mer strøm i noen områder, når en også tar hensyn til store utbyggingsplaner for sol, vind og vann.
Fukushima-utlykken og redusert Sør-Koreansk interesse for kjernekraft [i 2017].
Dårlig prosjektøkonomi og fallende lønnsomhet. Manglende kapasitet til å ta imot og/eller frakte strømmen gjør det vanskelig for kjernekraftverkene å være tilstrekkelig mye i drift til å kunne betjene gjelden.
Avregulering av strømmarkedet skaper problemer for kjernekraftverkene. Kjernekraftverkene må kanskje være fleksible og produsere ved behov. Variabel strømproduksjon er ikke ønskelig, verken fra et teknisk eller økonomisk synspunkt.
Protester fra innbyggere.

Interessen går i bølger

Selv i Kina går entusiasmen for kjernekraft i bølger. Ambisjonene har tatt seg noe opp igjen i etterkant av priskrisen som fulgte Russlands angrep på Ukraina. Krisen ble følt over hele verden og har satt energisikkerhet høyere på dagsorden. Kina vil trolig ikke kunne bli selvforsynt med brensel til kjernekraftverkene, men kan foretrekke en slik sårbarhet fremfor import av olje og gass. Et økt anslag på seks til åtte nye kjernekraftverk årlig er mer enn anslaget i 2017, men fortsatt vesentlig mindre enn ambisjonene for ti til femten år siden.

Selv om seks til åtte nye kjernekraftverk årlig er mye sett fra Europa og Nord-Amerika, er det ikke nok til vesentlig å øke andelen kjernekraft i Kinas elektrisitetsnett. Der kjernekraft henger etter, ligger utbyggingen av fornybar energi an til å nå 2030-målene allerede i 2025⁴. Og selv om gamle forurensende kullkraftverk legges ned, bygges det stadig nye og mer effektive kullverk. I dag ser det derfor ikke ut til at kjernekraftens andel i Kina vil overstige ti prosent de nærmeste tiårene. Det betyr at Kina, på tross av at landet er verdens mest offensive innen kjernekraft, trolig aldri vil komme opp blant de 20 landene i verden med største andel kjernekraft per i dag.

Oversikt over planer og anslag for kjernekraft i Kina

Tall i parentes i tabellen under gjelder kapasitet under utbygging. Prosent gjelder andel av produksjon, ikke andel av kapasitet.

Anslag / plan	2020	2025	2030	2035	2040	2050	2060
China National Nuclear Company (1996)⁵						150 GW
Medium and Long-term Nuclear Power Development Plan (2006)⁶	40 GW
Chinese Academy of Engineering (2011)⁷			200 GW			400 GW
12. femårsplan (2011-15)⁸	58 GW (+30)
Medium and Long-term Nuclear Power Development Plan (2016)⁹			120-150 GW
13. femårsplan (2016-20)¹⁰ (2030/50 utkast?¹¹)	58 GW		150 GW			350 GW
14. femårsplan (2021-25)¹²		70 GW
Chinese Nuclear Society (2023)¹³				150 GW 10 %
China Nuclear Energy Association (2023)¹⁴				150 GW 10 %			400 GW 18 %
Faktisk	52 GW (+21) 5 %¹⁵
Prognose (eksisterende pluss påbgynt 6 år tidligere til 2030¹⁶, deretter pluss 6-8 a 1 200 MW årlig)¹⁷		58 GW 5 %	85 GW	127 GW 8 %	169 GW	253 GW	337 GW 15 %
IEA World Energy Outlook 2018 (scenario NPS)		89 GW 7 %	115 GW 8 %	136 GW 9 %	148 GW 9 %
IEA World Energy Outlook 2023 (scenario APS) (GW beregnet basert på produksjon)			84 GW 6 %			188 GW 8 %

Stikkord: kjernekraft, Kina

Kilder