Artikkel

Hva er det med Tyskland?

20. april 2024

Det går nedenom og hjem med Tyskland, sies det. Landet blir avindustrialisert. Og det skal ha pågått lenge. En ting er at de satset på russisk gass. Enda verre er Energiewende, hevdes det. Men hvordan gå det egentlig med Tyskland? Og hva er egentlig Tysklands problemer?

Det er ingen tvil om at det er økonomiske problemer i Tyskland. Veksten har stoppet opp og ventes i år å bli enda lavere enn i Norge. - Dramatisk ille, sier den tyske økonomiminister Habeck etter at vekstanslagene for 2024 ble kuttet¹.

Energiewende

Tysklands store energiomstilling, bort fra kull og kjernkraft, via gass, til sol, vind, vann og geoterimisk, kalles Energiewende. Omstillingen favner både utfasingen av kjernekraft, et resultat av en folkebevegelse i Tyskland², og innsatsen for å nå klimamålene. Kritikere mener målene er motstridende og at omleggingen unødvendig kostbar. Blant målene er³:

Redusere utslipp av klimagasser med 65 prosent fra 1990 til 2030.
Netto null utslipp av klimagasser innen 2045.
Fornybar energi skal utgjør 60 prosent av all energikonsum innen 2050.
Fornybar energi skal utgjør 80 prosent av all elektrisitetskonsum innen 2050.
Redusere primærenergibruken i 2008 med 20 prosent innen 2020.
Redusere primærenergibruken i 2008 med 50 prosent innen 2050.
Fase ut kjernekraft innen 2022.

Fullskala-angrepet på Ukraina

Europas energiutfordringer henger tett sammen med Russlands fullskala-angrep på Ukraina i 2022.

Før angrepet, unnlot Russland å fylle opp Europas gasslagre som avtalt. Trolig var hensikten å tvinge Europa til å fortsette å kjøpe russisk gass, samt å ha et pressmiddel mot europeiske mottiltak. Planen slo feil. Europa kuttet betydelig i kjøpene. Både som en reaksjon på angrepet og fordi man ikke lenger ønsket å være avhengig av Russland.

Fraværet av russisk gass rammet begge de største økonomiene i EU hardt. Tyskland fordi russisk gass var sentralt i overgangsfasen mellom teknologier. Frankrike fordi landet samtidig hadde store problemer med sine kjernekraftverk⁴. Tyskland valgte å skyve på utfasingen av de siste kjernekraftene. Frankrike, lenge en av Europas store strømeksportører, måtte på sin side importere store mengder strøm fra Tyskland og Storbritannia, og opplevde de høyeste strømprisene av de to store landene under strømpriskrisen:

På toppen av det hele ble Europa rammet av tørke, så strøm fra vannkraftverkene uteble også. Men noe gikk heldigvis også Tyskland, Frankrike og resten av Europas vei:

Milde vintre gjorde at gassbehovet ble mindre enn vanlig.
Innbyggere og næringsliv responderte på oppfordringene til å spare energi etter angrepet.
Et krafttak fra myndigheter og industri bidro til å øke importkapasiteten for gass transportert på skip (LNG).
Betydelig økt eksportkapasitet for gass transport på skip fra USA og Qatar var rett rundt hjørnet.
Utbyggingen av fornybar energi, som var i ferd med å ta av, skjøt fart for alvor.

Bidrag kom også fra Norge, som kunne øke gasseksporten gjennom rør noe. I sum bidro dette til at gassprisen (LNG) i Europa falt tilbake:

Selv om de ekstreme pristoppene er borte, har energiprisene stabilisert seg på et noe høyere nivå enn før 2022. Industrien i Tyskland har dermed blitt utsatt for minst tre store påvirkninger:

Energiewende fra tidlig på 2010-tallet.
Et prissjokk som direkte konsekvens av angrepet på Ukraina.
Et noe høyere prisnivå etter angrepet.

Blir Tyskland avindustrialisert?

Det kan diskuteres hvor viktig det er å opprettholde en stor andel industri. De fleste land, som Norge, har hatt en betydelig vekst i levestandard samtidig som industriens andel av økonomien har falt jevnt og trutt. Men det kan ihvertfall enkelt konkluderes med at få land har hatt så stor suksess med å holde på sin industri på 2000-tallet, gjennom Energiewende, som Tyskland:

Italia har også opprettholdt en høyere andel industri. Italia hadde mye mindre kjernekraft enn Tyskland, men faset denne ut allerede i 1990 etter en folkeavstemming. Omtrent samtidig som Frankrike satt i drift sitt siste kjernekraftverk som ledd i den store utbyggingen etter oljekrisen på 70-tallet. Det er vanskelig å se at noe av dette skal ha hatt direkte betydning for landenes industriutvikling.

Hva så med prissjokket? Det er liten tvil om at prissjokket har fått konsekvenser. Det gjelder selvsagt særlig den mest energiintensive industrien. Når Tyskland har blitt mer rammet av dette enn mange andre land, skyldes det naturlig nok, som det fremgår av figuren over, at mye av denne type industi forsvant fra de andre europeiske landene for lenge siden.

Men også andre rammes. Frankrike har også sett tilbakegang, men mindre i omfanget, og har berget seg på grunn av sin spesialitet; såpe, parfyme og rengjøringsmidler, ifølge Les Echos⁵. Men også her står utfordringene i kø ettersom Électricité de France (EDF) fremover forventer å få betalt for kjernekraften hva det faktisk koster å produsere den.

Kortvarige sjokk fører ofte til at bedrifter med marginal lønnsomhet forsvinner. Bedrifter med god lønnsomhet kommer seg imidlertid greit videre. Dette er en del av den vanlige utskiftning av bedrifter i en markedsøkonomi. Mindre lønnsomme bedrifter oppløses eller flytter, mens kapital og arbeidskraft trekker mot mer lønnsomme virksomheter. Dermed stiger verdiskapingen og velferden i samfunnet. Det er som regel bare problematisk hvis det skjer for fort, slik at omstillingen blir vanskelig for folk.

Hva er så Tysklands langsiktige problemer?

Både OECD og IMF vurderer jevnlig status og utfordringer i landenes økonomi. Her er noen hovedpunkter vurderingen av Tyskland fra OECD (november 2023)⁶.

Utviklingen på kort sikt:

Høye renter trekker aktivitet innenlands og eksport ned på kort sikt.
Digitalisering, fornybar energi vil gradvis trekke aktiviteten opp.
Eksporten vil gradvis ta seg opp når den globale etterspørselen tar seg opp igjen.

Om industri skrives det:

Investeringer i næringslivet har økt kraftig siden januar, på tross av høye renter og lave forventninger, men eksporten falt. Sterk nedgang i energiintensive næringer ble delvis oppveid av annen industri gjennom bedringer i forsyningskjeder og store ordrereserver.
Det er nedsiderisiko knyttet til geopolitiske spenninger som igjen kan forstyrre forsyningslinjene for energi og verdikjeder.
Politisk usikkerhet om energiomstillingen kan trekke ned investeringer og privat konsum.
En sterkere økonomisk oppgang i Kina kan signifikant forbedre utsiktene.

Utviklingen på lengre sikt:

En aldrende befolkning vil veie tyngre på tyske budsjetter fremover.
Bedre planlegging av infrastruktur, forbedring av søknadsprosesser og gjennomføringskapasitet, særlig på kommunalt nivå, er nødvendig for å akselerere energiomstillingen og digitaliseringen.
Mangelen på kvalifisert arbeidskraft må adresseres, blant annet ved å få flere kvinner, eldre og innvandrere kvalifiserte og i jobb. Skattevilkår for ektepar bør omlegges for å fremme kvinners arbeidsdeltakelse.
Styrket kvalitet og tilgang på utdanning for de minste barna er nøkkelen for økonomisk vekst og reduserte forskjeller.
Offentlig pengebruk bør effektiviseres, særlig bør miljøskadelige subsidier og skattefritak reduseres til fordel for offentlige investeringer.

I et notat⁷ om anbefalte reformer, gjentas rådene om mindre byråkrati, raskere søknadsbehandling, få flere i arbeid, økt digitalisering, samt sterkere satsing på utdanning og kompetansepolitikk. Om klima og energi påpekes behovet for å akselerere utbyggingen av fornybar energi. Blant annet anbefales klarere utslippsmål, kutt i miljøskadelige subsidier og skattefritak, bedre målretting av støtteordninger (gjennom bedre digitale løsninger), strømlinjeforme behandling av søknader om bygging av sol- og vindkraft, samt innføre tidsdifferensiert nettleie.

IMF peker i en artikkel⁸ (mars 2024) på at Tysklands problemer er helt andre enn den populære oppfatningen:

Bredere analyser av Tysklands internasjonale konkurranseevne tegner et tilsvarende bilde av gjeninnhenting: Tysklands terms-of-trade (en indeks for eksportpriser relative til importpriser) har returnert til nivåene før energisjokket. Og Tysklands handelsoverskudd på 4,3 prosent av BNP i fjor er lavere enn de voldsomt høye overskuddene før pandemien, men fortsatt høyere enn gjennomsnittet de siste to tiårene - og vil trolig øke videre i år.

IMF peker på at industrien har tilpasset seg, blant annet ved å bevege seg over i mer lønnsomme produkter slik at verdiskapingen opprettholdes selv om produksjonen har falt:

I stedet peker forfatterne på mange av de samme strukturelle utfordringene som OECD. En av de største er demografiske endringer:

IMF anbefaler reformer som får flere kvinner i arbeid og bedre tilgang på barnehager. Immigrasjon kan være en løsning, men her er utsikten usikker.

Et annet problem er mangel på offentlige investeringer i infrastruktur:

Igjen pekes på det kommunene og søknadsbehandling. IMF anbefaler lettelser i de strenge begrensningene for offentlig gjeld. Byråkratiet må reduseres, saksbehandlingstider kortes ned. Det er også et stort behov for digitalisering.

Også Kiel-instituttet peker på de strukturelle utfordringene i sin vurdering av tysk økonomi⁹. Fitch Ratings¹⁰ er mer optimistisk på kort sikt, og peker også på mangel på arbeidskraft som den største utfordringen. Den felles vurderingen fra de fem ledende tyske økonomiske instituttene peker på både sykliske (blant annet energipriser) og strukturelle problemer¹¹ når de nedjusterer sine anslag for 2024.

Hvordan er utsikten på kort sikt?

Tysklands langsiktige utvikling vil avhenge av om tyske politikere tar tak i de strukturelle utfordringene OECD, IMF og flere andre peker på. På kort sikt er det imidlertid lys i enden av tunnelen:

IMF spår at veksten i 2025 tar seg opp til 1,3 og 1,5 prosent i 2025 og 2026¹².
Tysk industri vil dra nytte av ny vekst i Kina. Tyskland er ett av få europeiske land med en vesentlig eksport til Kina, med de utfordringer det medfører¹³. Den svake utviklinge i Kina etter pandemien, samt Inflation Reduction Act (IRA) i USA, har skapt vel så store utfordringer for tysk industri.
Stemningen i tysk industri blir gradvis mindre negativ, selv i den energiintensive kjemiske industrien¹⁴.
Tyskland har omfattende planer for å støtte industrien gjennom omstillingen¹⁵.

Er tyskerne lei av Energiewende?

Det finnes naturlig nok ulike syn på om energiomstillingen skal fortsette også i Tyskland. Kritiske røster finnes, både i politikken og i næringslivet, og særlig i den energiintensive delen av næringslivet. Fremveksten av ytterliggående partier tolkes ofte som et tegn på motstand mot omstillingen. I en nylig internasjonal meningsmåling¹⁶ er det en større andel i Tyskland enn i andre store EU-land som vil reversere. Men det er samtidig langt flere som ønsker å fortsette, og også langt flere som ønsker at energiomstillingen skal gå enda lenger:

Tyskland er så langt i rute når det gjelder hovedmålene i Energiewende. Kjernekraften er faset ut, men noe senere på grunn strømpriskrisen. Og landet er i rute til å nå sine mål om 65 prosent kutt i utslipp av klimagasser innen 2030¹⁷.

Stikkord: Tyskland, Frankrike, energiewende, energiomstilling, industri, kjernekraft, klima, fornybar

Kilder