Fransk modell for strømmarkedet

Bør Norge organisere strømmarkedet etter fransk modell? Det hevdes av og til at Frankrike har fastpris på strøm og at Norge derfor bør innføre denne modellen. Under ses det nærmere på det franske strømmarkedet.

Både marked og stat om hverandre

I det franske strømmarkedet finnes både statsdirigerte priser og markedspriser på samme tid. Vanlige forbrukere og de minste bedriftene kan velge mellom disse på samme måte som vi velger strømleverandør i Norge. For industrikunder er det en begrenset mengde kraft (100 TWh) som selges til statlig fastsatt pris. Systemet med statsdirigert pris til forbrukerne kalles TRV. Systemet med salg av en begrenset mengde statlig priset kraft til industrikunder kalles ARENH.

Denne figuren fra den franske riksrevisjonen viser hvordan ordningene dels støtter opp om, dels motvirker, sentrale mål for det franske energimarkedet¹:

TRV- og ARENH-ordningene gir ikke tilstrekkelige insentiver til å sikre at det er nok effekt tilgjengelig, for eksempel om vinteren. Frankrike benytter derfor et såkalt kapasitetsmarked i tillegg. Bygging av nye kraftverk støttes dessuten med differansekontrakter.

Pris til forbrukere og de minste bedriftene

TRV-prisen fastsettes av den franske regjeringen to ganger i året. Prisen settes blant annet ut fra produksjonskostnader. I prislistene, for de som velger den statlig fastsatte prisen, inngår nettleie, skatter og avgifter i tillegg til selve strømrpisen. Prisen i prislisteene blir derfor sammenlignbar med totale strømutgifter per kWh for norske husholdningskunder når alle kostnader er tatt med.

Fra 1. februar 2024 er den regulerte prisen, såkalt "Tarif Bleu" fra EDF 2,88 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. I tillegg kommer et månedlig fastledd som varierer med effekten. Det finnes også varianter med ulik pris gjennom dagen, men prisnivået er det samme.

Kilde: EDF

Under strømpriskrisen besluttet franske myndigheter å redusere avgiftene og skjerme forbrukere for prisøkningen gjennom å holde den statsdirigerte prisen lavere enn den ellers ville vært. Dette hadde i praksis en lignende, men ikke like sterk, effekt for forbrukerne som den norske strømstøtten. Under normale omstendigheter velger en del franske husholdninger heller markedspris.

Pris til industri og næringsliv

ARENH-prisen fastettes jevnlig av franske myndigheter. Den skal i prinsippet gjenspeile økonomien i EDFs kjernekraftverk bygget frem til 90-tallet. EDF pålegges å selge 100 TWh for denne prisen til strømsalgselskaper som igjen videreselger til industri og næringsliv. Siden EDF selv er aktive i dette markedet, sørger et sinnrikt system for at EDF ikke vet hvem som kjøper hvor mye². På denne måte skapes en viss konkurranse i salgsleddet. Dersom selskapene ønsker å kjøpe mer enn 100 TWh, blir kjøpene avkortet. Strømsalgselskapene kan også handle i markedet, dersom prisene der er lavere.

For tiden er ARENH-prisen på 0,48 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Etter EDFs syn (og franske myndigheter) dekker dette ikke produksjonskostnadene ved eksisterende kjernekraftverk i dag. For kundene har det skapt stor uforutsigbarhet hvor mye som kan kjøpes til denne prisen og hvor mye som må kjøpes i markedet på grunn av avkorting.

Under strømpriskrisen økte franske myndigheter volumet av kraft som EDF ble pålagt å selge til ARENH-pris. I følge IEAs rapport om elektrisitetsmarkedet gikk kostnadene for fransk kraftkrevende industri litt ned, men var fortsatt høyere enn i Norge³.

Myndighetenes pålegg til EDF om å selge mer kraft til statlig fastsatt pris under strømpriskrisen, sammen med kraftig fall i produksjon på grunn tekniske problemer med franske reaktorer, medførte store underskudd og nasjonalisering for EDF. Regningen for deler av strømstøtten til fransk næringsliv og franske forbrukere endte dermed opp som gjeld i EDF.

Frankrike går selv bort fra ARENH-systemet

Fra 2026 går Frankrike bort fra hele ARENH-systemet. Det har vært en lang diskusjon om hva som skal komme i stedet.

• EU-kommisjonen har ønsket et mest mulig normalt kraftmarked.
• Den franske regjeringen har ønsket å subsidiere de nedbetalte kjernekraftverkene med differansekontrakter.
• Den tyske regjeringen har vært skeptisk til å subsidiere gamle kraftverk fordi det vil skape ulike konkurransebetingelser for industrien.
• EDF selv har ikke ønsket en løsning med differansekontrakter.

Spørsmålet om hva kjernekraften egentlig koster å produsere har lenge vært omstridt, og ble i denne prosessen satt på spissen. CRE (franske NVE) fikk i oppdrag å kartlegge fremtidig kostnader fra eksisterende kjernekraftverk i samråd med EDF. Under fremgår CREs konklusjoner og EDFs opprinnelige syn i følge franske medieoppslag⁴.

Kostnadene skal omfatte alle driftskostnader, vedlikehold og levetidsforlengelser i eksisterende anlegg (som vil inkludere Flamanville 3 når dette står ferdig), men ikke nye kjernekraftverk som nå utvikles (EPR2) og planlegges bygget⁵. Det nye kjernekraftverket Flamanville 3 vil trolig ha en viss, men begrenset, påvirkning på tallene da Flamanville 3 vil ha 1,6 GW kapasitet sammenlignet med 61,4 GW kapasitet i de gamle kjernekraftverkene.

Den franske regjeringen fikk til slutt gehør i EU og i Tyskland i oktober 2023⁶. Det ble åpnet for å benytte differansekontrakter for å subsidiere nedbetalte kjernekraftverk dersom markedsprisen ikke blir høy nok til å sikre lønnsomhet.

I november 2023 ble imidlertid den franske regjeringen og EDF enige om å ikke benytte differansekontrakter likevel. I stedet har EDF og regjeringen blitt enige om en "målpris" for franske kjernekraft på 0,80 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Denne prisen skal dekke produksjonskostnaden nevnt over, nedbetaling av selskapets gjeld, samt investeringer i nye kjernekraftverk (ut over subisidier Macron har lovet over statsbudsjettet⁷). Dersom markedsprisen blir høyere enn målprisen, vil EDFs inntekt fra strømsalget bli beskattet progressivt⁸.

Det er usikkert hvordan EDF og myndighetene skal klare å holde prisen oppe når markedsprisen faller under målprisen. I februar 2024 lå prisene på kraftbørsen fra 2025 og utover under målprisen, og fra 2026 og utover også under det også franske myndigheter mener er produksjonsprisen.

EDF har problemer med å selge langsiktige kraftkontrakter til den prisen selskapet tilbyr i markedet, noe som kan være risikabelt for selskapets fremtid⁹. Differansekontraktene kan bli hentet frem igjen dersom markedsutsiktene ikke endrer seg¹⁰.

Stikkord: Frankrike, kjernekraft, kraftmarked, strømpris

Kilder

1: Cour des comptes, besøkt 21. februar 2024
2: RTE, besøkt 21. februar 2024
3: IEA Electricity 2024, besøkt 26. januar 2024
4: Contexte, besøkt 27. januar 2024
5: Coût de production du parc nucléaire existant d’EDF, besøkt 27. januar 2024
6: Euractiv, besøkt 21. februar 2024
7: Politico, besøkt 21. februar 2024
8: Euractiv, besøkt 27. januar 2024
9: MarketScreener, besøkt 21. februar 2024
10: La Tribune, besøkt 22. februar 2024

• larsoy@munin.no