Artikkel

Hva får du for 420 milliarder?

12. mars 2024

Pareto og milliardene

I 2023 gikk Pareto ut med et regnestykke om hva det vil koste å innfri Energikommisjonens mål om 40 TWh40 TWh tilsvarer 26 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). ny kraftproduksjon i Norge innen 2030. Det må investeres, ifølge Pareto, 420 mrd. kr.¹.

Paretos regnestykke har inspirert også andre til å finne frem kalkulatoren. En av de vanligste påstandene som sirkulerer på nettet er at man for samme beløp kunne kjøpt tre store konvensjonelleBrukes gjerne om reaktorer av generasjon III eller III+. Det vil si kjent teknologi som er bygget ut i kommersiell sammenheng de siste tiår. Moderne konvensjonelle reaktorer er gjerne store (>1000 MW) og enten trykkvanns- eller kokvannsreaktorer. kjernekraftverk av den typen Finland har bygget (EPR), og selv med de samme overskridelsene hatt penger til overs. En annen påstand er at man kunne bygget mange små SMR-kjernekraftverkSmå modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering. og fått 80-100 TWh for pengene.

La oss se på disse regnestykkene.

Hvis vi bygger store kraftverk

Det blir trolig aldri kjent nøyaktig hva det finske Olkiluoto 3 kostet. Selskapet som påtok seg å bygge kraftverket til fastpris, Areva, gikk konkurs og ble overtatt av den franske staten². Det mest brukte anslaget er fra The World Nuclear Industry Status Report 2019³ og tilsvarer 151 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2019 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. med dagens pengeverdi. Anslaget er basert på summen av hva den finske oppdragsgiveren betalte og tapene i Areva. Det er ikke presisert om finansieringskostnader er inkludert. Med vekslingskurs mellom kroner og euro som i begynnelsen av mars 2024, kan vi regne med å få omlag to-og-trekvart Olkiluoto 3 for pengene.

Hvis vi regner med at disse kjernekraftverkene er i drift 90 prosent av året, får vi 35 TWh strøm ut av dem. Altså ikke helt 40 TWh, men nesten. Penger til overs blir det imidlertid ikke.

Det kan legges til at franske EDF for tiden bygger to andre EPR-kjernekraftverk i Europa, av samme type som Olkiluoto 3. Det er Flamanville 3 i Frankrike, som ser ut til å koste 180 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2015 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. i følge fransk riksrevisjon i 2020⁴. Hvis alle finansierings- og eierkostnader tas med, kom revisjonen til et totalbeløp på 277 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2015 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. EDF bygger også Hinkley Point C i Storbritannia. Det er dobbelt så stort med sine to reaktorer. Ifølge siste anslag ligger kjernekraftverket an til å koste (før renter i byggeperioden) mellom 551 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2015 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. og 622 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2015 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024.⁵.

Legger vi kostnadsanslagene for de nyeste EPR-reaktorene til grunn, så får vi 30 eller 19 TWh (Flamanville 3 avhengig av anslag) eller 17-19 TWh (Hinkley Point C) for pengene.

Hvis vi bygger små kraftverk

Den andre påstanden man ofte møter er at SMR kunne gitt 80-100 TWh for samme sum.

Det er ikke godt å si hva det vil koste å bygge kommersielle SMR-kraftverk. Så langt er ingen bygget. Det amerikanske energidepartementet har i sin Liftoff-rapport⁶, utarbeidet sammen med kjernekraftbransjen som et felles kunnskapsgrunnlag, lagt noen ulike investeringskostnader til grunn. For et nylig FOAKFirst-of-a-kind. Den første reaktoren som bygges av et nytt design. Forventes å være kostbar.-prosjekt er anslaget 106 660 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kW. For "best practices" FOAK er anslaget 66 129 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kW. Hvis man lykkes med å kommersialisere teknologien en gang i fremtiden, er anslaget for NOAKN'th-of-a-kind. En serieprodusert reaktor hvor kostnadene forventes å falle på grunn av læring og industrialisering. 38 398 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kW før finansieringskostnader.

Med valutakurser som i begynnelsen av mars 2024, kan det gi oss henholdsvis 4, 6,4 eller 11 GW effekt for pengene, tilsvarende et sted mellom 13 og 36 SMR-kraftverk på 300 MW per stykk. De vil igjen kunne gi oss henholdsvis 31, 50 eller 87 TWh med strøm.

Liftoff-rapporten legger til grunn at det må bygges ihvertfall 10-20 anlegg, av samme modell, før man kan komme til den laveste prisen. Foreløpig er det ikke fattet endelig investeringsbeslutningen for noen kommersiell SMR i noe land.

Men hvor mye penger var det til kraftproduksjon?

La oss se igjen på Paretos regnestykke. Pareto fordelte milliardene på fire formål: Vindkraft (67 mrd. kr.), solkraft (106 mrd. kr.), vannkraft (87 mrd. kr.) og nett (160 mrd. kr.).

Det største beløpet er altså utbygging av strømnettet, ikke fornybar kraftproduksjon. Mange av påstandene i sosiale medier, og regnestykkene over, om hvor mye kjernekraft man kan få for Paretos beløp, fortsetter at nettinvesteringene settes til null og at hver krone til nett i stedet brukes på kjernekraft. Men er det rimelig? Statnett og de ulike nettselskapene har allerede omfattende planer for nettutbygging. Her fremgår det også hva som er utløsende behov for investeringene. Strømnettutvalget⁷ omtalte det slik i sin utredning (2022):

I tillegg til reinvesteringer er det hovesakelig forventinger om nytt kraftforbruk som driver nettinvesteringene i årene som kommer.

Altså forbruk, ikke produksjon. I utredningen er fordelingen spesifisert slik for regionalnettet og distribusjonsnettet:

Vi ser at andelen av investeringsmidlene som brukes til å koble på ny produksjon er veldig liten. Kan i det hele tatt noe frigjøres hvis det bygges kjernekraft i stedet for fornybar energi? Det må i så fall utredes. Men noen kostnader er det alltid, uansett hva slags kraftverk som bygges. I Storbritannia betaler myndighetene 10 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2019 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. for å koble Hinkley Point C til det britiske kraftnettet⁸. I Franrike betalte myndighetene 6,7 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2013 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. for å koble Flamanville 3 til det franske nettet⁹. Linjen var klar i 2013, men man venter fortsatt på kjernekraftverket.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) gir råd til land som ønsker å bygge ut kjernekraft. De skriver blant annet¹⁰:

Selv om de fleste medlemslandene [i IAEA] allerede har et elektrisk nett, kan det kreve betydelig utbygging for å være egnet for tilkobling av et kjernekraftverk. For et land som ennå ikke har kjernekraft, kan de nødvendige modifikasjonene i nettet være omfattende. Endringene vil inkludere de nye fysiske forbindelsene fra eksisterende nett til kjernekraftområdet, men kan også inkludere andre endringer i nettet og måten det driftes og opprettholdes på for å sikre at det kan gi pålitelig elektrisitetsforsyning for sikker drift av kjernekraftverket. Hovedspørsmålene er de spesielle kravene til kjernekraftverk med hensyn til kjernefysisk sikkerhet og en pålitelig strømforsyning, og den store enhetsstørrelsen til standard kjernekraftverks-design. Erfaring i medlemsland som har kjernekraft viser at det må vies nøye oppmerksomhet til utforming og drift av nettet og grensesnittet mellom kjernekraftverkene og nettet, for å unngå hendelser som kan utfordre sikkerheten ved kjernefysiske anlegg. Å koble et kjernekraftverk til nettet krever vurdering av problemstillinger i tillegg til de som ville vært vurdert ved tilkobling av et stort fossilt kraftverk eller vannkraftverk. Selv for et land som allerede bruker kjernekraft, kan tillegget av et nytt kjernekraftverk kreve betydelig investering for å utvikle og forsterke det eksisterende elektriske nettet, avhengig av størrelsen og plasseringen av det nye kjernekraftverket.

Financial Times skrev nylig om behovet for nettinvesteringer i Europa¹¹ :

Det er to leire blant EUs energiministre: De som tror på kjernekraft (Frankrike, Tsjekkia og andre) og de som mener fornybar energi bør prioriteres (blant dem Tyskland, Østerrike og Hellas). Men én ting forener dem: En forståelse av at uten store investeringer i Europas nett, vil ingen av energikildene kunne erstatte fossilt brensel.

Hvis forbrukere og næringsliv skal få mer kraft, så må det altså bygges og vedlikeholdes nett for store beløp uavhengig av hvordan kraften produseres. Det virker ikke rimelig å sette nettinvesteringene til null og bruke hele beløpet på kjernekraft i stedet. Da kommer ikke strømmen noe sted. Pengene Pareto satt av til nettinvesteringer må derfor gå til nettinvesteringer.

Oppsummering

Hvor mye kraft kan vi da få for Pareto-pengene, hvis vi legger mer realistiske forutsetninger om nett og kostnader til grunn?

Forutsetninger om kostnader for kjernekraft	TWh kjernekraft for samme sum som ifølge Pareto ville gitt 40 TWh fornybar energi innen 2030
Som Olkiluoto 3 (uklart om finansiering er inkludert)	22 TWh
Som Flamanville 3 (kun byggekostnadene)	18 TWh
Som Flamanville 3 (alt inkludert)	12 TWh
Som Hinkley Point C (uten renter i byggeperioden)	11-12 TWh
Som nylig SMR-prosjekt (uten renter i byggeperioden)	19 Twh
Som "best practices" FOAK SMR-prosjekt (uten renter i byggeperioden)	31 TWh
Som NOAK gitt vellykket industrialisering av en SMR (uten renter i byggeperioden)	54 TWh

Det er ikke tatt hensyn til norsk kostnadsnivå. Tillegget for renter i byggeperioden kan utgjøre store beløp og medføre vesentlig mindre strømproduksjon i eksemplene over hvor denne kostnaden ikke er regnet med. Trolig vil også det rimeligste SMR-anslaget falle klart under 40 TWh når alle kostnader, inkludert renter og finansieringkostnader, regnes med.

Det er altså bare dersom det først er bygget ut en rekke SMR i verden og prisen for hver ny enhet har blitt lavere, ikke høyere som for EPR-reaktorene, at kjernekraft kan komme i nærheten av 40 TWh for den summen Pareto lanserte. Men da sammenlignes kostnaden for fornybar energi i dag med hva SMR kanskje vil kunne koste tiår frem i tid. Hvis vi ser tiår frem i tid, vil også fornybar energi ha blitt enda billigere.

Til slutt en påminnelse om at dette bare er regnestykker for å illustrere kostnader, ikke et reelt alternativ for å dekke kraftbehovet i 2030. Ingen av kjernekraftverkene, til noen av prisene diskutert over, ville vært i nærheten av å være lønnsomme i Norge. Med et premiss om at kjernekraft ikke skal subsidieres, så ville de derfor heller ikke blitt bygget. Og alle er nok enige om at det uansett ikke er mulig å bygge kjernekraft i Norge innen 2030.

Stikkord: kjernekraft, nett, fornybar

Kilder