Artikkel

Google, Amazon, Microsoft og kjernekraft

17. oktober 2024

Rause støtteordninger

USA har rause subsidier for kjernekraftverk. Gjennom Inflation Reduction Act (IRA) gis 30-50 prosent investeringsstøtte, subsidierte lån er tilgjengelig og eksisterende kjernekraftverk har tilgang på driftsstøtte. I tillegg støttes utviklingen av nye reaktordesign gjennom direkte overføringer og det gis støtte til verdikjeden for reaktorbrensel.

I juni annonserte Binden-administrasjonen på toppen av dette en særskilt støtte på opptil 8,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. til en eller to grupperinger som først inngikk avtale om en "ordrebok" for små, modulære reaktorer (SMRSmå modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering.)¹. De nærmere kriteriene for støtteordningen ble sendt ut 16. oktober og søknadsfrist er 17. januar 2025². I dagene forut for utsendelsen ble det presentert to "ordrebøker". Begge gjelder generasjon IV rektorer, ikke III+ som støtteordningen egentlig er innrettet mot. Disse ordrebøkene kan ha blitt presentert omtrent samtidig ved en tilfeldighet. Det er også mulig at selskapene har til hensikt å søke på støtteordningen likevel. I Googles pressemelding trekkes nettopp "ordreboken" frem. Uansett kan man vente seg at flere vil lansere nye samarbeid frem mot søknadsfristen i håp om å bli mottakere av støtten.

Google og Kairos Power

Det første samarbeidet som ble lansert, var mellom Google og Kairos Power. I følge partene vil Google forplikte seg til å kjøpe strøm fra Kairos reaktorer tilsvarende 500 MW innen 2035³.

Kairos bygger nå en pilotreaktor, Hermes på 35 MW (uten strømproduksjon), for å demonstrere sin teknologi med saltsmelte som kjølemiddel. Saltsmeltereaktorer ble forsøkt helt i starten da sivil kjernekraft ble utviklet, men forlatt til fordel for vannkjølte reaktorer blant annet på grunn av utfordringer med korrosjon. Rektorene som er tenkt bygget etter avtalen, KP-FHR, skal etter planen produsere 75 MW elektrisitet parvis, slik at hver installasjon leverer 150 MW⁴.

I en presentasjon fra 2020 fremførte Kairos Power et mål om at kraft fra deres reaktor skulle koste 0,63 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh⁵. Det ser ikke ut til å være presentert nye kostnadsmål eller -anslag etter perioden med høy inflasjon. Andre SMR-leverandører har mer enn doblet kostnadsanslagene i denne perioden.

Føderale myndigheter har så langt bevilet minst 7,9 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. i statsstøtte til utviklingen av Hermes-reaktoren⁶.

Amazon og X-energy

Det andre samarbeid som ble lansert, var mellom Amazon og X-energy. I følge dette samarbeidet skal X-energy og Energy Northwest bygge minst fire SMRer på til sammen 320 MW kapasitet, med støtte fra Amazon. Trolig er planen å ferdigstille reaktorene i første halvdel av 2030-tallet. Amazon Climate Pledge Fund investerer også 5,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. i X-energy⁷.

X-energy utvikler reaktoren Xe-100 med 80 MW effekt. Den skal kunne installeres i "pakker" med ulik samlet kapasitet ved behov. Kjølemediet i denne reaktoren er heliumgass. Storbritannia bygget gasskjølte reaktorer frem til 80-tallet, men da med CO₂ som kjølemiddel. Nå bygges det vannkjølte reaktorer også der.

I en presentasjon fra 2021 ble det annonsert en kraftpris under 0,72 kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh⁸. Heller ikke X-energy ser ut til å ha presentert kostnadsmål eller -anslag etter perioden med høy inflasjon.

Føderale myndigheter har så langt bevilget minst 15 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. i statsstøtte til utvikling av reaktoren og bygging av et demonstrasjonsanlegg⁹.

Nytt brensel og små reaktorer

Begge reaktorene bruker såkalt HALEU-brensel (High-Assay Low-Enriched Uranium). Dette brenselet er anriket til mellom 5 og 20 prosent uran-235. Dagens reaktorer bruker brensel med ca. 5 prosent uran-235. HALEU ble tidligere kun produsert i Russland, og tilgangen forsvant etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Den amerikanske regjeringen har etablert et støtteprogram med løfter om subsidier på opptil 7,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. for etablering av HALEU-produksjon i USA¹⁰.

Begge reaktorene er også ganske små. I utgangspunktet er en større reaktor mer økonomisk enn en liten. Historisk har derfor reaktordesign blitt større og større for å utnytte skalafordelene. Flere SMRer har også vokst i størrelse etter hvert som designet har blitt utviklet. Det er grunnlaget for at DOE i sin siste rapport om kjernekraft antok at små reaktorer vil levere dyrere strøm.

De to prosjektene kan ha betydning dersom de viser seg vellykket og senere utbygginger kan realiseres til en konkurransedyktig pris. Isolert sett gir 500 MW og 320 MW innen midten av 2030-tallet begrensede mengder kraft sammenlignet med alternativene. Utbyggingstakten for solkraft ventes å øke fremover. Legges dagens globale utbyggingstakt til grunn, tar det knapt 42 timer å bygge tilsvarende mengde solkraft som Google/Kairos-prosjektet tar sikte på å realisere i 2035. Og knapt 26 timer for en tilsvarende mengde kraft som Amazon/X-energy tar sikte på å realisere i første halvdel av 2030-tallet.

Skyldes avtalene strømbehovet til kunstig intelligens?

Det er stor usikkerhet om det fremtidige kraftbehovet for kunstig intelligens (KI). I følge det internasjonale energibyrået (IEA) vil KI ikke ha noen dramatisk effekt globalt. Årsaken er at elektrifisering som følge av klimatiltak, økt bruk av aircondition som følge av høyere temperaturer og andre endringer har mye større betydning.

Datasentre (og KI) kan imidlertid ha betydning for kraftbehovet lokalt. På tross av at teknologien er svært mobil, er lokaliseringen av datasentre veldig geografisk konsentret. Og USA er førende i utviklingen og utbyggingen av datasentre.

Vel så viktig kan det være at selskaper som Google og Amazon har store økonomiske muskler og vilje til å sette av midler til å støtte innovasjon. I tillegg er datasentre produktive virksomheter som trolig har økonomi til å bære kostnadene ved kjernekraft. Microsoft har tidligere inngått kraftkjøpsavtale knyttet til gjenåpningen av et stengt kjernekraftverk på 835 MW i USA for over 1,07 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh etter subsidier.

På grunn av den kommersielle planleggingshorisonten, vil datasenter-selskapene trolig uttømme de muligheter som er for raskere realisering av ny kraft. Gjenåpning er ett eksempel på det. Andre muligheter hvor en kan se datasenter-selskaper spille en rolle er ved ellers ulønnsome levetidsforlengelser eller effektutvidelser. Mulighetene her er likevel begrensede.

Satser stort på fornybar energi

Disse selskapene har samtidig stor betydning for utbyggingen av ny fornybar energi som pågår her og nå.

I april i år skrev Data Center Dynamics at Microsoft hadde kontrakter for over 20 GW fornybar energi¹¹. I mai annonserte Brookfield Asset Management et samarbeid med Microsoft om å bygge ut over 10,5 GW ny fornybar energi globalt innen 2030¹².

Google har siden 2010 investert direkte i fornybarprosjekter tilsvarende 4,5 GW og inngått kraftkjøpsavtaler med fornybarprosjekter samlet tilsvarende 14 GW. Google har de siste 7 årene matchet hele sitt årlige kraftforbruk med fornybar energi¹³.

Amazon matchet også hele sitt kraftforbruk i 2023 med fornybar energi. Selskapet har mer enn 500 fornybarprosjekter verden rundt. Ifølge BloombergNEF var Amazon det selskapet i verden som kjøpte inn mest fornybar kraft fire år på rad¹⁴.

Stikkord: kjernekraft, SMR, subsidier, Microsoft, Google, Amazon, Kairos, X-energy, Xe-100, KP-FHR

Kilder