Artikkel

Anbefalt lesestoff for Kristin Halvorsen

10. oktober 2024

I et leserinnlegg1 i Teknisk Ukeblad skriver representanter for Norsk Kjernekraft AS om det amerikanske energidepartementets rapport "Pathways to Commercial Liftoff: Advanced Nuclear"2. Rapporten blir anbefalt som lesestoff for Halvorsen-utvalget som skal utrede kjernekraft i Norge. Forsøket på å gjengi innholdet i rapporten går imidlertid helt galt.

I artikkelen i Teknisk Ukeblad hevdes det:

DOE anslår at det kan koste 40 mrd. kr. å bygge første versjonen av en SMR med en kapasitet på 300 MW. Dette tilsvarer en «Levelized Cost of Electricity (LCOELevelized cost of electricity. Gjennomsnittlig kostnad for å produsere elektrisitet over anleggets levetid.)» på rundt 1,25 kr. per kWh. Det er dyrt, men likevel langt under selv det nedre kostnadsestimatet NVE benytter for store kjernekraftverk.

En slikt anslag finnes ikke i rapporten. Men det finnes en rekke regneeksempler. Trolig har forfatterne tatt utgangspunkt i denne figuren:


I dette regneeksempelet vil en SMRSmå modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering. koste 43 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. før norsk kostnadsnivå er hensyntatt. Forfatterne har altså slått av noen milliarder allerede i valutaomregningen.

Den største feilen er imidlertid at dette anslaget ikke beskriver "første versjonen av en SMR" (såkalt FOAKFirst-of-a-kind. Den første reaktoren som bygges av et nytt design. Forventes å være kostbar.), slik forfatterne skriver. Anslaget beskriver kostnaden når gevinstene av flere reaktorer kanskje har materialisert seg og overskridelser er unngått. Dette fremkommer av teksten forut for figuren i rapporten:

Som et eksempel, en 43 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. SMR med 50% kostnadsoverskridelse ville resultere i en fullført FOAK-kostnad på 64 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024.; (...)

Hva med påstanden om LCOE? Hvis forfatterne ikke hadde forvekslet FOAK/NOAK, så ville konstruksjonskostnaden ifølge rapporten gitt en LCOE i underkant av 1,37 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Det inkluderer gevinsten av subsidierte lån fra den amerikanske staten (5 prosent rente). Men med riktig FOAK blir riktig LCOE - igjen forutsatt subsidierte lån - på i underkant av 1,82 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. ifølge rapportens regneeksempler.

Forfatterne fra Norsk Kjernekraft AS presenterer videre en rekke regnestykker hvor kostnadene er mye lavere. Men disse kostnadsreduksjonene var altså allerede innarbeidet i utgangspunktet og kan ikke godskrives to ganger.

Videre skriver forfatterne:

LCOE tar først og fremst hensyn til kostnadene de første 20-30 årene, og neglisjerer at kjernekraftverk har produksjonkostnader på 0,20 kr. - 0,30 kr. per kWh. så snart de har blitt nedbetalt.

I rapporten fremkommer det helt andre tall:


Det tilsvarer 0,32 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. til 0,37 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. etter 30 år, før norsk kostnadsnivå.

Man må imidlertid være klar over at dette ikke er fulle driftskostnader. Organisasjonen som samler inn dataene om driftskostnader som rapporten baserer seg på, skriver (deres utheving)3:

De totale produksjonskostnadene som presenteres i denne rapporten representerer ikke de fulle driftskostnadene, da de ikke inkluderer håndtering av markeds- og driftsrisiko, eiendomsskatter, avskrivinger og rentekostnader, kostnader for lagring av brukt brensel eller avkastning på investeringen som vil være nøkkelfaktorer ved beslutninger om fortsatt drift av kjernekraftverk.

En rekke nylige prosjekter for levetidsforlengelser av kjernekraftverk har også vist seg å koste mye mer enn dette i praksis.

Forfatterne hevder videre:

For eksempel viser DOEs modellering for California at et system med kjernekraft kombinert med fornybar energi og lagring kan redusere de totale kostnadene med 37 prosent sammenlignet med et system bestående kun av fornybar energi og lagring.

Det fremgår imidlertid av rapporten at dette slett ikke er DOEs modellering. Tvert imot oppgis denne opplysningen å være hentet fra en studie publisert i Energy and Climate Change i 20214. Av studien fremgår det at den er basert på kostnadsdata som ble publisert i 2018. I mellomtiden har kostnadene for SMR om lag blitt doblet ifølge DOE-rapporten og kostnadene for energilagring har stupt. En nylig utredning fra Tennessee Valley Authority (TVA) viste at utbygging av SMR økte de samlede systemkostnadene.

Sammenligninger med California er uansett uten relevans for Norge. Vi har store mengder vannkraft og kan dermed mye enklere og billigere fase inn store mengder variabel fornybar kraft.

DOE antyder flere steder i sin rapport at SMR vil være dyrere enn konvensjonelle reaktorer, uten at forfatterne gjengir dette:

Selv om SMR kan bli dyere enn store reaktorer målt per kW. og per MWh., kan SMR være riktig løsning for enkelte formål, for eksempel for å erstatte mindre nedlagte kullkraftverk eller industriprosesser som krever varme med høy temperatur.

Det siste vil trolig være mindre aktuelt de nærmeste tiårene. SMR med høy driftstemperatur er enda mer umoden teknologi enn SMR med lav temperatur (lettvannsreaktorer i figuren under fra rapporten):


Forfatterne skriver at rapporten fra DOE bør være en viktig referanse for Halvorsenutvalget som skal utrede kjernekraft i Norge. Det har forfatterne helt rett i. For det kan jo hende at utvalget leser hva som faktisk står der.


Stikkord: kjernekraft, Norsk Kjernekraft AS, SMR


Kilder

1: TU: Ny amerikansk studie viser hvordan kjernekraft kan gjøre Norges energisystem billigere, besøkt 10. oktober 2024
2: DOE: Pathways to Commercial Liftoff: Advanced Nuclear, besøkt 10. oktober 2024
3: NEI: Nuclear Costs in Context - December 2023, besøkt 10. oktober 2024
4: What is different about different net-zero carbon electricity systems?, besøkt 10. oktober 2024