Hva skal vi bruke strømmen til?

- Skal vi kaste bort strømmen vår på noe som gir så få arbeidsplasser?

Slike innvendinger kan leses jevnlig på nettet, særlig knyttet til datasentre og hydrogenproduksjon. Men hva om det er vel så stor mangel på arbeidskraft som det er på strøm? Vi kan bygge ut mer kraftproduksjon dersom det er politisk vilje til det. Mangelen på arbeidskraft er det langt vanskeligere for samfunnet å gjøre noe med.

I stortingsmelding nr. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge¹ står det:

På lang sikt bidrar aldringen av befolkningen til strukturell mangel på arbeidskraft. En stadig mindre andel av befolkningen er i yrkesaktiv alder, samtidig som en økende andel har behov for arbeidsintensive velferdstjenester. Dette er en trend som berører hele Europa. God tilgang på utenlandsk arbeidskraft har hittil avhjulpet arbeidskraftmangelen i Norge.

Allerede i dag er mangelen på arbeidskraft følbar på mange områder, særlig i omsorgsektoren og i distriktene. Denne utfordringen ventes bare å bli større de kommende tiårene. Utfordringen blir ikke lenger å finne jobb til alle, men å sikre at den knappe arbeidskraften brukes best mulig.

Hvordan bruke både kraft og arbeidskraft best mulig?

Gitt at vi klarer å utstyre den enkelte med den kompentansen arbeidslivet trenger, så vil altså alle nordmenn komme i jobb. Mangelsituasjonen, blant annet innen helse og omsorg, tilsier at vi ikke kan sløse med arbeidskraften.

Menon Economics har i en rapport² (2021) sett på ringvirkningene av ulike typer kraftintensive næringer:

Tabellen viser at med en fast mengde strøm, behøver datasentre og hydrogenproduksjon ganske lite arbeidskraft. Det er gunstig for Norges fremtid, gitt at mangel på arbeidskraft blir et problem. Tabellen, hvis beregningene treffer, illustrerer også at den store utfordringen for batteriproduksjon vil være å rekruttere tilstrekkelig med ansatte.

Men hva med verdiskapingen? Vi vet at petroleumsnæringen vil avta over tid. Næringen har tilført samfunnet store verdier og lagt grunnlaget for vår velferd. Nye næringer som er like lønnsommme er vanskelig å finne. Men dersom vi skal opprettholde vårt høye velferdsnivå, samtidig som det er knapphet på arbeidskraft, bør helst nye arbeidsplasser ha høy verdiskaping per sysselsatt. Menon har en figur for dette:

Det er altså ingen tvil om at verdiskapingen per årsverk er klart størst for hydrogenproduksjon og datasentre.

Menon minner i sin rapport om:

Alle fire industrier har imidlertid en arbeidskraftsproduktivitet som ligger over snittet for den norske fastlandsøkonomien og nye arbeidsplasser knyttet til de fire industriene vil derfor øke den gjennomsnittlige verdiskapingen og legge grunnlag for økt velferd.

Hvilken betydning har verdiskapingen per sysselsatt?

Dersom verdiskapingen per ansatt i nye næringer er høy, er grunn til å tro at lønningene for de ansatte også vil være gode. Dessuten vil større verdier finne veien til offentlige budsjetter gjennom skatter og avgifter. I tillegg skal eierne ha sitt.

Det er stort forskjell mellom næringene på hvor mye et årsverk kaster av seg i kroner og øre:

Kilde: SSB

Et enkelt regnestykke kan illustrere betydningen av at vi lykkes med å bruke knapp arbeidskraft i næringer med høy verdiskaping. La oss anta at 100 000 arbeidsplasser skal erstattes med nye. Mange arbeidsplasser avvikles og etableres hele tiden, så det er ikke et voldsomt høyt tall. Vi holder oss unna ytterpunktene i tabellen over, men antar at kan erstatte arbeidsplasser med en verdiskaping på 1 millioner kroner per årsverk med arbeidsplasser med en verdiskaping på 2 millioner kroner per årsverk. Endringen vil øke verdiskapingen i samfunnet med 100 milliarder kroner.

Ifølge Menon er verdiskapingen innen hydrogenproduksjon og datasenter hhv. ca. 6 og over 8 millioner kroner per ansatt. Det er i så fall blant næringene med høyest verdiskaping per ansatt i Norge.

Nye arbeidsplasser med høy verdiskaping vil løfte de ansattes lønninger og offentlige budsjetter. Over statsbudsjettet kan økte midler brukes til teknologi for å avlaste ansatte der det er knapphet på arbeidskraft, styrke forsvaret, kjøpe skog i Trøndelag, etablere flere fylkeskommuner og tingretter, senke skattene, øke trygdene eller hva man enn måtte ønske seg.

Vi bør ikke sløse med kraften vår. Men vi bør absolutt ikke sløse med arbeidskraften vår heller.

Stikkord: elektrisitet, datasenter, batterifabrikk, hydrogen, industri

Kilder

1: Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, besøkt 26. mai 2024
2: Ringvirkninger av nye kraftintensive industrier i Nordland, besøkt 26. mai 2024

• larsoy@munin.no