Artikkel

Polske SMR-forviklinger

4. mai 2024

Fra Polen har det kommet en strøm av nyheter om store satsinger på små, modulære reaktorer (SMRSmå modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering.). Det hefter usikkerhet ved disse satsingene. Mindre oppmerksomhet har det statlige byggeprosjektet, med konvensjonelleBrukes gjerne om reaktorer av generasjon III eller III+. Det vil si kjent teknologi som er bygget ut i kommersiell sammenheng de siste tiår. Moderne konvensjonelle reaktorer er gjerne store (>1000 MW) og enten trykkvanns- eller kokvannsreaktorer. reaktorer, fått. Her følger en status.

Et viktig bakteppe for alle initiativene er at Polen er på etterskudd med energiomstillingen. Under den forrige regjeringen var det lite trykk på fornybar energi, men en del er likevel bygget ut etter private initiativer. Fortsatt brukes mye kull til elektrisitetsproduksjon og strømprisene er høye. Økonomien er samtidig i sterk vekst og kraftbehovet ventes å øke.

Statlig utbygging

Den statlige satsingen på kjernekraft går sin gang. Bygging av kjernekraftverk har vært en ambisjon i Polen siden 2009, men nærmer seg nå omsider en faktisk investeringsbeslutning. Målet er oppstart av første reaktor i 2033.

Det er besluttet at det første kjernekraftverket skal bygges med tre Westinghouse AP1000-reaktorer. Et helstatlig polsk selskap jobber nå med å utvikle designet sammen med Westinghouse og Bechtel, et arbeid som ventes å pågå til 2025¹. Det er ikke avklart hvordan kjernekraftverket skal finansieres, men differansekontraktContract for Difference (CfD) på engelsk. Måte å støtte kraftutbygging på hvor staten dekker differansen mellom markedspris og en referansepris. Mange ulike utforminger, med ensidig og tosidig som hovedtyper. fremstår sannsynlig, i tillegg til statlige lånegarantier og håp om amerikansk eksportfinansiering.

Polens daværende statsminister varslet² i 2022 en kostnad på 222 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. for det første kjernekraftverket. Nylig har utbygger PEJ varslet at den antatte kostnaden for det første kjernekraftverket har økt kraftig, og nå er på 396 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024.³. Det varsles at prosjektet nesten helt sikkert blir forsinket.

Den nye polske regjeringen gjennomgår status for arbeidet med kjernekraftverket. Nye anslag for kostnader og fremdrift er ventet når gjennomgangen er ferdig.

Flere SMR-initiativ

Det er lansert flere initiativ for bygging av SMR i Polen. Felles for flere av dem er usikkerhet om både finansiering og fremdrift. Noen har fått såkalt prinsippbeslutning fra myndighetene, som innebærer at man kan starte opp den videre prosessen med ulike typer søknader. Her er to av dem:

Gruveselskapet KGHM signerte en avtale med NuScale i 2022⁴. Selskapet fikk positiv prinsippbeslutning i juli 2023⁵. I forbindelse med kanselleringen av NuScales første SMR-prosjekt i USA, har KGHM uttalt at de i tillegg til NuScale også vurderer en rekke andre leverandører⁶.
Industria har inngått en avtale med Rolls-Royce om vurdering av bygging av UKSMR med sikte på hydrogenproduksjon⁷.

Orlens SMR-prosjekt

Det tyngste initiativet er fra polens store, halvstatlige energiselskap Orlen og kjemiselskapet Synthos. Eier av Synthos er en av Polens rikeste menn. Sammen har de dannet OSGE (Orlen Synthos Green Energy). Selskapet skal benytte GE Hitachis BWRX-300-reaktorer og hevder å ha enerett på disse i Polen.

Den amerikanske eksportfinansieringsbanken har åpnet for å støtte utbyggingen med gunstige lån på opptil 32 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Ambisjonen er å bygge ikke mindre enn 24 reaktorer på seks ulike steder i Polen. Orlen illustrerer det økonomiske rasjonalet for utbyggingen slik på sine nettsider:

Kostnadsanslaget tilsvarer 1,30 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh, men er altså klart rimeligere enn kull og gass (som er de alternativene det sammenlignes med) forutsatt at anslaget slår til.

I desember 2023 fikk OSGE prinsippbeslutning knyttet til de seks aktuelle lokaliseringene⁸. Og dermed startet forviklingene.

I oktober 2023 tapte det nasjonalkonservative Lov og Rettferd-partiet (PiS) makten i parlamentsvalget. I løpet av åtte år ved makten hadde partiet satt inn sine egne ikke bare i domstolene, men også i statlige virksomheter. Orlen var intet unntak. På tross av valgnederlaget, utnevnte den polske presidenten (også PiS) den sittende statsministeren på nytt etter valget. Den såkalte 14-dagers-regjeringen som fulgte har blitt beskyldt for å foreta utnevnelser, signere kontrakter og innvilge tillatelser før den til slutt måtte gå av⁹. Dagens polske regjering, under ledelse av Donald Tusk, tok over i midten av desember 2023.

Forut for behandlingen av OSGEs prinsippbeslutning ble saken forelagt den polske sikkerhetstjenesten (ABW) i tråd med vanlig prosedyre. Denne gang hadde ABW innvendinger og anbefalte avslag. Ifølge ABW ville en tillatelse stride mot den polske statens interesser, men den nærmere begrunnelsen er gradert. Uttalesen utløste kraftige anklager om inkompetanse og uansvarlighet i ABW fra Orlen-ledelsen. ABW på sin side svarte med å ankage Orlen for manipulasjon og løgner. PiS-toppene stod på begge sider i det som fremstod en borgerkrig i regjeringens siste dager. Like før regjeringsskiftet ble innvendingene fra sikkerhetstjenesten overhørt og 14-dagersregjeringen innvilget OSGE sin prinsippbeslutning¹⁰.

Siden har en rekke begivenheter funnet sted:

I slutten av januar åpnet polsk påtalemyndighet etterforskning av Orlen for å ha holdt drivstoffprisene kunstig lave under valgkampen med sikte på å hjelpe PiS med å vinne valget¹¹.
Toppsjefen (PiS) i Orlen gikk av 1. februar 2024¹².
Synthos' toppsjef uttalte i slutten av februar at han ikke utelukket at Orlen ville trekke seg fra SMR-samarbeidet¹³.
I begynnelsen av mars tok ABW seg inn i Orlens kontorer for å sikre bevis. Saken gjalt mistanker om at selskapet overførte eiendeler til underpris i forbindelse med en transaksjon med Saudi Aramco¹⁴.
I april varslet Orlen påtalemyndigheten om at selskapet, under den tidligere ledelsen, tok et stort tap på en handel med olje fra Venezuela som aldri ble levert¹⁵.
I slutten av april ble det reist anklager om at den forrige Orlen-ledelsen hadde samarbeidet med en libanesisk entreprenør med Hizbollah-kontakter¹⁶.
Ifølge noen polske nettsteder, befinner de tre mest sentrale personene fra den tidligere Orlen-ledelsen seg i begynnelsen av mai ikke lenger i Polen¹⁷.

Dagens polske regjering har ennå ikke avklart hvordan den skal håndtere prinsippbeslutningen som ble gitt av 14-dagersregjeringen.

Stikkord: Polen, kjernekraft, Orlen, BWRX-300, SMR

Kilder