Hva koster karbon?

Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver om klimapolitikken i Økonomiske analyser 1/2024¹. Artikkelen inneholder dels kjente synspunkter fra samfunnsøkonomisk hold. I utgangspunktet er man skeptiske til alle selektive klimatiltak (det vil si støtteordninger, særskilte prosjekter osv). I artikkelen trekkes blant annet karbonfangst- og lagringsprosjektet Langskip, Melkøya og havvindsatsingen frem.

Artikkelen problematiserer mye, men lanserer få alternative løsninger. I den generelle drøftelsen trekkes fordelene med CO₂-avgift frem, men det konstateres at den ikke er planlagt å bli høy nok til å nå klimamålene alene. Det argumenteres for at med kvoteplikt og avgifter, vil utslippskostnaden bli priset inn i all økonomisk aktivitet og markedet vil sikre at de rimeligste utslippsreduksjonene for samfunnet blir realisert. Selektive tiltak, derimot, fører til en klimapolitikk som er dyrere enn nødvendig.

SSB er åpen for at "læringseffekter" kan begrunne mer selektive klimatiltak. Det vil si at tiltakene fremmer teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner som gjør at teknologien kan bli lønnsom på sikt. En rekke klimateknologier har blitt lønnsomme uten subsidier på denne måten (solceller, vindkraft på land, havvind i flere områder, batterier, elbiler nærmer seg).

I SSBs artikkel avvises muligheten for at det kan være tilstrekkelige læringseffekter knyttet til de omtalte norske prosjektene, uten nærmere begrunnelse eller analyse.

Hensynet til natur

SSB vier mye plass til å problematisere klimatiltakenes konsevenser for natur. Alle former for energiproduksjon har negative konsekvenser for naturen. Økt kunnskap gjør at konsekvensene kan reduseres, blant annet kan man unngå å plassere vindmøller i fugletrekk, men noe negativ påvirkning vil alltid gjenstå.

SSB vier imidlertid ingen plass til at dagens fossile energisystem har svært negative konsekvenser for naturen. Hensikten med utbygging av fornybar energi er at denne skal erstatte fossile energikilder. For naturen som helhet er det nettoeffekten av energiomstillingen som er av betydning, ikke effekten av fornybar energi isolert sett.

FNs økonomiske kommisjon for Europa har tallfestet og sammenlignet hvordan ulike former for kraftproduksjon påvirker natur og menneskers helse. En rapport fra 2021 oppsummerer funnene slik²:

Som det fremgår av figuren er det store fordeler for naturen og for menneskers helse forbundet med å erstatte fossil energi med fornybar energi.

Prisen for karbon

SSB går helt konkret til verks når det gjelder Equinors prosjekt "Snøhvit Future" på Melkøya:

Tiltakskostnaden for elektrifisering av Melkøya er ifølge Olje- og energidepartementet (2023) beregnet til 1 700 kr. per tonn CO₂. Kvoteprisen i 2023 var rundt 1 000 kr. per tonn. Elektrifiseringen er derfor ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, selv om man legger til grunn en betydelig økning i kvoteprisene framover.

Snøhvit Future skal sikre produksjon og reduserte utslipp i perioden 2030 til 2050³. Finansdepartementet har fastsatt et regelverk for hvordan samfunnsøkonomiske analyser skal gjennomføres og hvilke priser som skal benyttes⁴. Karbonprisbanene oppdateres regelmessig og tar utgangspunkt i norske virkemidler i klimapolitikken de første årene og så internasjonale karbonpriser.

Det finnes en rekke andre beregninger av den samfunnsøkonomiske kostnaden ved utslipp. Her gjengis, i tillegg til Finansdepartementets regelverk, beregningene fra det amerikanske miljødirektoratet (EPA)⁵ publisert i desember 2023 og det internasjonale energibyrået (IEA)⁶ publisert i oktober 2023. EPA angir tre alternativer med ulik rente, mens IEA har tre alternativer for ulike scenarier: STEPS (vedtatt politikk, tilsvarende 2,4 grader oppvarming). APS (avgitte løfter fra landene, tilsvarende 1,7 grader oppvarming). NZE (netto null utslipp innen 2050, tilsvarende 1,5 grader oppvarming).

For å komme frem til at Snøhvit Future er samfunnsøkonomisk ulønnsomt, har SSB sett bort fra Finansdepartmentets regelverk for samfunnsøkonomiske analyser uten nærmere drøftelse. I stedet har de valgt en svært lav karbonpris, enda lavere enn den som IEA mener følger av politikk som allerede er vedtatt. Hvis verdens land ikke går lenger enn det, igjen ifølge IEA, er jorden på vei mot 2,4 graders oppvarming. Alle andre karbonpriser gjengitt over tilsier at Snøhvit Future er samfunnsøkonomisk lønnsomt med god margin.

Stikkord: SSB, karbonpris, subsidier

Kilder

1: SSB: Økonomiske analyser 1/2024, besøkt 26. mars 2024
2: United Nations Economic Commission for Europa, besøkt 2. februar 2024
3: Equinor: Snøhvit Future, besøkt 24. mars 2024
4: Finansdepartementet: Karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser i 2024, besøkt 24. mars 2024
5: EPA Report on the Social Cost of Greenhouse Gases: Estimates Incorporating Recent Scientific Advances, besøkt 24. mars 2024
6: IEA: World Energy Outlook 2023, besøkt 24. mars 2024

• larsoy@munin.no