En uke i energiomstillingen

Uke 15: Regjeringen foreslår klimamål for 2035

Foreslår klimamål på 70-75 prosent i 2035

Regjeringen foreslår et norsk klimamål på 70-75 prosent kutt i 2035 sammenlignet med 1990. Den faglige anbefalingen fra Miljødirektoratet var 80 prosent, og 60 prosent innenlands. Regjeringen foreslår ikke noe separat innenlands mål, men anslår at med dagens og planlagt virkemiddelbruk vil 47 prosent tas innenlands samt ytterligere 20 prosent i EUs kvotesystem. Regjeringen har som intensjon å videreføre klimasamarbeidet med EU, men avventer utformingen av EUs klimapolitikk for perioden frem til 2040. En slik avklaring ligger trolig flere år frem i tid. Klimamålet skal behandles av Stortinget før sommeren og lovfestes i klimaloven. Målet åpner for kjøp av klimakvoter utenfor EU. Merkostnadene for det nye klimamålet anslås på usikkert grunn til 10 mrd. kr. - 21 mrd. kr. samlet for femårsperioden¹. Det tilsvarer om lag 0,04 - 0,09 prosent av BNP.

Sverige bak skjema, varsler nye klimatiltak

I et underlag til den svenske regjeringens klimaredegjørelse, konkluderer Naturvårdsverket med at svenskene ligger bak skjema for alle de ulike klimamålene. Sverige har blant annet som mål å nå netto null i 2045. En særlig utfordring er redusert karbonopptak i skogen som nå slår inn i resten av økonomien². Sveriges klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari sier til svenske medier at regjeringen arbeider med flere tiltak for å nå målene³.

Ny tysk regjering viderefører klimamålene

CDU/CSU og SPD har kommet til enighet om en ny regjeringsplattform. Her opprettholdes klimamålene, hvor Tyskland skal nå netto null i 2045. Regjeringen slutter seg til EU-kommisjonens mål om 90 prosent utslippskutt i 2040, men forutsetter blant annet adgang til kjøp av kvoter i tredjeland (Tyskland planlegger å dekke tre prosent på denne måten). Hovedlinjene i energipolitikken videreføres også. Krav til nye gasskraftverk skal være teknologinøytrale. Det innebærer i praksis karbonfangst og -lagring, mens den forrige regjeringen forutsatte at de skulle være forberedt for omlegging til bruk av hydrogen. Energiprisene skal senkes gjennom reduserte avgifter⁴. CDU/CSUs krav om å utrede en gjenåpning av de sist stengte kjernekraftverkene kom ikke med i plattformen. Til Fränkischer Tag uttaler CSU-leder Markus Söder, som har ivret mest for dette, at det ikke blir noen gjenåpning og at det ettersom tiden går ikke lenger ville vært økonomisk meningsfullt⁵.

Enighet om grønnere skipsfart

Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) har vedtatt nye regler for klimagassutslipp fra skipsfarten. Målet er et bindende rammeverk som skal sikre netto null utslipp fra skipsfart innen eller nært 2050. Enigheten inkluderer nye standarder for drivstoff og en global prismekanisme for utslipp. Innbetalte avgifter for utslipp skal brukes til å støtte lavutslippsskip, innovasjon og teknologi, omstilling i utviklingsland og kompensere særlig sårbare land. Tiltakene vil være obligatoriske for større skip som omfatter 85 prosent av utslippene. Tiltakene skal formelt vedtas i oktober og tre i kraft innen 2027⁶.

Solkraft dobles hvert tredje år

Ember har publisert rapporten Global Electricity Review 2025. De tre viktigste globale trendene er i følge rapporten solkraftens voldsomme vekst, nye drivere for raskere forbruksvekst samt utviklingen i Kina og India. Solkraft dobles nå hvert tredje år og er den raskt voksende teknologien. Fremveksten av billigere batterilagring skaper en vinnende kombinasjon. Elbiler, varmepumper og datasentre har løftet forbruksveksten. Ren energi vil vokse raskt nok til å dekke forbruksveksten, men på kort sikt er nedgang i fossil energi usikkert. Kina og India bryter koblingen mellom forbruksvekst og økte utslipp på grunn av verdensledende utbygging av ren elektrisitet, men holder også nøkkelen til global nedgang i fossil elektrisitetsproduksjon⁷.

Medvind og motvind for energiomstillingen

Resources for the Future har publisert rapporten Global Energy Outlook 2025: Headwinds and Tailwinds in the Energy Transition. Rapporten er en syntese av en rekke andre rapporter og scenarioer fra ulike kilder. Som vanlig er det stort sprik, og scenarioene spenner fra deskriptive til normative (netto null). Hovedpunkter i raporten er at olje passerer toppen før 2030, mens gass fortsatt vil vokse mye. Forbruket av elektrisitet vil vokse kraftig, men kunstig intelligens spiller en begrenset rolle sammenlignet med annet forbruk som øker. Mot 2050 vil Kina lede an på solkraft og Europa på vindkraft⁸.

Dramatiske endringer for USAs nett de neste 25 årene

National Electrical Manufacturers Association (NEMA) har publisert rapporten A Reliable Grid for an Electric Future. I rapporten beskrives store endringer i etterspørsel etter og forbruk av elektrisk kraft i USA. Det første tiåret er det datasentre som løfter veksten, primært i noen områrder, deretter tar industri, transport og næringsliv over. Innovative teknologier trengs for å utløse skjult kapasitet, som bedre utnyttelse av nettet, forbruksfleksibilitet, lagring osv⁹.

IEA: Kunstig intelligens løfter strømforbruket, men andre formål løfter mer

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Energy and AI. Datasentre forbruker ca. 1,5 prosent av verdens strømforbruk i dag. Dette forbruket kan dobles frem til 2030, med den klart største andelen av veksten i USA. Datasentre er sterkt konsentrert i klynger, og dermed også behovet for mer energi. Det er stor usikkerhet om prognosene. Industri, elbiler og air condition vil fortsatt hver for seg vokse mer enn datasentre. De fleste av de store aktørene har påtatt seg ulike forpliktelser til å drive med fornybar eller utslippsfri energi¹⁰.

TenneT finner 9,1 GW til fleksible kunder

Nettoperatør i Nederland, TenneT, tilbyr nett til ventende kunder som kan være fleksible. Nye analyser viser opptil 9,1 GW9,1 GW tilsvarer 23 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). høyspent nettkapasitet er ledig utenom forbrukstoppene. Gjennom en ny type kontrakt skal denne kapasiteten tilbys, noe som kan utgjør opptil 40 prosent av dagens toppforbruk. En rekke kunder er interessert i slike kontrakter og TenneT har allerede allokert 2,3 GW. Det resterende vil bli tildelt kunder etter først-til-mølla-prinsippet¹¹.

Store investeringer trengs i uranutvinning

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og OECD Nucelar Energy Agence (NEA) har publisert rapporten Uranium 2024 - Resources, Production and Demand. Rapporten, også kjent som "Red Book", slår fast at selv om det er tilstrekkelig med påviste uranressurser uavhengig av scenario for vekst i kjernekraft fremover, så vil det være essensielt med substansielle investeringer i nye gruveprosjekter. Vedvarende høye uranpriser vil være nødvendig for drive frem ny produksjon, støtte prospektering for å erstatte uttømte ressurser og investere i nye utvinningsteknologier¹².

Vannlekkasje i svensk reaktor

Sveriges største reaktor, Oskarshamn 3 på 1,4 GW, har hatt en vannlekkasje i reaktorbygget. Det skriver Montel News. Reaktoren ble stanset 29. mars for årlig vedlikehold. Driftsstansen var planlagt å ta 20 dager, med driftsstart 18. april. Lang leveringstid på reservedeler og tidkrevende arbeid gjør at nedetiden er forlenget til to måneder og 17 dager. Ny driftsstart er nå planlagt 15. juni¹³.

Britisk reaktor settes under overvåkning

Office for Nuclear Regulation (ONR) har satt kjernekraftverket Hartlepool under overvåkning. Kraftverket eies og drives av Électricité de France (EDF). Årsaken er ikke spesifisert, men oppgis at tiltaket reflekterer innsatsen ONR gjør for å fremme forbedringer innen helse og sikkerhet, antallet hendelser på anlegget og produksjonen saker knyttet til kjernefysisk sikkerhet. EDF skal ha levert en plan for forbedringer, som ONR har sluttet seg til¹⁴. Den ene av de to reaktorene ved kraftverket er for tiden ute av drift på grunn av lekkasje i et rør.

Nye milliarder fra statskassen til Sizewell C

Mens en avtale med investorer og en endelig investeringsbeslutning lar vente på seg, fortsetter den britiske regjeringen å øke overføringene til det planlagte kjernekraftverket Sizewell C. The Telegraph skriver at nye 38 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. er gjort tilgjengelig fra statskassen, og at totalen nå er oppe i 114 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Samtidig fortsetter utbyggeren, Électricité de France (EDF) å redusere sin andel i eierselskapet. Den britiske staten sitter dermed igjen med en eierandel på 83,8 prosent¹⁵.

Michał Sołowow frustrert på polske myndigheter, røper SMR-kostnader

Eieren av det polske kjemiselskapet Synthos, Michał Sołowow, har gitt et lengre interjvu med wnp.pl¹⁶. Hans selskap hadde planer om en storstilt utbygging av små modulære reaktorer (SMR) i Polen, nærmere bestemt BWRX-300 fra GE Hitachi, i samarbeid med det statseide energiselskapet Orlen. Etter regjeringsskiftet ble imidlertid den PiS-innsatte lederen av Orlen skiftet ut, samarbeidet haltet og politiet etterforsker de første tillatelsene som ble gitt av den daværende PiS-regjeringen. Det felles selskapet OSGE har imidlertid fortsatt å finansiere utviklingen av BWRX-300 og Sołowow hevder at de har enerett på reaktoren i det meste av Europa. GE Hitachi har ikke villet gi opplysninger om kostnader for reaktoren, men i intervjuet hevder Sołowow at GE Hitachis pilotreaktor i Darlington, Canada vil koste 44 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025., tilsvarende 145 029 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW. Han forteller videre at ved å bygge fem reaktorer ad gangen, har han skriftlig overfor polske myndigheter opplyst en kostnad på 21 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per enhet, tilsvarende 70 725 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW, før eierkostnader er inkludert. Eierkostnader kan variere stort, men det er vanlig å regne ca. 20 prosent av total kostnad. Samlet kommer kostnaden da opp i 88 406 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW. Med markedsbasert finansiering vil det innebære en strømpris på rundt 1,4 kr. per kWh.

EPA godkjenner brønner for karbonlagring

U.S. Environmental Protection Agency (EPA) har godkjent boring av tre brønner i Texas for lagring av CO₂ i grunnen. Tillatelsene er gitt etter et regelverk som skal ivareta hensyn til drikkevann. EPA skriver at teknologien vil gi godt betalte jobber og kan utføres på en miljømessig forsvarlig måte¹⁷.

Microsoft inngår karbonfjerningsavtale

CO280 inngår en 12-årig avtale med Microsoft om fjerning av klimautslipp fra amerikanske papirfabrikker. Siden de aktuelle fabrikkene bruker tilnærmet klimanøytral biomasse som brensel, blir løsningen karbonnegativ. I løpet av avtaleperioden skal 3,7 millioner tonn3,7 millioner tonn tilsvarer 7,9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). CO₂ fanges og lagres geologisk¹⁸.

Siste franske kullkraftverk på vei ut

Frankrike har nå planen klar for å fase ut sine to siste kullkraftverk, litt bitre over å ha blitt slått av britene. Cordemais-kraftverket var egentlig stengt, men måtte hentes frem igjen da et stort antall franske kjernekraftverk fikk problemer i 2022. I september ble det annonsert at Cordemais stenger for godt i 2027. Nå har den franske nasjonalforsamlingen også enstemmig godkjent ombyggingen av Saint-Avold-kraftverket fra kull til gass. Det arbeidet skal være fullført sommeren 2026. Det skriver Les Echos¹⁹.

Amerikansk oljebransje i trøbbel

Den store veksten i amerikansk oljeproduksjon de siste årene har kommet fra skiferolje. Denne oljen er kostbar å utvinne. Fallende oljepriser truer nå lønnsomheten ved boring av nye brønner. På grunn av produksjonsprofilen må det stadig bores et høyt antall nye brønner for å holde produksjonsnivået oppe. Det skriver Financial Times²⁰. Mye amerikansk gassproduksjon er et biprodukt fra produksjonen av skiferolje. Faller oljeproduksjonen, vil dermed også produksjonen av gass falle.

Latin-Amerikas største solkraft- og lagringsprosjekt klar til drift

Med 221 MW solkraft og 200 MW / 1,2 GWh batterilagring er Quillagua i Chile det største kombinerte prosjektet i Chile så langt. Lagringstiden i anlegget er på hele 6,2 timer. Et lignende prosjekt, men litt større, Víctor Jara, ventes ferdigstilt i andre halvår 2025. Det skriver PV Magazine²¹.

Base Power henter penger i markedet

Oppstartsbedriften Base Power i Texas har hentet inn 2,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for å finansere videre vekst. Selskapet installerer store hjemmebatterier, nesten uten kostnad for kunden. Batteriene er på 25 eller 50 kWh, langt større enn det som har vært vanlig til nå for hjemmebatterier. Kundene forplikter seg til å bruke Base Power som strømleverandør i tre år. Selskapet installerer nå 20 nye systemer daglig. Det skriver Canary Media²².

Neoen setter i drift Blyth batterilager med 24/7 fornybarkontrakt

På LinkedIn skriver Neoen Australia at deres Blyth batterilager er satt i drift. Batteriet er på 239 MW og har to timers lagringskapasitet. Batteriet vil delvis bli brukt til å oppfylle Neoens første "base load" fornybarkontrakt. Selskapet skal levere 24/7 fornybar strøm til BHPs Olympic Dams gruvevirksomhet²³.

Sol og batterier billigere enn diesel for kobbergruve i Kongo

Global Mining Review skriver at Kamoa Copper har inngått en avtale med CrossBoundry Energy om levering av 24/7 fornybar energi. Strømmen skal leveres til Kamoa-Kakula-gruvene i Kongo, som er en av verdens største kobbergruver. På grunn av reduserte kostnader for solkraft og batterilagring kan fornybar energi nå leveres døgnet rundt til lavere kostnad enn dagens løsning med diesel²⁴.

XL Batteries har levert organisk flytbatteri

Den første piloten med et flytbatteri fra XL Batteries er montert hos Stolthaven Terminals. Kapasitet er ikke kjent. Flytbatterier er en teknologi som har potensiale til å løse behovet for langtids energilagring. Kostnader og håndering av elektrolytten har tradisjonelt vært en utfordring. XL Batteriers mener å ha løst dette ved å utvikle en organisk elektrolytt som er løselig i pH-nøytralt vann²⁵.

Gode erfaring med elektrisk brøytebil på fjellet

NRK skriver at Statens Vegvesen har testet en elektrisk brøytebil på fjellet. Dette er andre vinter testing pågår og erfaringene er gode. Selv om vinteren har vært mild, har brøytebilen kjørt under kraftig vintervær to ganger. En av dem var tur-retur fra Haugastøl. Sammenlignet med vanlig brøytebil er den største forskjellen at det trengs litt mer planlegging for lading. Ellers er den som en vanlig lastebil, bare mer behagelig og komfortabel å kjøre²⁶.

Åpner Norges første bensinfrie bensinstasjon

St1 har åpnet Norges første helombygde bensinstasjon. Etter 65 års drift på Marinlyst er alle drivstoffpumpene nå fjernet og erstattet med hurtigladere. Mange stasjoner har etterhvert fjernet noen av pumpene for å erstatte dem med hurigladere, men dette er første stasjon som legger helt om. Alle tidligere Shell-stasjoner er nå i ferd med å bli omprofilert til St1²⁷.

Viking Cruises bestiller verdens første cruiseskip med hydrogendrift

Cruiseskipet Viking Libra, bygget av italienske Fincantieri, skal drives med hydrogen. Skipet er allerede under bygging og skal leveres sent i 2026. Viking Astrea, som skal leveres i 2027, skal også drives med hydrogen. Viking Libra vil ha plass til 998 gjester om bord. I følge Viking vil skipet være det første cruiseskip i verden som bruker hydrogen både til fremdrift og strøm ombord²⁸.

Aker Solutions presenterer tre fundamenter for flytende havvind

YFloat, CONFloat-Omega, og CONFloat-7C er navnene Aker Solutions har valgt for sine fundamenter for flytende havvind. Alle fundamentene som nå lanseres skal forenkle konstruksjon, redusere vedlikehold og kunne bære turbiner på 15 MW og oppover²⁹.

Siemens Gamsea med turbinrekord i Danmark

Rekorden for største monterte vindturbin er tilbake på europeiske hender. Siemens Gamsea har inntil videre passert kinesiske konkurrenter og satt rekord med en turbin på 21,5 MW. Turbinen er plassert på testområdet Østerild i Danmark. Utviklingen har vært støttet av EU-midler. Det skriver New Atlas³⁰. Større turbiner har lenge vært en viktig nøkkel til reduserte kostnader for havvind.

Regjeringen har valgt investeringsstøtte for flytende havvind

Energidepartementet har sendt forslag til støttemodell for flytende havvind til ESA for notifisering. Så snart modellen er godkjent, vil Utsira Nord bli lyst ut. I motsetning til Sørlige Nordsjø 2 blir det ikke differansekontrakt denne gang. Energidepartementet beskriver modellen slik: "Tre prosjektområder vil bli tildelt i en konkurranse basert på objektive og ikke-diskriminerende, kvalitative kriterier. Etter en modningsperiode på om lag to år vil aktørene som har blitt tildelt prosjektområder få mulighet til å delta i en auksjon om statsstøtte. Auksjonen vil bli lagt opp slik at ett prosjekt kan oppnå støtte til et prosjekt med kapasitet på 500 MW. Vinneren av auksjonen er den aktøren som har behov for minst statsstøtte for å realisere sitt prosjekt. Stortinget har satt den øvre finansielle rammen for statsstøtten til 35 milliarder kroner. Støtten vil bli gitt som investeringsstøtte."³¹

Kilder