En uke i energiomstillingen

Uke 14: Klimamodeller kan undervurdere kostnader

Forskere mener modeller undervurderer kostnadene ved klimaskader

Beregninger viser at økonomiske tap på grunn av klimaskader langt overgår kostnadene for klimatiltak som forebygger skadene. The Guardian skriver at australske forskere likevel mener at økonomiske konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer undervurderes i modeller som benytter "lokalt" vær. Eksempelvis kan avlinger i modellene erstattes av import når klimaendringer fører til at de går tapt. Men modellene tar ikke høyde for at det samme skjer over store deler av kloden samtidig, mener forskerne. Et anslag viser at en gjennomsnittlig person i verden kan bli 40 prosent fattigere ved 4 graders oppvarming, men det er stor usikkerhet knyttet til beregningene og stor variasjon mellom ulike modeller¹.

Slutten på kapitalismen slik vi kjenner den

Klimakrisen kan bety slutten på kapitalismen slik vi kjenner den. Det hevder Günther Thallinger, styremedlem i forsikringsgiganten Allianz SE i følge en artikkel i The Guardian. De store klimaskadene vil gjøre at stadig større verdier ikke kan forsikres. Flere steder i verden ser vi allerede at selskapene nekter å forsikre stadig flere eiendommer. Heller ikke stater vil ha kapasitet når skadene øker på, mener Thallinger. Uten forsikring faller også grunnlaget for mange andre finansielle tjenester, som lån og investeringer, bort. Finanssektoren slik vi kjenner den vil slutte å fungere, og dermed også kapitalismen slik vi kjenner den i dag².

Føderasjonsrådet i Sveits iverksetter ny klimalov

En ny klimalov trer i kraft i Sveits etter beslutning i føderasjonsrådet. Den nye loven innebærer 50 prosent utslippskutt i 2030, sammenlignet med 1990. Minst to tredeler av kuttet skal tas innenlands. Loven åpner også for at føderale myndigheter kan betale støtte til de som rammes av økt varme, skader på eiendom og reduserte avlinger. Industri og næringsliv vil også kunne motta støtte til en rekke ulike klimatiltak³.

Kinesisk karbonopptak kan være undervurdert

En ny studie publisert i Nature Climate Change finner at karbonopptaket fra landsektoren i Kina har vært betydelig undervurdert. Det skriver Future Earth. Parallelt med urbanisering og utbygging av infrastruktur, har Kina i tiår drevet omfattende påskoging og restaurering av økosystemer⁴.

Avskoging (FD), endring - ikke skog (NFC), påskoging (FR), restaurering - ikke skog (NFR), bruksendring antropogen (CAL)

Helen stenger sitt siste kullkraftverk

Det finske energiselskapet Helen stengte sitt siste kullkraftverk, Salmisaari, 1. april. Helens utslipp reduseres dermed med 50 prosent og Helsinkis utslipp med 30 prosent. Noe kullkapasitet vil gjenstå i Finland som reservekraftverk. I tillegg har enkelte selskaper mindre kullkraftverk for spiss- eller reservelast⁵.

Store Norske: Snart tomt for kull i Gruve 7

Det går mot slutten for kulldrift også på Svalbard. Svalbardposten skriver at ifølge Store Norske er det nesten slutt på kullet i Gruve 7 og maskinparken er nedslitt. Ingen vet om det finnes mer drivverdige forekomster, da det ikke har vært drevet prospektering på lenge. Det siste kullet selges nå på en kontrakt som ble inngått da prisene var høye. Med dagens kullpriser ville ny utvinning gått med underskudd og krevd støtte fra staten⁶.

Ny kullgruve i Storbritannia skrinlagt

Britiske medier skriver at West Cumbria Mining har lagt planene om en ny kullgruve i Cumbria på hylla. Selskapet fikk opprinnelig tillatelse, men den ble stanset i retten. I forkant av en ny behandling av saken, har selskapet endelig trukket søknaden. Gruven skulle utvinne høykvalitets kull til bruk i produksjon av stål. Fallende kullpriser har skapt tvil om lønnsomheten⁷.

Tyskland sletter klimakvoter fra stengte kullkraftverk

Den tyske regjeringen har orientert EU om sletting av CO₂-kvoter knyttet til stengingen av kullkraftverk i 2022. En stor del av kvotene ville uansett blitt fjernet fra markedet på grunn av markedsstabiliseringsmekanismen. Men slettingen sikrer at overskytende kvoter også slettes, og at klimaeffekten av stengte kullkraftverk dermed er garantert⁸.

Storbritannia vil tilbake i EUs kvotemarked

The Telegraph skriver at den britiske regjeringen er villig til å akseptere EU-domstolens jurisdiksjon for å komme tilbake igjen i EUs felles marked for klimakvoter, ETS. Storbritannia etablerte sitt eget kvotemarked etter Brexit, som gjennomgående har hatt lavere karbonpriser. De ulike markedene utløser imidlertid mye byråkrati for britene og frykt for at britisk industri kommer på utsiden av EUs planlagte system for innkreving av klimakvoter ved import, CBAM. En tilbakekomst i ETS vil også løse utfordringer knyttet til Nord-Irland⁹.

Solrekord i Storbritannia

Den 1. april, fra kl 12:30 til 13:00, leverte solkraft 12,2 GW12,2 GW tilsvarer 31 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). elektrisitet i Storbritannia. Det er ny rekord, selv om det er tidlig på året. Det skriver Solar Power Portal¹⁰.

3,3 GW solkraft til behandling hos NVE

Europower skriver at NVE har 77 søknader om bygging av solkraft til behandling. Samlet kapasitet for søknadene er 3,3 GW og årsproduksjon er 3,5 TWh3,5 TWh tilsvarer 2,2 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). I følge Europower vil samlede investeringer komme på godt over 20 mrd. kr.¹¹

Danske Better Energy gjenoppstår

Det danske fornybarselskapet Better Energy, som gikk konkurs i fjor, har funnet en løsning for videre drift. Rundt 100 medarbeidere overføres til et nytt selskap som skal drive videre deler av virksomheten som er liv laga. Better Energy utvikler, bygger og driver solkraftparker i Danmark, Sverige og Polen. Det skriver Børsen¹².

Britiske Moltex Energy er konkurs

Den britiske utvikleren av små modulære reaktorer (SMR), Moltex Energy, er konkurs. Det skriver Nuclear Engineering International. Bobestyreren vil forsøke å realisere det som er av verdier i konsernet. Selskapet har mottatt statlige støtte i Canada og Storbritannia. Tidligere har selskapet meldt om avtaler blant annet i UAE¹³.

Lisens for bygging av SMR i Ontario

Canadiske Ontario Power Generation (OPG) har fått innvilget lisens av Canadian Nuclear Safety Commission (CNSC) for bygging av én BWRX-300 SMR i Darlington. Endelig investeringsbeslutning er ventet om kort tid. Etter planen skal reaktoren være i kommersiell drift innen utgangen av 2029. Ytterligere tre reaktorer av samme type skal bygges etter at den første er ferdigstilt. Både driftsstart og tre nye reaktorer vil kreve nye lisenser. Prosjektet har mottatt betydelig med statsstøtte. Detaljdesignet for BWRX-300 er ikke ferdigstilt. Lisesens er derfor gitt med tre stoppunkter, hvor OPG må oppfylle ytterligere dokumentasjonskrav innen byggingen kan gå videre¹⁴. I følge Tennessee Valley Authority (TVA) er tegningene om lag 75 prosent ferdig. Designet av reaktoren startet i 2017.

Dow og X-Energy søker om byggetillatelse for SMR

Industriselskapet Dow og X-Energy har søkt amerikanske Nuclear Regulatory Commission (NRC) om lisens for bygging av en liten modulær reaktor (SMR) i Texas. Reaktoren det er snakk om er Xe-100 på 80 MW, som er planlagt bygget i "pakker" på fire slik at samlet effekt blir på 320 MW. X-Energy har fått innvilget statsstøtte på 14 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. for bygging av den første demonstrasjonsreaktoren. Behandling av lisenssøknaden er ventet å ta to og et halvt år¹⁵.

Betydelig økte brenselskostnader

I en post på LinkedIn gjengir Chris Keefer data om brensel for ulike reaktorer og gasskraft i Nord-Amerika. Kilden er forsker på brensel til kjernekraftverk, Koroush Shirvan, ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Kostnaden for brensel i kjernekraftverk anses ofte som ubetydelig. Men det siste året har både prisen på uran og kostnaden for anriking økt. I følge Shirvan betaler nå nord-amerikanske kraftverk med vanlige lettvannsreaktorer 0,15 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 0,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh for nye kontrakter. Det inkluderer håndtering av brukt brensel, men enn så lenge har det en lav kostnad i USA. I den svenske utredningen om kostnader for ny kjernekraft, ble det lagt til grunn samlede brenselskostnader på 0,07 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Gitt den siste svenske utredningen om kostnader for håndtering av brukt brensel alene på 0,089 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh ved 5 GW utbygging, innebærer det samlet mer enn en tredobling av brenselskostnadene. Samlet vil differansen kunne øke kostnaden for differansekontrakten for ny svensk kjernekraft med over 200 mrd. kr. over 40 år.

I Chris Keefers post fremkommer det også at kostnaden for HALEU/TRISO-brensel anslås til 0,34 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 0,97 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh (når kraft skal produseres tilkommer også kostnader for drift og bygging av reaktoren, som er de største kostnadene). Denne typen brensel er planlagt benyttet i fjerde generasjons små modulære reaktorer og mikroreaktorer, som blant andre X-Energy utvikler (TRISO-X). Dette brenslet har en høyere anrikingsgrad enn det som benyttes i lettvannsreaktorer.

Ember: Mer ren enn fossil strøm i USA i mars

I følge Ember utgjorde utslippsfri elektrisitet 50,2 prosent av miksen og fossil elektrisitet 49,2 prosent i mars. Det er første gang fossilandelen faller under 50 prosent. Sammenlignet med mars i fjor, har solkraft økt med 8,3 TWh og vindkraft med 5,7 TWh¹⁶.

EU: Redusert fossil strømproduksjon i 2024, lavere priser og litt økt forbruk

Det var en liten økning i strømforbruket i EU i 2024 (økt forbruk bak måleren trolig ikke inkludert). Samtidig fortsatt produksjonen av fossil strømproduksjon å falle, mens installeringen av ny fornybar energi økte. Normalisering av produksjon fra vann- og kjernekraft, etter et svakt år i 2023, bidro mye til nedgangenen i fossil strømbruk. Variasjonene i hva husholdningene betaler for strøm varierer mye i Europa, og mer enn markedsprisen på strøm (på grunn av ulikheter i skatter og avgifter). Det viser den kvartalsvise rapporten fra EU-kommisjonen om elektrisitetsmarkedet¹⁷.

India plusser på 25 GW fornybar energi på ett år

Energy Monitor skriver at i FY 2024-2025 ble det installert 25 GW25 GW tilsvarer 63 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny fornybar energi i India. Det er 35 prosent mer enn foregående år. Dette ifølge tall fra det indiske departementet for ny og fornybar energi. Både hydrogensektoren og hjemlig produksjon av solceller har sett betydelig utvikling det siste året¹⁸.

PacifiCorp vil bygge ut fornybar energi og batterier

PacifiCorp har levert inn sin Integrated Resource Plan frem til 2045 til myndighetene. Selskapet betjener to millioner kunder i seks delstater vest i USA. Planen legger opp til 3,8 GW mer vindkraft, 5,9 GW mer solkraft og 7,5 GW mer batterilagring (inkludert 4-timers og 100-timers prosjekter). PacifiCorp skal jobbe videre med kull-til-gassprosjekter og karbonfangst og lagring. I tillegg deltar PacifiCorp i Natriums bygging av en 0,5 GW demonstrasjonsreaktor som er støttet av føderale myndigheter. Kostnaden for prosjektet er hemmeligholdt, mens driftsstart er skjøvet to år ut i tid, til 2032¹⁹.

L'Oreal driver 100 prosent fornybart i Europa

Europa-sjef i L'Oreal, Vianney Derville, skriver på LinkedIn at selskapet siden desember 2024 har drevet alle sine europeiske installasjoner med 100 prosent fornybar energi. Det inkluderer fabrikker, distribusjonssentre, forskning- og utvikling samt kontorer²⁰.

Investeringsbeslutning for hydrogenfabrikk på Rjukan

Norwegian Hydrogen har fattet investeringsbeslutning for sin 25 MW hydrogenfabrikk på Rjukan. Fabrikken skal være i drift i slutten av 2027 og betjene kunder i Sør-Norge og Sverige²¹.

Arbeidet er i gang på Empire Wind 1

Rockaway Times skriver at Equinor har startet arbeidet på Empire Wind 1-feltet utenfor New York. Skipet Nordnes er i gang med å legge stein på havbunnen der de 54 turbinene skal monteres. Etter planen skal det hele stå klart innen utgangen av 2027²².

Bloomberg: Microsoft dropper datasentre verden rundt

Bloomberg News skriver at Microsoft har trukket seg fra samtaler, eller utsatt planer, om datasentre i Indonesia, Storbritannia, Australia, Illinois, Nord-Dakota og Wisconsin. Det er fortsatt store utbyggingsplaner, men i følge analytikere tilpasser selskapet planene basert på ny informasjon om behov, kostnader og hvor raskt prosjektene kan realiseres²³.

Wärtsilä skal bygge to store biogassanlegg i Finland

Wärtsilä Gas Solutions skal produsere og installere to store anlegg for produksjon av bioLNG i Finland. Samlet produksjon skal bli på 50 tonn bioLNG daglig til bruk i transportsektoren. Avfall fra landbruk og matproduksjon skal brukes i produksjonen og bøndene vil få restproduktet, biogjødsel, tilbake. Anleggene skal være klare i 2026²⁴.

Spania forlenger elbilstøtte

Den spanske regjeringen har forlenget støtten til kjøp av elbil på 82 513 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. ut året. Støtteordningen utløp ved årsskiftet, men forlenges nå med tilbakevirkende kraft for kjøp foretatt etter 1. januar. Støtten utbetales ved vraking av en eldre bil, og det gis også støtte til opptil 70 prosent av kostnaden for montering av elbillader²⁵.

Australias regjering søker gjenvalg med støtte til hjemmebatterier

Australia Broadcasting Corporation (ABC) skriver at det australske regjeringspartiet, Labor, har startet valgkampen med å love støtte til installasjon av hjemmebatterier. For en vanlig bolig støttes 30 prosent av kostnadene for ett batteri. Hvert tredje hjem i Australia har solceller, mens bare ett av førti har batteri i dag. Ordningen er beregnet til å koste 16 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Det er valg i Australia 3. mai²⁶.

Segula lanserer energilager med trykkluft for private hjem

Franske Segula Technologies lanserer REMORA Home, et strømlagringssystem basert på trykkluft til private hjem. Systemet består av to enheter. En reversibel kompressor på størrelse med en varmtvannsbereder som kan plasseres i kjeller, garasje eller lignende. Den andre delen er et kabinett med lufttanker som kan plasseres både innendørs og utendørs. Systemet oppgis å ha 70 prosent effektivitet og bruker kun lett tilgjengelige materialer. Selskapet planlegger pilotanleggg i private hjem innen utgangen av 2026²⁷.

Europa står foran stor batteriutbygging

European Association for Storage of Energy (EASE) har sammen med LCP Delta publisert niende utgave av European Market Monitor on Energy Storage. I 2024 hadde Europa 89 GW kapasitet fra energilager, hvorav 35 GW fra batterier. Innen 2030 forventes batterilagring å nå 128 GW og 300 GWh²⁸.

Betydelig mengde batterier i Ontario

Energy Storage News (ESN) skriver at Ontarios Independent Electricity System Operator (IESO) vil håndtere forbrukesøkningen det neste halvannet året delvis takket være en betydelig mengde store batterier. Forbrukstoppen er ventet å øke med en 1 GW fra 2025 til 2026. ESN skriver at provinsen har sikret seg lagringsressurser på 2,9 GW²⁹.

Britisk utvikler lanserer gigantbatteri i Australia

Australske myndigheter har mottatt planer om bygging av et 400 MW fire-timers batteri på 1,6 GWh i New South Wales, Australia. Det er den britiske utvikleren, BW ESS, som står bak. Selskapet planlegger å investere opptil 5,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i prosjektet. Det skriver Renew Economy³⁰.

Enlight sikret finansiering for Country Acres i California

Enlight Renewable Energy Ltd. er i havn med finansieringen av et stort solkraft- og lagringsprosjekt nær Sacramento. Det skriver North American Clean Energy. En avtale med fire globale banker på 8,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. gjør at prosjektet på 403 MW solkraft og 688 MWh batterilagring kan realiseres. Ferdigstillelse er planlagt til andre halvår av 2026. Det er inngått salgskontrakter for 30 år for solkraften og 20 år for batterilageret³¹.

Kilder