En uke i energiomstillingen

Uke 13: Ny kjernekraft ikke lønnsomt i Norden uten subsidier

Fortum utsetter ny kjernekraft - bygging forutsetter både subsidier og forbruksvekst

Finske Fortum, som driver kjernekraftverk i Sverige og Finland, har fullført en toårig studie av mulighetene for å bygge ny kjernekraft i Norden. Studien er basert på samtaler med myndigheter, kunder og reaktorleverandører. Elleve ulike reaktordesign er vurdert, og Westinghouse, EDF og GE Hitachi står igjen. Konklusjonen er at ny kjernekraft tidligst vil være aktuelt mot slutten av 2030-tallet. Både subsidier og betydelig økt forbruksvekst fra grønne industriprosjekter er nødvendig før det er aktuelt å bygge¹. Til Yle sier Fortum at lønnsomhet i Norden ville krevd en strømpris i markedet som er dobbelt så høy som i dag (strømprisen i Finland var på 0,55 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh i 2024)². Også svenske Vattenfall har konkludert med at kjernekraft ikke er lønnsomt uten subsidier etter en tilsvarende studie. Til SVT sier Fortum at både elbehov, tillatelser, teknikk og ikke minst økonomi gjør at det ikke kan fattes noen beslutning om bygging av ny kjernekraft i Sverige eller Finland i dag³.

SMR-utvikler i Estland ber om subsidier

Det lille energiselskapet Fermi Energia ble stiftet av kjernekraftentusiaster i 2019 med sikte på å bygge små modulære reaktorer (SMR) i Estland. Selskapet har valgt BWRX-300 fra GE Hitachi, og tar sikte på å bygge to reaktorer. Da Estland utredet en mulig satsing på kjernekraft i 2023, opplyste Fermi Energia at deres reaktorer skulle finansieres med privat kapital. Nå skriver Delfi at Fermi Energia ber om statsstøtte i et brev til regjeringen. Byggekostnaden for de to reaktorene på samlet 600 MW anslås til 39 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. tilsvarende 64 831 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW. Det er betydelig lavere enn svenske anslag og om lag halvparten av anslaget til Tennessee Valley Authority (TVA) som har deltatt i utviklingen av BWRX-300. Selskapet anslår at første reaktor kan være i drift i slutten av 2035, og den andre midt i 2037. Selskapet ber om en subsidiepakke bestående av opptil 98 prosent statlige lån, lånegarantier og en differansekontrakt. Strømpris anslås å bli på mellom 0,75 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og 1,10 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh avhengig av hvor mye finansieringen subsidieres. Når byggelånet er nedbetalt etter 40 år, tror Fermia Energia at strømkostnaden vil være på 0,29 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til 0,41 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh før avkastning til kraftverkets eier er lagt til⁴. Strømprisen i Baltikum er vesentlig høyere enn i Norge.

Sveriges regjering: Vil lovfeste subsidier til ny kjernekraft

Den svenske regjeringen konkluderer i likhet med den foregående utredningen at subsidier er nødvendig dersom det skal bygges ny kjernekraft. I et lovforslag fremmes i hovedtrekk den samme modellen som foreslått i utredningen: 1) Subsidierte statlige lån, 2) differansekontrakt på 40 år og 3) en avkastningsgaranti som innebærer enda gunstigere vilkår på lån/differansekontrakt dersom kostnadene øker og utbyggeren ikke tjener penger. Differansekontrakten skal finansieres av en egen kjernekraftavgift på alt strømforbruk, på samme måte som elavgiften. Summen av statlige lån og kostnaden for differansekontrakten kan komme opp i 761 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 915 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for fire store reaktorer (5 GW). I tillegg kommer investeringer i regi av eventuelle statseide utbyggere. Den mest sannsynlige utbygger er helstatlige Vattenfall. Regjeringens mål er 2,5 GW innen 2035 og 10 GW innen 2045.

Den statlige utredningen inkluderte ingen analyse av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, noe som ble kritisert av mange. Heller ikke i proposisjonen til Riksdagen er det foretatt noen slik beregning. Utredningen anslo at når verdien av statssubsidierte lån fra trukket fra, kunne man oppnå en pris på en 40 års differansekontrakt på 0,82 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Anslaget ble kritisert for å være en "glädjeskalkyl". Regjeringen påpeker at byggekostnadene for ny kjernekraft i utredningen er høyere enn hva man tradisjonelt har brukt i svenske utredninger, men anerkjenner at kostnadene også er lavere enn de priser som er observert i pågående og nylig avsluttede europeiske prosjekter. For å imøtekomme noe av kritikken anslår regjeringen kostnaden for differansekontrakten dersom byggekostnadene øker 25 prosent (0,98 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh), byggetiden øker til ti år (0,87 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh) og dersom begge deler inntreffer (1,05 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh). Loven skisserer imidlertid ingen konkrete nivåer, da dette må forhandles med utbyggeren i det enkelte tilfelle og til sist også godkjennes av EUs konkurransemyndigheter⁵.

Luc Rémont smeller med døren på vei ut

Toppsjef Luc Rémont i den franske kjernekraftgiganten Électricité de France (EDF) fikk sparken etter knappe to og et halvt år ved roret. Kampene med den franske regjeringen har vært mange. I et intervju i Le Figaro smeller han med døren på vei ut⁶. Den franske staten har ikke villet gi lån til EDF, og dermed henvist selskapet til utfordrende innhenting av obligasjonslån i markedet. Uforutsigbare krav til utbytte og skatter myntet kun på EDF har også skapt usikkerhet. Han fyrer også løs mot fransk industri, som han mener har lobbet politikere til å pålegge EDF å selge kjernekraft til under produksjonskostnad. I følge Rémont har det satt hele kraftsystemet i fare. EDF har nå har en gjeld på 637 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Ordningen med subsidiert strømpris tar slutt fra og med 2026, og det opereres nå med en "målpris" på 0,90 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh for kraft fra nedbetalte kjernekraftverk. Den prisen vil fransk industri ikke betale. Den uløste floken kostet til slutt Rémont jobben. I følge Public Senat bekreftet finansminister Éric Lombard i en utspørring i sentatet at uenighet om kontrakter til industrien var hovedproblemet. Men han trakk også frem finansieringen av nye reaktorer. Etter regjeringens syn var forhandlingene om subsidiepakken over, men Rémont delte i følge Lombard ikke det synet⁷.

92,5 prosent ny energikapasitet i verden var fornybar i 2024

International Renewable Energy Agency (IRENA) har publisert rapporten Renewable Capacity Statistics 2025. Ifølge rapporten ble det bygget ut 585 GW585 GW tilsvarer 15 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny fornybar energi globalt i 2024. Av dette ble 421 GW bygget ut i Asia. Det bringer den årlige veksten for fornybar energi til 15,1 prosent globalt. Av all nybygget energi, utgjorde fornybar energi 92,5 prosent av kapasiteten (mål som produsert elektrisitet vil andelen være noe lavere)⁸.

IEA: Hetebølge løftet strømforbruket i 2024

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Global Energy Review 2025. Energiforbruket i verden økte 2,2 prosent i 2024. 60 prosent av det økte forbruket av elektrisitet kom fra bygninger. Hetebølger i Kina og India bidro til dette. 80 prosent av økt produksjon av elektrisitet kom fra fornybar energi og kjernekraft. Sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslipp av klimagasser fortsetter å svekkes. Veksten i energirelaterte utslipp av klimagasser sank til 0,8 prosent, mens økonomien økte 3 prosent⁹.

Det meste av regningen for Tysklands energiomstilling er nå betalt

En studie publisert i Energy Policy viser at 80-90 prosent av regningen for energiomstillingen i Tyskland nå er betalt. Subsidiene i starten har bidratt til fallende teknologikostnader, som gjør at behovet for støtte til de siste utbyggingene er mye lavere. Men strømprisøkningen som følge av Russlands fullskala angrep på Ukraina og skjerpede mål har også medvirket til at fornybar energi klarer seg med mindre støtte. Samlet beregner forfatterne at støttebehovet er mindre enn en tredel av hva myndighetene antok da utbyggingen startet. Selv om det netto fortsatt vil være et visst støttebehov fremover, vil også mange av utbyggingene av solkraft, havvind og vindkraft på land levere et overskudd i markedet. Tiden nå kommet for å betale tilbake, i følge forskerne¹⁰. I markedet forventes strømprisen i Tyskland å falle betydelig de kommende årene, og være noe lavere enn franske strømpriser fra 2032.

OECD: Økte klimaambisjoner vil styrke global økonomi

OECD og UNDP oppfordrer land til å skjerpe sine klimamål i neste innrapporteringsrunde. Selv om mye går i riktig retning, skjer ikke endringene fort nok. For svake mål vil gjøre økonomien mer utsatt og føre til mer kostbar klimaskade. Mange studier viser at globalt BNP vil være betydelig større på sikt, hvis menneskeskapte klimaendringer begrenses. OECD skriver at skjerpe klimamål i denne runden vil gi positiv effekt på 0,2 prosent også på kort sikt, det vil si i 2040. Da er kostnadene for klimaskader ikke tatt med i regnestykket. Disse anslås til 3 prosent av globalt BNP i 2050 og 13 prosent i 2100¹¹.

Skogbranner i Sør-Korea kan være de verste noensinne

Etter California og Japan, er det nå Sør-Korea som utsettes for effekten av langvarig tørke med påfølgende kraftige vinder. Skogbrannene som herjer Sør-Korea kan være de verste noensinne. Minst 27 mennesker er drept og mer enn 37 000 er evakuert. Brannene har tatt mer enn 2 500 bygninger, inkludert hjem, fabrikker og templer. Det skriver Korea Times¹².

Pakistan innfører karbonskatt

The Express Tribune skriver at Pakistan og IMF har kommet til enighet om betingelser for nye låneutbetalinger. Blant betingelsene er innføringen av en karbonskatt i Pakistan iløpet av juli. Skatten skal være gradvis økende og finansiere klimatiltak¹³.

Northern Lights utvider lagringsprosjektet

Partnerne i Northern Lights, Equinor, Shell and TotalEnergies, har besluttet å realisere neste trinn at lageret for CO₂ i Nordsjøen. Det betyr at kapasiteten øker fra 1,5 millioner tonn til 5 millioner tonn5 millioner tonn tilsvarer 11 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). årlig. Beslutningen kommer som følge av en kommersiell avtale om lagring med Stockholm Exergi. Utvidelsen ventes å være ferdigstilt og klar til drift i 2028¹⁴.

Flere utbyggere av gasskraftverk trekker seg i Texas

Politikere i Texas opprettet Texas Energy Fund for å få fart på byggingen av gasskraftverk gjennom subsidier. Nå har Wattbridge trukket fire planlagte gasskraftverk av økonomiske årsaker. Samlet er gasskraftverk trukket fra fondet oppe i 3,5 GW, eller 40 prosent av totalen. Det skriver Doug Lewin på LinkedIn. De siste årene har kostnadene for bygging av gasskraftverk økt betydelig¹⁵.

Vil mobilisere store beløp til cleantech-investringer

InnoEnergy planlegger å mobilisere opptil 1 886 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til investeringer i cleantech i Europa frem til 2030. Selskapet gjør investeringer i tidlig fase, reiser kapital og etablerer investeringsfond innen blant annet batterier, solkraft og grønt hydrogen¹⁶.

Frankrike tildeler 887 MW solkraft

PV Magazine skriver at 887 MW solkraft fikk kontrakt i syvende utlysningsrunde for bakkemontert solkraft i Frankrike, noe lavere enn utlyste 925 MW. Gjennomsnittlig kontraktspris endte på 0,93 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh, ned bare 0,2 prosent fra forrige runde. Franske energimyndigheter spør seg hvorfor prisene ikke faller mer slik de gjør i blant annet Tyskland. Åttende runde har budfrist 13. juni 2025, også den på 925 MW utlyst volum¹⁷.

Japan tildeler 93 MV solkraft

PV Magazine skriver at 93 MW solkraft ble tildelt i Japans 23. runde, litt under halvparten av forventet volum. Gjennomsnittlig kostnad endte på 0,39 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Det er vesentlig lavere enn de foregående rundene¹⁸.

Forskere med ny rekord for gjennomsiktlige solceller

The Independent skriver at forskere har oppnådd 12,3 prosent effektivitet for gjennomsiktlige solceller. Teknologien er basert på perovskitt, som i denne varianten fanger lys som ikke observeres av mennesker. Målet er å kunne erstatte vinduer i skyskrapere med solceller som produserer strøm¹⁹.

Tongwei Solar med ny effektivitetsrekord

Solcelleprodusenten Tongwei Solar har annonsert et ny rekord. Med en rekke forbedringer på ulike punkter, har selskapet klart å lage et silisiumbasert solcellepanel med en målt effektivitet på 25,46 prosent. Den forrige rekorden hadde Tongwei selv, satt for en måned siden. Paneler i salg i dag har vanligvis en effektivitet rundt 20 prosent²⁰.

Trina Solar med ny effektivitetsrekord

Solcelleprodusenten Trina Solar har annonsert rekord med perovskitt solceller. Det skriver List Solar. Perovskitt ventes å ta over for silisiumbaserte solceller på sikt fordi de kan bruke lett tilgjengelige råvarer og har et mye høyere teoretisk potensial. Trina Solars nye panel er et silisium-perovskitt tandem-panel, med en effekt rundt 26 prosent²¹.

Kapasitet til å produsere 1,8 TW solkraft-moduler

PV Tech skriver at investeringene i verdikjeden for solkraft fortsetter, til tross for stor overkapasitet. Modulkapasiteten vil nå 1,8 TW i 2025, tre ganger så mye som montert solkraft i 2024. En konsolidering av bransjen nærmer seg trolig²².

Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) satser på batterier i Italia

Danske CIP annonserer at de går sammen med GC Storage Services (GCSS) om å bygge ut 2,3 GW batterilagring i Italia. Prosjektene vil bli spredt ut over landet. Det første prosjektet skal være klart til byggestart i løpet av 2025²³.

TotalEnergies lanserer seks nye batteriprosjekter i Tyskland

Franske TotalEnergies skal bygge seks nye batteriprosjekter med en samlet effekt på 221 MW i Tyskland. Dette kommer i tillegg til 100 MW allerede lansert. Investeringen er beregnet til 1,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og batteriene skal være på plass tidlig i 2026. Lagringstid vil være mellom to og tre timer²⁴.

PGE planlegger over 80 batterilagre i Polen

Det polske energiselskapet PGE annonserer planer om bygging av mer enn 80 batterilagre innen 2035. Samlet lagringskapasitet vil være på mer enn 10 GWh. Planen er kostnadsberegnet 50 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Planen inkluderer seks storskala batterier og 75 distribuerte mindre anlegg på ulike steder rundt om i nettet. Utbyggingen vil gi rom for en større utbygging av fornybar energi og redusere behovet for at kullkraftverk dekker forbrukstopper²⁵.

Huadian kårer vinner av batterikonkurranse til rekordlav pris

PV Magazine Energy Storage skriver at statlige Huadian Group har kåret vinnere av utbyggingen av 6 GWh batterilager. Hele 67 batteriselskaper deltok, men bare seks fikk kontrakt. Prisen kom på rekordlave 740 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh for LFP-batteriene²⁶.

Mer vindkraft skal gi rimeligere strøm i Polen

Energtyka24 skriver at den polske regjeringen har fremmet en lovendringen som åpner for mer vindkraft på land. Forslaget innebærer at kravet til avstand til nærmeste bebyggelse reduseres. Klima- og miljøminister Paulina Hennig-Kloska har kalt dagens lovverk absurd og sier at endringen innebærer et stort skritt i retning av lavere strømpriser og økt energisikkerhet for Polen. Forslaget, som er en oppfølging av et valgløfte, går nå til nasjonalforsamlingen²⁷.

Vattenfall med investeringsbeslutning for Nordlicht 1 og 2

Svenske Vattenfall har fattet endelig investeringsbeslutning for en stor havvindpark i tysk farvann. Byggingen vil starte i 2026 og full drift planlegges i 2028. Deler av strømmen fra prosjektet skal leveres til BASFs kjemiindustri. Samlet effekt er på 1,6 GW, Tysklands største, og produksjon på 6 TWh6 TWh tilsvarer 3,8 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). årlig. Det skal benyttes 15 MW turbiner fra danske Vestas. Deler av turbintårnene skal bygges med lavutslippsstål. Utbyggingen skjer uten subsidier²⁸.

Tiende havvindrunde i Frankrike på høring - tre store prosjekter med flytende havvind

Franske myndigheter har sendt på høring forslag til utforming av den tiende havvindrunden. Forslaget som høres innebærer en betydelig utlysning. Det dreier seg om to bunnfaste havvindparker på 2 GW hver i nord (Féchamp Grand Large). Et prosjekt for flytende havvind på 1,2 - 2 GW nord på atlanterhavskysten (Bretagne Nord Est). Et prosjekt for flytende havvind på 1,2 GW sør på atlanterhavskysten (Golfe de Gascogne Sud). Og til slutt et prosjekt for flytende havvind i Middelhavet på 2 GW (Golfe du Lion Centre). Målet er tildeling iløpet av 2026²⁹.

Ingka skal utvikle to store prosjekter med flytende havvind i Italia

IKEAs investeringsselskap, Ingka Investments, skal utvikle to store havvindparker med flytende havvind utenfor Italia. Med på laget er Oxan Energy og Avapa Energy. De to prosjektene er på 1,3 GW (vest for Sardinia) og 1,15 GW (vest for Sicilia). Partnerne skal utvikle prosjektene for å delta i budrunder om støtte. Ingka, som også deltok i det vinnende budet på Sørlige Nordsjø II, har 45 vindparker i 16 ulike land. Selskapet skal investere 88 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i fornybar energi frem til 2030³⁰.

Huyndai med stor investering i USA

Bloomberg News skriver at Huyndai annonserer store investeringer i USA. Blant annet varsles bygging av et elektrifisert stålverk i Louisiana som skal levere stål til Huyndais elbiler i USA. Investeringen er på 66 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. I følge Bloomberg har investeringen ligger i kortene en stund, men selges nå som en effekt av ny importtoll³¹.

EU godkjenner støtte til avkarbonisering av tysk industri

En tysk støtteordning til industrien er godkjent av EU-kommisjonen. Støtten kan gå til elektrifisering, hydrogen, karbonfangst og -lagring, samt energieffektivisering innen produksjon av blant annet sement, stål og kjemikalier. Rammen er på 59 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Støtten skal auksjoneres ut, og gis til de som kan kutte mest utslipp for pengene. Vinnerne av karbonkontraktene vil motta støtte i 15 år³².

BASF har tatt i bruk 54 MW elektrolysør

Sustainability Magazine skriver at BASF har tatt i bruk Tysklands største elektrolysør på sitt store anlegg Ludwigshafen. Elektrolysøren, som er utviklet sammen med Siemens, skal produsere 8 000 tonn grønt hydrogen årlig. Byggingen har fått offentlig støtte og vil bidra til reduserte utslipp av 72 000 tonn klimagasser årlig³³.

Global OTEC tar teknologien ett steg videre

Renewable Energy Magazine skriver at Global OTEC nå skal bygge en pilot-modul for bruk på land. Modulen skal kunne gi 500 kW jevn strøm året rundt, døgnet rundt. Ocean Thermal Energy Conversion (OTEC) utnytter temperaturforskjellen mellom varmt overflatevann og kaldt vann fra dypet for å produsere elektrisitet. Temperaturforskjellen må være minst 20 grader, og teknologien er derfor mest aktuell i tropiske strøk³⁴.

GM blir med i PG&Es pilotprosjekt med toveis elbillading

Utility Dive skriver at bilprodusenten GM blir med på energiselskapet PG&Es pilotprosjekt i California. Husholdninger som deltar i prosjektet får dekket deler av kostnadene til V2X-hjemmeladere. Bilbatteriet kan dermed brukes både til å støtte strømnettet når det trengs, men også gi nødstrøm til hjemme dersom kraftlinjene blir ødelagt under uvær eller branner³⁵.

Bruker avløpsvann og grønt hydrogen til å lage drivstoff

SWZ Maritime skriver at ICODOS har bygget en demonstrasjonsfabrikk i Mannheim som produserer klimanøytralt metanol til bruk i skipsfart. Fabrikken renser CO₂ fra biogass ved avløpsanlegget. Sammen med grønt hydrogen brukes fanget CO₂ til å produsere metanol. Siden klimagassen ellers ville blitt sluppet ut i atomsfæren, anses produktet som klimanøytralt. Det finnes 80 0000 avløpsanlegg i Europa³⁶.

Volvo lanserer elektrisk lastebil med 600 km rekkevidde

Truck & Driver skriver at Volvos nye FH Aero Electric vil komme med 600 km rekkevidde. Ladetiden fra 20 til 80 prosent skal være på 40 minutter. Volvo omtaler lastebilen som et gjennombrudd for kunder som trenger særlig lang rekkevidde, uten at det går på bekostning av produktivitet. Den offisielle lanseringen er planlagt til slutten av året, men kunder inviteres til å melde inn planlagte ordre nå³⁷.

Fabrikk i Nord-Irland gjenvinner sjeldne jordmetaller

Financial Times skriver at Ionic Technologies utvinner sjeldne jordmetaller fra brukte magneter som er lett tilgjengelige. De fire metallene som utvinnes, dekker 90 prosent av markedsverdiene for sjeldne jordmetaller. Ved full drift skal produksjonen kunne dekke behovet til 2 GW vindturbiner eller 200 000 elbilmotorer årlig³⁸.

EU-kommisjonen velger ut 47 strategiske prosjekter

For å sikre og diversifisere tilgangen på viktige råmaterialer, peker EU-kommisjonen ut 47 strategiske prosjekter. Formålet er å nå mål om at Europa selv skal dekke 10 prosent av utvinning, 40 prosent av prosessering og 25 prosent av resirkuleringen som er nødvendig for å dekket behovet. Prosjekter som tar sikte på å erstatte disse råvarene er også inkludert. De utpekte prosjektene skal få lettere tilgang til kapital og enklere saksbehandling³⁹.

Kilder