En uke i energiomstillingen

Uke 12: Klimatiltak opptil 3 000 kr/tonn bør gjennomføres nå

Frankrike løfter grensen for hvilke klimatiltak som anses økonomisk rasjonelle

En uavhengig fransk kommisjon har oppdatert veiledende beregninger av kostnadene for hvilke klimatiltak som er økonomisk rasjonelt å gjennomføre. Beregningen "verdien av klimatiltak" er ikke det samme som samfunnsøkonomisk lønnsomhet og har ikke nødvendigvis noe med avgiftsnivå å gjøre. Beløpet skal gi veiledning til offentlige og private aktører om hvilke klimatiltak som bør prioriteres. For 2025 er beløpet beregnet til 3 083 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per tonn CO₂. Beløpet vil øke frem mot 2060¹.

WMO: Irreversible endringer i verdens hav

Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) har publisert rapporten State of the Global Climate 2024. Året 2024 var sannsynligvis det første året hvor gjennomsnittstemperaturen oversteg 1,5 grader over førindustriell tid. Økt havnivå og oppvarmingen av havet skaper irreversible endringer som vil vedvare i århundrer. Klimaendringene truer nå en lang rekke av FNs bærekraftsmål².

Minst tre grunner til at Finlands skog ikke lenger tar opp karbon

Professor Ilkka Leinonen skriver på Bluesky at det er minst tre grunner til at skogen i Finland nå slipper ut mer CO₂ enn den tar opp. 1: Avfall fra trærne (blader, mindre røtter, nåler) har samlet seg opp brytes etterhvert ned. Denne nedbrytningen medfører utslipp. 2: Når trærne blir gamle, reduseres også avfallsproduksjonen. Dermed senkes opptaket forbundet med denne. 3: Nedbrytningsprosessene går raskere når temperaturene øker. Retningen på disse endringene er det ikke mulig å snu, og utslippene fra skogen vil derfor mest sannsynlig fortsette å øke³.

Sverige på etterskudd i klimapolitikken

Sveriges Klimatpolitiska rådet har lagt frem årets vurdering av svensk klimapolitikk. Konklusjonen er at den nåværende klimapolitikken ikke er tilstrekkelig til å nå Sveriges eget mål eller EU-forpliktelser til 2030. I 2024 ble det tatt beslutninger som går i riktig retning, men disse var ikke nok til å kompensere for beslutninger i starten av regjeringsperioden som innebar økte utslipp, særlig i transportsektoren⁴.

Copenhagen Infrastructure Partners har fylt opp fond nummer fem

Danske Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) melder at deres femte investeringsfond har passert målet på 141 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Fondet investerer i solkraft, vindkraft og batterier i lavrisiko OECD-land i Europa, Nord-Amerika og Asia. Investeringsbeslutninger er allerede tatt for 60 prosent av kapitalen i fondet⁵.

Skal bygge opptil 2,2 GW batterier i Spania

Renewco Power og Atlantica Sustainable Infrastructure har inngått et partnerskap med sikte på å bygge opptil 2,2 GW batterier i Spania. Batteriene er fordelt på 16 prosjekter på ulike steder i nettet. Det er ventet at batterier vil få hurtigspor for tilkobling til nettet⁶. EU-kommisjonen har også godkjent en spansk støtteordning på 8,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for å støtte investeringer i storskala energilagring. Ordningen er teknologinøytral og skal bidra til realiseringen av lagringskapasitet på 1,8 GWh⁷.

Skal bygge 612 MW batterier i Storbritannia

Renewable Energy Magazine skriver at NORD/LB har sikret finansiering på 2,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til Constantine Energy Storage. Finansieringen skal brukes til bygging av batterier på ulike steder i nettet. Batteriene vil ha 2,7 timers lagringstid og skal bygges av Constantine Energy Storage. Transaksjonen hevdes å være den største av sitt slag så langt i Europa⁸.

DTE Energy ber om prosjekter på 450 MW lagring i Michigan

Utility Dive skriver at DTE Energy har bedt markedsaktørene komme med prosjekter for nye 450 MW lagring i Michigan. Prosjektene må være klare til bruk innen utgangen av 2028. DTE planlegger 3 GW lagring innen 2040. DTE har tidligere blant annet annonsert et 220 MW / 880 MWh batteri på det nedlagte kullkraftverket Trenton Channel⁹.

Jupiter har sikret finansiering av batterier i Michigan og Texas

Jupiter Energy har hentet finansiering i markedet på 3,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for bygging av to store batteriprosjekter. Prosjektene har samlet effekt på 300 MW og lagringskapasitet på 800 MWh. Prosjektene, Tibbits i Michigan og Tidwell Prairie i Texas, forventes å starte kommersiell drift i inneværende år¹⁰.

Fire nye batterier i Vest-Australia

Australske myndigheter har kåret vinneren av en utlysning for bygging av batterier i Vest-Australia. Vest-Australia omtales også som verdens største frittstående strømnett. De fire batteriene skal fordeles rundt i nettet og er på til sammen 654 MW. Lagringskapasiteten er på 2,6 GWh (4 timer). Batteriene skal stå klare i oktober 2027. En ny utlysning for mer batterier, samt sol- og vindkraft, kommer senere i år. Det skriver Renew Economy¹¹. Delstatsmyndighetene varsler samtidig støtte til installering av hjemmebatterier på opptil 10 kWh i Vest-Australia¹².

Skal drive utskipingsterminal for kull med fornybar energi

Newcastle Coal Infrastructure Group (NCIC) i Australia skal drive sin utskipingsterminal for kull med 100 prosent fornybar energi. Det skriver Renew Economy. Selskapet har inngått en kraftkjøpsavtale med Lightsource bp om kjøp av kraft fra et nærliggende solkraftverk støttet opp av 8-timers batterier som ventes i drift i løpet av 2026¹³.

Kauaʻi Island Utility Cooperative med to ny sol- og lagringsprosjekt

På Hawaii har Kauaʻi Island Utility Cooperative annonsert to nye sol- og lagringsprosjekt. Hvis realisert, vil fornybarandelen nå 80 prosent i 2028, godt på vei mot målet på 100 prosent i 2033. Prosjektene er på samlet 78 MW og med fire timers lagring. Strømkostnadene vil være på 1,45 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og 1,52 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Fordi prosjektene erstatter fossil energi, vil de likevel spare strømkundene for 9,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. over levetiden for den 25-årige strømkjøpsavtalen. I tillegg skjermes kundene bedre mot volatile priser på fossil energi¹⁴.

400 skoler og sykehus i Storbritannia skal få solceller

Great British Energy, det statlige selskapet opprettet for å gjennomføre energitiltak, har annonsert sitt første store prosjekt. 200 skoler og 200 sykehus skal få montert solceller og få redusert sine strømregninger. Investeringen er på 2,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.¹⁵

Microsoft med ny stor kraftkjøpsavtale for solkraft

Microsoft, en av verdens største kjøpere av fornybar energi, har inngått ytterligere enn kraftkjøpsavtale for solkraft. Avtalen denne gang er på samlet 475 MW fordelt på tre solkraftprosjekter i Michigan, Missouri og Illinois. Avtalen er inngått med AES Corp. Det skriver Datacenter Dynamics¹⁶.

Italia med overtegnet energiauksjon

Montel News skriver at Italia tildelte 19 prosent mer enn utlyst volum i den sekstende auksjonsrunden. Samlet ble 458 MW sol-, vind- og vannkraft tildelt. Runden er den siste med dagens støttesystem. Denne våren kommer første utlysningsrunde med differansekontrakter, kalt Fer X¹⁷.

Sørvest-USA trenger gigantinvesteringer

Utility Dive skriver at Southwest Power Pool (SPP), som favner 14 delstater i USA, kan trenge kraftinvesteringer på 1 002 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 2 994 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. de neste 25 årene. På tross av det store beløpet, investeringene kan gjøres på en kostnadseffektiv måte og uten økt strømpris. Det gjelder særlig hvis dagens amerikanske støtteordninger opprettholdes. Årsaken er reduserte kostnader til fossilt brensel og økt forbruk som er med på å betale for investeringene. Utbyggingen inkluderer 20-48 GW vindkraft, 42-130 GW solkraft og 22-59 GW batterilagring. Den utslippsfrie andelen av kraftmiksen vil økte fra dagens 47 til 70-90 prosent¹⁸.

Kina trenger syv ganger mer fornybar energi

Carbon Brief har gått gjennom en "myndighetsnær" studie om energiomstillingen i Kina. For å nå målet om karbonnøytralitet i 2060, fremgår det av China Energy Transformation Outlook 2024 (CETO24) at det trengs 10 000 GW sol- og vindkraft. Det er ca. syv ganger mer enn det som er installert i dag, eller ca. 245 GW i snitt hvert år frem til 2060. I 2025 planlegger kinesiske myndigheter å bygge 200 GW200 GW tilsvarer 5,0 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). fornybar energi, mens S&Ps anslag er nærmere 300 GW¹⁹. Studien skisserer to scenarioer hvor klimamålene nås i begge. I BCNS antas geopolitisk spenning å begrense omstillingen. I ICNS antas mer internasjonal klimasamarbeid²⁰.

Ofgem løsner på investeringsregler for å få fart på nettutbygging

De siste månedene er reformer lansert på rekke og rad for å få fart på energiomstillingen i Storbritannia. Nå lanserer Ofgem en ny mekanisme kalt Advanced Procurement Mechanism (APM) for å få fart på utbygging av nettet. Endringene skal gjøre det mulig for nettselskaper å gjøre nødvendige anskaffelser på forhånd, slik at bygging kan start straks tillatelse er gitt. Endringen skal også bidra til at britiske selskaper rykker frem i den stadig lengre køen hos leverandørene²¹.

Effektrapporten 2025: Sverige vil oftere trenge strømimport

Sweco har publisert Effektrapporten 2025, utarbeidet for Ellevio. Også i Sverige er det stor usikkerhet om fremtidig kraftbehov. Men rapporten konkluderer med at selv med betydelig utbygging av produksjon av alle typer, så vil effektbalansenForholdet mellom tilgjengelig effekt og maksimalt effektbehov gjennom året i et budområde, land eller område (NVE). Ofte ser man bort fra importmulighet og variable kilder som vind og sol. svekkes og det blir behov for import to tredjedeler av tiden i 2035. Scenarioet viser også underskudd på kraftbalansen i 2035, men en gradvis bedring etter dette. Mer og bedre nett, fleksibilitet og energilagring blir stadig viktigere for kraftsystemet²².

Finansieringen i boks for havvind utenfor Taiwan

Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) har sikret finansieringen av en 495 MW havvindpark utenfor Taiwan. Parken skal bygges med nyutviklede kraftige 15 MW turbiner fra danske Vestas. Investeringen er på 35 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. hvorav noe er dekket av garantier fra ulike kredittgarantiordninger. Byggingen skal være fullført iløpet av 2027. Langsiktige kraftkjøpsavtaler er inngått blant annet med en produsent av databrikker. Det skriver offshoreWind.biz²³.

Élysée: Ingen ny fransk kjernekraft før tidligst 2038

I februar 2022 lanserte president Macron en ny stor utbygging av fransk kjernekraft. I første omgang skulle seks nye reaktorer bygges, de første innen 2035. Senere kommer ytterligere 8 reaktorer. Endelig investeringsbeslutning for den første utbyggingen er fortsatt ikke tatt, men tidspunktet for ferdigstilling er nå skjøvet til tidligst 2038. Det fremgår av en oppdatering publisert av Élysée-palasset etter et møte Conseil de politique nucléaire ledet av Macron selv²⁴. Oppdateringen bekrefter også de siste ukers lekkasjer i franske medier: Minst halvparten av investeringskostnaden vil bli finansiert med subsidierte statlige lån. I tillegg kommer en differansekontrakt på inntil 1,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Contexte skriver at flere detaljer ble gitt av finansminister Éric Lombard i en høring i det franske senatet. De statlige lånene skal være rentefrie i byggefasen. En andel av finansieringen vil hentes i markedet av utbygger Électricité de France (EDF). Resten av finansieringen vil bli hentet fra Caisse des Dépôts (en offentlig etat som blant annet forvalter pensjonsmidler) og subsidiert av statskassen. Ved overskridelser skal de første 177 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. bæres av utbyggeren EDF, som er 100 prosent statlig eid, og det overskytende deles mellom staten og EDF²⁵.

En rekke SMR-prosjekter har hatt statlig støtte i Frankrike, men det har vært lite fremdrift. Nå strammes det inn, og statsstøtte vil bli prioritert til de som har størst sannsynlighet for å kunne realisere et første demonstrasjonsanlegg innen begynnelsen av 2030-tallet.

Rådet vurderte en strategi for hvordan Frankrike skal kunne sikre tilgangen på uran under stor geopolitisk usikkerhet. Blant annet mistet Orano tilgangen til sine gruver i Niger etter militærkuppet der. Avfallshåndtering stod også på dagsorden, da både dagens og nye reaktorer krever økt kapasitet. I følge Les Echos innebærer det investeringer i anlegget ved La Hague på 472 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.²⁶

I tillegg skal det gjøres nok et forsøk på å lykkes med formeringsreaktorer som kan benytte brukt brensel. Etter to mindre reaktorer, bygget Frankrike en stor formeringsreaktor, Superphénix, som ble satt i drift i 1986. Dårlig økonomi gjorde at den ble lagt ned i 1997. Da hadde den produsert strøm 7,9 prosent av tiden. Kostnaden for prosjektet ble beregnet til 195 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 1996 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. I 2010 startet utviklingen av nok en formeringsreaktor, Astrid. Prosjektet ble imidlertid skrinlagt i 2019, før man var kommet til byggefasen, etter at 11 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2019 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. var brukt. Da konkluderte man med at det ikke ville være aktuelt å jobbe videre med formeringsreaktorer før etter 2050.

Luc Rémont ferdig i Électricité de France (EDF)

Contexte avslørte fredag at toppsjef i den franske energigiganten EDF, Luc Rémont, ikke får fornyet sitt åremål. Kranglene med regjeringen har stått i kø. Hvem skal betale regningen for de nedbetalte kjernekraftverkene, staten, industrien eller EDF? Hvem skal betale for ny kjernekraftverk? Hvem skal betale for en ny forskningsreaktor? Rémont har forsøkt å drive det helstatlige selskapet som en bedrift, mens franske politikere gjerne behandler selskapet som en forlengelse av statskassen²⁷. I følge Les Echos falt Rémonts uttalelse nylig om at det er "et helvete" å investere i Franrike, ikke i særlig god jord i regjeringen. Dråpen som fikk begeret til å renne over, var trolig initiativet om å auksjonere ut langsiktige kraftkontrakter fra franske kjernekraftverk²⁸.

Signering av kontrakt for ny tsjekkisk kjernekraft utsatt

Tsjekkiske myndigheter kåret sørkoreanske KHNP til vinner av konkurransen om å bygge to nye reaktorer. Etter kåringen gikk partene til detaljerte kontraktsforhandlinger, men signeringen som skulle skjedd i slutten av mars vil trolig ikke skje før i april-mai. Det skriver tsjekkiske medier. Utsettelsen skyldes delvis behandlingen av en klage fra EDF som tapte anbudet. Et annet gjenstående spørsmål er tildeling av kontrakter til tsjekkiske underleverandører. En lokal andel på 60 prosent ble lovet, men så langt er leverandører for under det halve identifisert²⁹. Forberedelsene til byggingen er imidlertid i gang. For å kunne frakte arbeidere og materialer til byggeplassen, er det beregnet et behov for utbygging av infrastruktur for 6,5 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. Det vil være behov for innkvartering av 9 700 mennesker på det meste i byggefasen. Til det trengs 3 000 flere leiligheter enn det som er tilgjengelig i dag, og de må bygges til en beregnet kostnad på 5,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.³⁰

KHNP trekker seg også fra Nederland

Sørkoreanske KHNP har trukket seg fra kjernekraftprosesser i Sverige og Slovenia. I et brev til parlamentet skriver klimaminister i Nederland Sophie Hermans at KHNP også har trukket seg fra samtaler med den nederlandske regjeringen. Begrunnelsen som oppgis er selskapets egne strategiske vurderinger som faller utenfor betingelsene og egenskapene til prosjektet i Nederland. I Sør-Korea har det vært spekulert i at KHNPs tilbaketrekning fra europeiske prosesser har sammenheng med at KHNP og Westinghouse har avklart en konflikt om bruk av teknologi som Westinghouse mener å ha rettighetene til³¹.

BYD klar med biler som kan lades på fem minutter

Kinesiske BYD har utviklet et batterisystem, Super e-Platform, som kan lade nok energi til 470 km kjøring på bare fem minutter. Det skriver Bloomberg News. De to første bilmodellene med dette batteriet kommer i salg allerede neste måned. Den høye hastigheten vil kreve nye ladere, og BYD har varslet at de skal bygge 4 000 slike³². Renewable Energy Magazine skriver at systemet er bygget på en silisiumkarbid-chip med 1 500 V spenning. Det væskekjølte laderne skal kunne levere opptil 1 360 kW³³.

Bygging i gang av fransk fabrikk for sjeldne jordartsmetaller

Grunnstenen er lagt for Caremag-fabrikken i Frankrike. Fabrikken skal resirkulere 2 000 tonn magneter og raffinere 5 000 tonn sjeldne jordartsmetaller årlig. Driftsstart er planlagt til 2026. Ved full drift skal fabrikken levere 600 tonn dysprosium, tilsvarende 15 prosent av globalt forbruk, samt 800 tonn neodym- og praseodymoksider. Metallene brukes blant annet i elektriske motorer, vindmøller, roboter og elektronikk. Det skriver Révolution Énergétique³⁴.

Norsk Hydro investerer i ny fabrikk

En ny fabrikk for lavkarbon aluminiumstråd skal bygges av Norsk Hydro på Karmøy. Endelig investeringsbeslutning er ventet innen utgangen av året. Det er Europas energiomstilling fra fossil energi til hjemmelaget fornybar energi som utløser behovet for mer kraftinfrastruktur. Aluminiumstråd fra Norsk Hydro kan brukes i kraftlinjer som det er stort behov for. Fabrikken skal etter planen starte i 2028 og investeringen er på 1,7 mrd. kr.³⁵

Første tilsagn fra Australias Hydrogen Headstart

The Australian Renewable Energy Agency (ARENA) har gitt første tilsagn fra støtteprogrammet Hydrogen Headstart. Mottaker er Copenhagen Infrastructure Partners' Murchison Green Hydrogen-prosjekt. Støttebeløpet er på 5,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Endelig investeringsbeslutning er ikke fattet³⁶.

Invenergy setter hydrogenfabrikk i drift

I Illinois har Invenergy satt i drift sin første fabrikk for produksjon av grønt hydrogen. 40 tonn skal produseres årlig ved anlegget, med PEM elektrolysører³⁷.

Frankrike kan lyse ut tidevannskraft dette tiåret

Révolution Énergétique skriver at franske selskaper forbereder seg på produksjon av turbiner til bruk i tidevannskraft. Arbeidet med pilotanlegg går fremover, og det forventes at regjeringen vil lyse ut større volumer dette tiåret. Foreløpig er imidlertid kostnadene høye. Bransjeaktører håper på sikt å komme ned på kostnadsnivået til havvind³⁸.

Norgespris kan koste staten milliarder

E24 skriver at Thema consulting mener forslaget om Norgespris kan koste staten flere titalls milliarder kroner i tørrår. For 2026 er Themas kostnadsanslag på 12 mrd. kr. Strømprisen vil øke på grunn av Norgesprisen, også i nabolandene. Anslagene for Sverige, Finland og Danmark i 2030 er på mellom to og syv kWh.

Kilder