En uke i energiomstillingen

Uke 11: Skog i klimamål gir stor usikkerhet

Skog i klimamålet gir stor usikkerhet, og kan kreve enda større klimakutt

Klimaforsker Glen Peters har tatt for seg spørsmålet om landsektoren, deriblant skog, i Norges klimamål på LinkedIn. Det er ikke åpning i Paris-avtalen for at land kan svekke sine klimamål. Peters har likevel sett på hva inkludering av skog kunne medført, på bakgrunn av at opptaket av CO₂ varierer betydelig over tid. Mellom 2010 og 2020 kollapset opptaket i landsektoren (LULUCF), og mye av endringene skjedde uten forvarsel. Dette påvirket ikke resten økonomien. I dag regnes bare addisjonalitet inn i klimamålet, det vil si at opptak som skyldes nye tiltak som økt skogplanting, gjødsling og lignende blir godskrevet. Dersom hele landsektoren tas inn, vil store årlige endringer i skogens opptak slå rett inn i resten av økonomien. Og hvis opptaket i landsektoren går mot null, vil behovet for utslippskutt i resten av økonomien bli større enn hva det er med dagens klimamål¹. Flere europeiske land har sett store fall i opptaket. I Finland har skogen, og dermed landsektoren, allerede snudd fra å ta opp karbon til å bli en netto utslippskilde og skapt usikkerhet om skogeiere kan avvirke skog som planlagt².

Klimaskader mange ganger dyrere enn klimatiltak

Boston Consulting Group (BCG) og Cambridge University har publisert rapporten Landing the Economic Case for Climate Action with Decision Makers. I rapporten anslås det at redusert BNP på grunn av klimaskader og økt behov for forebygging kan komme opp i 11-27 prosent ved en global oppvarming på 3 grader. Kostnadene kan unngås ved å investere i klimatiltak tilsvarende 1-2 prosent av BNP. Det vil si at investeringen gir en avkastning på mellom 5- og 14-gangeren. Ca. 20 prosent av investeringskostnadene kan dekkes gjennom reduserte utgifter til fossil energi³.

NASA: Uventet stor havnivåstigning i 2024

Den amerikanske romfartorganisasjonen NASA skriver at det globale havnivået økte med 0,59 cm i 2024, mot ventet 0,43 cm. Økningen varierer noe fra år til år, men farten øker på. Tidligere har issmelting bidratt mest til økt havnivå. Men i 2024 skyldes to tredeler av økningen høyere havtemperaturer som medfører at havets volum ekspanderer⁴.

Økt oppvarming gir mindre rom for satelitter

En MIT-studie publisert i Nature Sustainability har analysert hvordan rommet for satelitter reduseres på grunn av utslipp av klimagasser. Det er et kjent fenomen at termosfæren blir kaldere og krymper når jorden varmes opp. Satelitter og romskrot trekkes gradvis mot jorden, slik at de etter hvert kommer inn i atmosfæren og brenner opp. Klimaendringene bidrar til at denne kraften reduseres. Dermed vil romskrot forbli i bane lenger og risikoen for kollisjoner øke. Konsekvensen, i følge forskerne ved MIT, er at kapasiteten for satelitter i de mest ettertraktede regionene vil bli redusert med 50-66 prosent innen 2100⁵.

Varmt klima gjør at kroppen eldes på linje med røyking

Yale Climate Connection skriver at en ny studie publisert i Science Advances viser at kronisk eksponering for høy varme fører til at kroppen eldes. Effekten på cellene i kroppen er på linje med den man finner på grunn av røyking. Studien kan forklare helseforskjeller mellom personer med ellers lik livsstil i områder av USA som er varme sammenlignet med områder som foreløpig er kjøligere⁶.

Frankrike publiserer plan for håndtering av 4 graders oppvarming

Den franske regjeringen har lagt frem den tredje planen for hvordan landet skal forberede seg på menneskeskapte klimaendringer. Plan national d’adaptation au changement climatique (PNACC) tar høyde for 4 graders oppvarming og har 52 ulike tiltak. Hvis ikke mer gjøres for å begrense klimaendringene, risikerer kostnadene i Frankrike å komme opp i 10 prosent av BNP, i følge planen. Klimaendringene vil medføre kostnader for jordbruket, infrastruktur, bygninger i kystsonen, bygninger på grunn som endrer seg på grunn vekslende tørke og kraftig nedbør, redusert produktivitet og mye annet. Planen har imidlertid blitt møtt med kritikk fordi tiltakene ikke er finansiert⁷.

CDU/CSU, SPD og De Grønne enige om å løfte tysk gjeldstak

Den nye tyske regjeringen, basert på CDU/CSU og SPD, har kommet til enighet med De Grønne om en heving av gjeldstaket. Dermed er det duket for betydelige investeringer i det tyske forsvaret og tysk infrastruktur. Kompromisset med De Grønne innebærer at det også skal overføres 1 179 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til Tysklands klimafond. Det skriver Frankfurter Allgemeine. To tredels flertall er nødvendig for å heve gjeldstaket, og dermed var de kommende regjeringspartiene avhengige av De Grønnes stemmer. Voteringen må også skje før den nyvalgte Bundesdagen trer i funksjon fordi de tre partiene ikke lenger har tilstrekkelig flertall der⁸.

Tyskland i rute til 2030-målet

Umwelt Bundesamt har publisert oppsummeringen av klimagassutslipp i Tyskland i 2024. Fasit er en reduksjon på 3,4 prosent. For hele økonomien er konklusjonen at Tyskland er i rute til 2030-målet. Energisektoren ligger foran skjema, mens bygninger og transport ligger bak skjema. Det medfører at målet i ikke-kvotepliktig sektor, som er en del av EUs byrdefordelingsmekanisme, også er bak skjema⁹.

Rio Tinto inngår avtale om bygging av solkraft og batterier

Gruvekjempen Rio Tinto har inngått en 20-årig kraftkjøpsavtale i Queensland, Australia for 90 prosent av kraften fra 600 MW solkraft og 2 400 MWh batterilager (4 timer). Edify Energy skal bygge kraftanleggene. Det hele skal stå klart i 2028. Avtalen sikrer billig kraft som skal gjøre aluminiumssmelteverket internasjonalt konkurransedyktig¹⁰. Batteriene er likestrømskoblet og spredt rundt på solkraftanlegget. Dermed reduseres driftstap og de klarer seg med en felles omformer. Det reduserer kostnader. Det benyttes grid-forming omformere som støtter stabiliteten i nettet på samme måte som kraftverk med tunge generatorer¹¹.

Amerikansk batterilagring i sterk vekst

U.S. Energy Information Administration (EIA) skriver at batterikapasiteten i USA vokste 66 prosent i 2024, med 26 GW. I 2025 ventes kapasiteten å vokse til over 45 GW¹².

Copia Power sikrer finansiering av stort energilager i Arizona

Maricopa Energy Center er sikret finansiering i markedet, opplyser Copia Power. Samlet er lånefasiliteten på 19 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Senteret vil bestå av 550 MW solkraft og et batterilager på 2,2 GWh når det er ferdig utbygget. Første byggetrinn vil kunne starte driften i 2026-2027¹³.

Florida Power & Light satser på økt batterilagring

Energy Storage News skriver at Florida Power & Light (FPL) planlegger å bygge 1,4 GW batterilagring i 2026-27. Alle batteriene vil ha kapasitet til 4 timers lagring. Kostnadene er beregnet til 43 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Det tas sikte på ytterligere 1,2 GW i 2028-29. FPL planlegger også en pilot med to 10 MW batterier med ti timers lagringstid (LDES)¹⁴.

Clearway starter bygging av stort batteri i Utah

Clearway Energy Group har sikret finansieringen og starter bygging av Honeycomb-prosjektene. Prosjektene består av batterilagring med en samlet kapasitet på 320 MW og 1 280 MWh lager (4 timer). Finansieringen på 6,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. er hentet i markedet. Clearway har inngått en 20-årig avtale med PacifiCorp om bruk av batteriene¹⁵.

Canadian Solar bygger nye batterier i California og Texas

To nye batterier vil se dagens lys etter at Canadian Solar har inngått avtaler om levering og drift. Byggingen vil starte neste kvartal. Batteriet i California vil være på 160 MW (AC) og 806 MWh (DC) og batteriet i Texas på 200 MW (AC) og 998 MWh (DC). Begge med om lag fem timers lagringstid¹⁶.

Storbritannia klargjør reglene for støtte til langtidslagring

Ofgem har klargjort regler for kommende auksjonsrunder for langtids energilagring (LDES). Minimum lagringstid er utvidet fra opprinnelig foreslåtte 6 timer til 8 timer. Utbyggere vil være sikret en forutsigbar pris i 20-25 år mot at man også frasier seg særlig høye inntekter (cap and floor). Modne prosjekter med kapasitet på minst 100 MW og innovative prosjekter på minst 50 MW kan få støtte. Samlet planlegges det 21,6-61,6 GWh lagringskapasitet. De første prosjektene ventes i drift fra 2030. Det skriver Solar Power Portal¹⁷.

Filippinene har varslet fjerde auksjonsrunde, nå med energilagring

Energidepartementet på Filippinene har publisert detaljene for den fjerde auksjonsrunden for fornybar energi. Samlet skal 9.4 GW9.4 GW tilsvarer 24 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). auksjoneres ut med ferdigstilling 2026-2029. Det meste er reservert solkraft. Nytt av runden er at den også inkluderer solkraft med integrert energilagring. 1,1 GW er satt av til dette¹⁸.

Sol og vind passerte kull i USA

Ember har publisert US Electricity 2025 Special Report. Rapporten viser at sol og vind passerte kullkraft for første gang. Etter mange år med stillstand, øker strømforbruket. Dermed har også forbruket av gass økt. Det er imidlertid store forskjeller mellom delstatene. De kommende årene vil gasskraft og solkraft konkurrere om å dekke det raskt økende behovet¹⁹.

Polen konkretiserer planen for kjernekraftverk nummer to

Polske medier skriver at regjeringen har presentert hovedforutsetningene i den kommende oppdateringen av landets kjernekraftprogram. Fortsatt er målet 6-9 GW kjernekraft. Byggeplassen for det første prosjektet, som for noen år siden ble tildelt Westinghouse og Bechtel, skal overføres til utbygger inneværende år for forberedende arbeider. Hvis alt går etter planen, vil de tre reaktorene være på plass i årene 2036-38²⁰. Utbyggingen vil kreve betydelig kapasitet på veier og jernbane for å bringe arbeidere og materialer frem. Planen for utbygging av infrastruktur er justert, men innenfor gjeldende ramme på 13 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.²¹

Leverandør til et kjernekraftverk nummer to, også dette med tre reaktorer, vil bli valgt ut etter konkurranse og ikke direkte tildeling. Regjeringen ser for seg at dette kraftverket vil kunne stå ferdig i 2040-2042. Fire mulige lokasjoner er presentert, alle med fordeler og ulemper. Bełchatów vil kunne gjenbruke nett fra kullkraftverk, men tilgang på de store mengder vann som trengs er problematisk. I Konin er grunn- og vannforhold godt kartlagt, men det vil være behov for store investeringer i nytt nett. Kozienice vil også kunne gjenbruke infrastruktur fra kullkraft. Også her er imidlertid tilgangen på vann en utfordring. Siste kandidat er Połaniec, hvor det også kan være mulig å gjenbruke infrastruktur. Utfordringen er imidlertid at tidkrevende geologiske og hydrologiske studier ikke finnes²².

Planen åpner for ytterligere utbygging etter 2042, i form av flere tradisjonelle kjernekraftverk eller små modulære reaktorer (SMR). SMR er imidlertid ikke omfattet av planen nå. I følge representanten for regjeringen skyldes det at SMR fortsatt er i en tidlig utviklingsfase. Det planlegges imidlertid et veikart for SMR publisert i løpet av 2025²³.

Baker McKenzie: Polen er 58 prosent klar for bygging

I en rapport om status for det første kjernekraftverket i Polen, konkluderer Baker McKenzie og Polityka Insight med at Polen er 58 prosent klar for bygging. Politisk har man kommet langt, iveren er stor og det er bred støtte for bygging. De største utfordringene gjelder finansiering og teknologi. Mangel på kvalifisert personell er en stor hindring. Det anslås at byggestart kan bli opptil tre år forsinket. For de øvrige prosjektene, et kjernekraftverk nummer to og SMR, vurderes det som like sannsynlig at de blir kansellert som at de blir realisert²⁴.

Strid om betong i nytt fransk kjernekraftverk

Franske medier skriver at betongen som skal benyttes ved et nytt fransk kjernekraftverk i Penly ikke tilfredsstiller tekniske krav. Konkret er det snakk om betong i konstruksjonen som skal beskytte kraftverket mot sjøen. Frykten er at sjøen over tid vil kunne bryte ned konstruksjonen. Det er ikke tatt noen beslutning om bygging ennå, men forberedende arbeider er i gang for at det skal kunne være mulig å bli ferdig til 2035. Et lokalt firma har fått kontrakt på å levere betong for over 47 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Billigste tilbyder ble valgt, men leveranser skal ikke ha vært i tråd med krav. Den franske tilsynsmyndigheten ASNR fulgte opp med en inspeksjon i februar og har i ettertid gitt en rekke pålegg og krav om ytterliere dokumentasjon²⁵.

EIB støtter fransk anlegg for anriking av uran

Den europeiske investeringsbanken (EIB) har innvilget et lån til franske Orano på 4,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Lånet skal bidra til å finansiere utvidelse av anrikingsanlegget i Tricastin med 30 prosent. Full produksjon etter utvidelsen er ventet i 2030. Anriking av uran er et av flere trinn i kjeden for produksjon av brensel til kjernekraftverk. Vestlige land er i dag avhengig av anriking kontrollert av Kina og Russland som kontrollerer rundt 60 prosent av kapasiteten globalt²⁶.

RWE og TotalEnergies med inngår langsiktig hydrogenavtale

TotalEnergies har inngått en avtale med RWE om levering av 30 000 tonn grønt hydrogen årlig fra 2030 til 2044. Hydrogen skal produseres av RWEs 300 MW elektrolysør i Lingen, lagres ved behov, og transporteres i rør til TotalEnergies raffineri i Leuna hvor det vil erstatte prosesser som i dag slipper ut 300 000 tonn med klimagasser²⁷.

Åpner netto null-hotell i Exeter

Hotel Investment Today skriver at hotellkjeden IHG har åpnet sitt første netto null-hotell, Zeal Exeter Science Park, i Exeter. Hotellet er bygget i passivhusstandard med klimavennlige materialer, blant annet lavutslippsbetong. Energiløsningen inkluderer vertikale solceller og varmepumper²⁸.

Nordea kjøper karbonfjerning

Gjennom en flerårig avtale med norske Inherit Carbon Solutions betaler Nordea for fjerning av 68 000 tonn karbon. Karbonet skal fanges fra et dansk biogassanlegg og lagres i Nordsjøen²⁹.

Geotermisk energi kan forsyne datasentre

Latitude Media skriver at avansert geotermisk energi kan dekke så mye som 64 prosent av energibehovet til amerikanske hyperscale datasentre. Særlig er potensiale stort vest i USA. Google har allerede et datasenter i Nevada som drives med geotermisk energi³⁰.

Enda en ny metode for resirkulering av batterier

Nok en forskergruppe annonserer gjennombrudd i resirkulering av batterier. The Independent skriver at den nye metoden skal kunne hente ut nesten 100 prosent av de verdifulle bestanddelene av et utrangert batteri på en miljøvennlig måte³¹.

Nytt patent for resirkulering av solceller

Det australske resirkuleringsselskapet Elecsome har sikret patent på to nyutviklede metoder resirkulering av solcellepaneler. Utviklingen har skjedd i samarbeid med University of Melbourne og RMIT University. Det skriver Taiyang News³².

Stort potensial for solkraft i Afrika

Få steder ligger forholdene for solkraft så godt til rette som i Afrika. Men høye finansieringskostnader, tre til syv ganger så høye som i utviklede land, er et hinder. 2,4 GW ble installert i 2024. I 2025 forventes 4,1 GW, og samlet 28 GW innen 2028, i følge Global Solar Councils Africa Market Outlook for Solar PV 2025-2028. Potensialet er imidlertid enda høyere, men usikkerheten i anslagene er stor³³.

Storbritannias solrevolusjon har startet

The i Paper skriver at 3 500 solkraftprosjekter er på gang i Storbritannia. Synkende teknologikostnader, økt effektivitet og endringer i planleggings- og nettilkoblingsregler er årsaken. Utbyggingen i 2025 er ventet å øke med 50 prosent sammenlignet med 2024. Mange av de planlagte prosjektene er mindre utbygginger, men listen inkluderer også 20 storskala solparker³⁴.

Spår nesten 700 GW ny solkraft i 2025

Verden koblet til 599 GW ny solkraft i 2024. BloombergNEF spår at 698 GW698 GW tilsvarer 18 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). kan bli koblet til i 2025. Det skriver PV Magazine. For 2027 og 2028 er tallene henholdsvis 753 og 780 GW. En utflating vil etter hvert finne sted på grunn av synkende strømpriser, trengsel i strømnettet og redusert etterspørsel fra huseiere³⁵.

Store investeringer i europisk vindkraftindustri

Det investeres stadig mer i europeisk industri som leverer til utbyggingen av vindkraft. I følge Wind Europe er det investert 118 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i verdikjeden for vindkraft i Europa³⁶.

Saipem lanserer fundament for flytende havvind

Italienske Saipem lanserer Star1, et fundament for flytende havvindturbiner. Fundamentet skal være klart for neste generasjon turbiner på over 20 MW, en viktig brikke for å realisere ventede kostnadsreduksjoner innen havvind. Saipem har inngått strategiske avtaler med sikte på å benytte fundamentene på to italienske prosjekter med flytende havvind³⁷.

Kilder