En uke i energiomstillingen

Uke 10: Stor fornybarutbygging i Frankrike

67-97 GW mer fornybar energi i Frankrike i 2035

Den franske regjeringen har sendt sin energiplan frem mot 2035 på en siste høringsrunde¹. Etter høringen vil den bli fastsatt av regjeringen (det tas ikke sjansen på å sende den til parlamentet). Det er noen justeringer etter forrige høring. Utviklingen av elektrisitetsforbruket skal følges nøye. I lys av noe lavere forventet forbruksvekst, reduseres produksjonsmålet også noe. Dette tas først og fremst på solkraft, som reduseres fra 70-100 GW til 65-90 GW (19 GW i 2023). For mer effektiv pengebruk skal en større andel være store prosjekter og mer skal på grått areal. Elektrolysekapasiteten for grønt hydrogen nedjusteres fra 10 GW til 8 GW. Produktiviteten til vindkraft vurderes nå høyere, slik at det kommer mer kraft for hver GW installert effekt². Vindkraft på land skal opp fra 22 GW i 2023 til 40-45 GW. Havvind skal opp fra 1 GW i 2023 til 18 GW i 2035.

Planlagte nye kjernekraftverk i Frankrike vil ikke rekke å bli bygget innen 2035, dermed faller andelen kjernekraft i perioden som denne planen omfatter fra 65 til 53 prosent. Det pekes på at et viktig spørsmål er utviklingen av en strategi fremover for å unngå "d’effet falaise" (klippeeffekten). Mellom 2040 og 2055 risikerer mange gamle kjernekraftverk å bli stengt på grunn av alder (ca. 50 GW50 GW tilsvarer 1,3 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).). Franske politikere har lansert ambisjoner om opptil 23 GW ny kjernekraft (de første 10 GW er nå under planlegging).

Sammenlignet med andre land anslår Franrike høyere kontraktspriser for solkraft og vindkraft på land, og lavere kostnader for havvind. Det samlede støttebehovet for utbyggingen frem til i dag og inkludert planen fremover anslås til 1 518 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 1 802 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. gitt en markedspris for strøm på 0,83 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Kostnaden for differansekontrakten for de første 10 GW ny kjernekraft kan anslås til sammenligning til 1 054 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Subsidierte lån og kapitalinnskudd på om lag samme beløp kommer i tillegg.

EDF advarer om risiko når reaktorer følger etterspørsel

Montel News skriver at sikkerhetsinspektøren i Électricité de France (EDF) advarer om risikoen forbundet med at franske reaktorer kjøres opp og ned for å følge endringer i strømforbruket. Frankrike er ett av få land som bruker kjernekraft på denne måten. I de fleste land går vanligvis reaktorene for fullt hele tiden. I 2024 var det 29 ikke-planlagte utfall, hvorav halvparten skyldtes menneskelig feil eller dårlig organisering. Ansatte opplever "mer kaotiske perioder" i kontrollrommene og forventninger om raske endringer på kort varsel. Store termiske maskiner liker ikke store endringer i temperatur og dype regelmessige endringer "i evigheten" utsetter systemet for risiko, mener inspektøren³.

EDF forsøker å auksjonere ut kjernekraft til storkunder

I 2023 inngikk EDF en avtale med den franske staten om en "målpris" på 0,90 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh for strøm fra nedbetalte kjernekraftverk fra 2026. Prisen er nødvendig for å dekke EDFs kostnader, reinvesteringer og betjening av gjeld. Fransk industri har vært særs misfornøyd, og så langt er kun én kontrakt inngått. Nå annonserer EDF at de vil forsøke å auksjonere ut 10 TWh per år i 10-15 års kontrakter⁴.

Canadas regjering støtter flere kjernekraftprosjekter

Regjeringen i Canada har annonsert til sammen 3,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i statlige lån og tilskudd til en rekke kjernekraftformål. Den største posten skal dekke halvparten av utviklingskostnaden de neste fire årene for Monark, et nytt reaktordesign basert på det hjemmeutviklede CANDU-designet. CANDU-reaktorer benyttes i hovedsak kun i Canada og skiller seg fra andre reaktorer blant annet ved de benytter naturlig uran (ikke anriket) som brensel. Øvrige formål er ytterligere støtte til SMR-prosjektet i Ontario, støtte til bedrifter i leverandørkjeden og støtte til energiselskaper som ønsker å vurdere SMR⁵.

Stor interesse for europeisk hydrogenutlysning

Den europeiske hydrogenbanken har lyst ut andre støtterunde. Det kom inn 61 bud, på til sammen fire ganger det utlyste støttebeløpet på 14 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Budene vil nå bli ettergått og vinnerne med de laveste budene blir kåret i løpet av mai. Når støtteavtalene er inngått har mottakerne fem år på å starte produksjon. Vinnerne vil mottatt et støttebeløp for produksjonen i ti år. Tredje utlysningsrunde er ventet i løpet av året⁶.

Finske Hycamite med ny hydrogenløsning

Canary Media skriver at den finske oppstartsbedriften Hycamite har bygget en fabrikk som skal revolusjonere produksjonen av lavbarbon hydrogen. Vanlig produksjon av hydrogen fra naturgass medfører store utslipp av CO₂. Hycamites løsning er å bruke pyrolyse, hvor metanet splittes uten at det er oksygen til stede. Karbonet kommer i stedet ut i fast form, som også kan brukes i andre industriprosesser. Flere andre bedrifter jobber med å utvikle lignende løsninger⁷.

Europeisk gass billigere, amerikansk dyrere

De siste ukene har det vært store endringer i gassprisene i Europa og USA, i motsatt retning. Europeisk gass, selv om den fortsatt er betydelig dyrere enn amerikansk gass, har falt kraftig når slutten på sesongen for lageruttak nærmer seg og ingen nye europeiske kuldebølger er i sikte. I USA stiger prisen blant annet på grunn av toll på import, økt gasseksport og fallende oljepris. Mye av amerikansk gass er et biprodukt fra oljeutvinning. Amerikanske oljefelt blant de dyreste i verden, og lavere oljepris gjør at de dyreste feltene stanser driften. Dermed faller også mengden gass som er tilgjengelig i markedet og prisen stiger.

Amerikansk gasspris. Kilde: Tradingeconomics

Europeisk gasspris. Kilde: Tradingeconomics

Høyere utslipp gir høyere strømpriser i Europa

EU intensiverte innsatsen mot klimagassutslipp da de nylig lanserte sitt initiativ for å styrke Europas konkurransekraft. Årsaken ses enkelt på kartet som Esko Heinonen postet på LinkedIn. Jo høyere klimagassutslipp fra strømproduksjon, jo høyere strømpris (i 2024). Jo raskere man får redusert forbruket av kull og gass, jo lavere blir strømprisene for husholdninger og næringsliv⁸.

Kina utvider karbonmarkedet

Bloomberg News skriver at Kinas statsminister i en tale har varslet en utvidelse av landets karbonmarked til flere sektorer. Stål, aluminium og sement har tidligere vært antydet som nye sektorer, i tillegg til kraftsektoren som omfattes av markedet i dag. Prisene i karbonmarkedet er imidlertid mye lavere enn i Europa, og påvirker dermed ikke utslippene i samme grad. Talen varslet fortsatt store utbygginger av fornybar energi i ørkenområder, nettutbygging, havvind, nullutslipps industriparker og fabrikker samt forsøk med ettermontering av lavutslippsløsninger for kullkraftverk⁹.

Klimaendringene vil føre til store endringer i global matproduksjon

En ny studie publisert i Nature har undersøkt hvilke matvarer som kan dyrkes hvor når klimaet endrer seg. For at dyrking skal være mulig må klimaet være innenfor et vindu som den enkelte sort tåler. På sørlige breddegrader vil dagens produksjon være under betydelig risiko allerede ved to graders oppvarming. Globalt vil bedre dyrkingsmuligheter nord på kloden ikke veie opp for tapene når oppvarmingen overstiger 1,5 grader¹⁰.

Voldsomme skogbranner i Japan

Flere tusen mennesker er evakuert på grunn av en de verste skogbrannene i Japan på et halvt århundre. Etter en svært varm sommer også i Japan, uteble regnet. Tørke og kraftige vinder kombinert med ulent terreng gjør brannene svært vanskelige å kontrollere. Det skriver Channel News Asia¹¹.

Rystad: Havvind gjør comeback i 2025

Rystad Energy skriver at den globale veksten innen havvind gjør et kraftig hopp i 2025. 7,7 GW ble tilkoblet i 2024, mens det går mot 19 GW i 2025. Den store veksten dette året kommer i Kina. Endelige investeringsbeslutninger for nye prosjekter (utenom Kina) forventes å være som i fjor. Et fall i USA kompenseres av kraftig vekst i Europa¹².

Bygger ut skotsk havn for flytende havvind

Den britiske regjeringen har tildelt 784 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til havnen Cromarty Firth i Skottland. Formålet er å utvide fasilitetene i havnen som er nødvendig for rask utbygging av flytende havvind og sikre at byggingen skjer i Storbritannia. Havnen må være klar i 2027 for å kunne betjene de første flytende havvind-prosjektene i kommersiell skala. Det skriver Offshore Wind Scotland¹³.

EU glatter elbilmålet

EU-kommisjonen har kommet bilindustrien delvis i møte. Hvis forslaget blir vedtatt vil målene stå, men fabrikantene kan regne måloppnåelse over tre år i snitt. Det gir noe større fleksibilitet. Fabrikantene blir bøtelagt dersom de selger biler med for høye utslipp samlet sett¹⁴. I de store europeiske markedene økte elbilandelene noe i februar. I Tyskland var andelen 17,7 prosent elektrisk og 9,6 prosent plugin hybrid. I Storbritannia var andelen 25,3 prosent elektrisk og 8,6 prosent plugin hybrid. I Frankrike var utviklingen mer flat med 17,9 prosent elektrisk og et kraftig fall til 4,6 prosent for plugin hybrid. De fleste land følger en kurve hvor plugin hybrider opptrer som en overgangsteknologi. Hvor høy andelen plugin hybrider ligger an til å bli på det høyeste i ulike land kan anslås ut fra salgskurvene. For Tyskland og Storbritannia er andelen anslått til rundt 12-13 prosent på det høyeste. I Frankrike rundt 17-18 prosent. I Sverige rundt 30 prosent, men der er toppen nå passert. Norge passerte en topp på rundt 20 prosent for noen år siden, men nå er i praksis alle nye biler rene elbiler. Også i Danmark er plugin hybridene helt borte etter en topp for tre år siden.

Halvparten av nye bybusser i EU var elektriske i 2024

Elektriske busser ligger an til å overta hele markedet for bybusser innen 2027. Det skriver CleanTechnica. I 2024 var halvparten av nye busser elektriske, langt mer enn det tidligere prognoser har vist. I Norge var andelen 98 prosent, noe som ikke holder til mer enn 5. plass. I Finland, Nederland og Island var 100 prosent av nye bybusser elektriske¹⁵.

Vil ha en million elbiler i Illinois

ComEd tilbyr 1,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i støtte til bygging av elbilladere i Illinois. Støtten fra energiselskapet skal gå til både bedrifter, offentlige ladestasjoner og private hjem. Støtten skal bidra til myndighetenes mål om å ha en million elbiler på veiene i Illinois innen 2030. Det skriver Utility Dive¹⁶.

V2X-forsøk i Massachusetts

Utility Dive skriver at Massachusetts Clean Energy Center skal utplassere 100 toveis elbilladere i private hjem, bedrifter og skolebussgarasjer. Demonstrasjonsprogrammet skal gi 1,5 MW distribuert energilagring. V2X inkluderer både V2H (vehicle-to-home) og V2G (vehicle-to-grid), som innebærer at elbilbatteriet kan brukes både som reservestrøm i hjemmet, til å lagre overskuddsstrøm fra solceller og til å gi inntekter gjennom å balansere strømnettet¹⁷.

Nye batterirekorder i California og Texas

Det kobles stadig flere batterier til verdens strømnett. De balanserer nettet, leverer systemtjenester som sikrer et pålitelig strømnett, lagrer overflødig fornybar strøm til senere og jevner ut pristopper. California har svært mye batterier. Texas ligger foreløpig et stykke bak. Men begge har satt nye rekorder for hvor stor andel av forbruket i strømnettet som ble dekket av batterier på et gitt tidspunkt. I Texas ble rekorden satt 5. mars med 10,2 prosent (4,8 GW). I California ble rekorden hele 31,4 prosent av forbruket (8 GW).

California. Kilde: Gridstatus

Italia lanserer auksjoner for batterilagring

PV Magazine Energy Storage skriver at den italienske regjeringen har godkjent planene om å auksjonere ut bygging av 10 GWh batterikapasitet. Batteriene skal være klare i 2028. Det er operatøren av transmisjonsnettet, Terna, som har beregnet behovet. Auksjonen vil trolig først finne sted i september. Batterier som bygges utenom auksjonen kan komme til fratrekk i volumet¹⁸.

Europas største batteri er satt i drift

Zenobē har satt strøm på første trinn av Europas til nå største batteri i Skottland. De første 200 MW av til sammen 300 MW er nå klare. Lagringstiden vil være to timer. Batteriet er beregnet å senke strømregningen for britiske strømkunder med 2,4 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. over 15 år. Batterier har "grid-forming" omformere. Det er ny teknologi som gjør at batterier (og solceller og vindmøller) bidrar til frekvensstabilitet på samme måte som kraftverk med store turbiner (kull-, gass-, vann- og kjernekraft)¹⁹.

Gotion lanserer container med 7 MWh lagringskapasitet

Kinesiske Gotion har tatt et nytt steg i den intense kampen om å få mest mulig batterikapasitet inn i hver lagringscontainer. Økt energitetthet bidrar også til de raskt fallende prisene for batterilagring. Gotions nye løsning skal være på 7 MWh per container, og kontrakter for 7 GWh skal allerede være inngått. Det skriver Energy Storage News²⁰.

Vikram Solar skal bygge fabrikk for faststoffbatterier

Indiske Vikram Solar, en landets største leverandører av solcellemoduler, har annonsert planer om en gigafabrikk for faststoffbatterier. Kapasitet ved oppstart er 1 GWh, med mulighet for å øke til 5 GWh²¹.

BYD henter rekordbeløp på Hong Kong-børsen

Den kinesiske elbil- og batterikjempen BYD har hentet 64 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. gjennom et rekordstort aksjesalg. Det skriver Financial Times. I følge selskapet vil innhentingen styrke bedriftens muligheter til styrke sin teknologiske kapasitet og akselerere ekspensjonen i utlandet. BYD har annonsert fabrikkplaner i Ungarn, Tyrkia og Brasil²².

Quinbrook: Ett steg nærmere 24/7 fornybar energi

Australske Quinbrook Energy Partners har lansert en ny 8-timers batteriløsning sammen med kinesiske CATL. I områder med stabil sol året rundt kan allerede opptil 14 timer av døgnet dekkes med billig fornybar energi. Den nye batteriløsningen innebærer at et nytt steg tas mot 24/7 dekning. Et 24/7-prosjekt er allerede lansert i Midt-Østen, men Quinbrook mener deres batteriløsning er spesielt innrettet for kostnadseffektiv 8-timers drift. For industrien betyr dette mulighet til å kjøre to 8-timers skift utelukkende med fornybar energi. Selskapet har annonsert installering av 3 GW 8-timers batterier²³.

Avsidesliggende områder i Australia tilbys frittstående energi

One Step Off The Grid skriver at energiselskapet Powercor i Victoria, Australia vil tilby frittstående energisystemer til avsidesliggende kunder. Gamle strømlinjer bygget 50- og 60-tallet er dyre og komplisert å vedlikeholde. Løsninger med solkraft, batterier og reserveanlegg vil tilbys i stedet, og de gamle strømlinjene vil etter hvert bli fjernet²⁴.

Kinesisk forskningsstasjon i Antarktis med fornybar energi

Den kinesiske forskningsstasjonen Qinling får nå dekket 60 prosent av energibehovet med fornybar energi. Om sommeren er det solceller som gjør det meste av jobben, om vinteren tar vindmøller over. Overskuddskraft lagres som hydrogen, og leverer strøm tilbake gjennom brenselceller ved behov. Batterier er også i bruk. Det skriver Sixth Tone²⁵.

USA stakk av med batterifabrikkene

Støtteordningene i Inflation Reduction Act (IRA) gjorde at store investeringer i batterifabrikker fant veien til USA. Men det har vært en betydelig vekst i EU også. Det viser en gjennomgang av tankensmien Bruegel²⁶.

Installasjon av solceller kan dobles i India

En ny rapport spår at installasjonen av solceller i India dobles fra 15 GW i 2024 til 30 GW30 GW tilsvarer 76 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). i 2025. Det skriver PV Magazine²⁷.

Laber interesse i fransk solkraftutlysning

Niende runde for støtte til solkraft på bygninger, drivhus og overbygg endte med tildeling på 220 MW mot utlyst kapasitet på 400 MW. Det skriver PV Magazine. Støtteprisen kryper imidlertid nedover, på tross av at auksjonen var undertegnet. I syvende, åttende og niende runde var gjennomsnittsprisene hhv. 1,20 kr.Valutakurs per 1. januar 2025., 1,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og 1,16 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh²⁸.

Alight sikrer finansiering av stor solpark i Finland

Renewable Energy Magazine skriver at Alight har sikret finansiering på 542 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for byggingen av Eurajoki solpark på 100 MW. Avtalen utgjør også et rammeverk for ytterligere 200 MW utbygging. Ved årsskiftet hadde Finland 1,2 GW solkraft²⁹.

Lanserer plan for utvekslingskabel mellom Australia og New Zealand

I avdelingen for ambisiøse prosjekter er det lansert en utvekslingskabel mellom Australia og New Zealand på 2-3 GW. Kostnaden er forventet opp mot 70 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Det skriver Renew Economy³⁰ I avdelingen finnes fra før forslag om kabler fra Nord-Afrika til Storbritannia og fra Europa til Nord-Amerika.

Kilder