En uke i energiomstillingen

Uke 51: Sveits kan bli del av EUs felles strømmarked

Sveits vil inn i EUs felles elektrisitetsmarked

Etter mange års stillstand i forhandlingene, har EU og Sveits blitt enige om nye samarbeidsformer. Enigheten vil trolig bli utfordret i en folkeavstemming med uforutsigbart utfall, slik det ofte er. Enigheten innebærer et tettere samarbeid på en lang rekke områder, herunder energi, med overgangsordninger på flere punkter. Avtalen innebærer blant annet at elektrisitetsmarkedet åpnes opp for forbrukerne, slik at også sveitsere får mulighet til å velge strømleverandør. Sveitsiske aktører får delta i det europeiske strømmarkedet på like fot, og sveitsiske myndigheter vil delta i EUs organer på energifeltet. Energisikkerheten skal strykes ved at det ikke skal være eksportrestriksjoner mellom landene på de 41 utvekslingskablene. Sveits har mye regulerbar vannkraft, men trenger import enkelte år og om vinteren¹.

Kilde: Swissgrid

KHNP trekker seg fra svensk kjernekraft

Sørkoreanske KHNP trekker seg fra svenske, helstatlige Vattenfalls arbeid med mulig ny kjernekraft i Sverige. Det skriver svenske medier². Ingen årsak er oppgitt. Dermed gjenstår det fire potensielle leverandører. KHNP, med statlig majoritetseierskap, vant nylig en tsjekkisk anbudsrunde om bygging av to nye reaktorer der. I Sør-Korea har debatten blusset opp igjen etter president Yoon Suk Yeols innføring av unntakstilstand og mislykkede forsøk på statskupp. Yoon har vært en pådriver for kjernekraft, men har i økende grad blitt politisk isolert og blir nå stilt for riksrett. Opposisjonen ønsker større vekt på fornybar energi innenlands, og mener det tsjekkiske anbudet innebærer stor risiko for at sørkoreanske skattebetalere blir sittende med regningen for overskridelser. Begge sider i Sør-Korea forsikrer at inngåtte kontrakter skal respekteres.

Kostnaden for Olkiluoto 3 fortsetter å stige

Helsinki Times skriver at prisen for det nye finske kjernekraftverket, Olkiluoto 3, fortsatt stiger. Årsaken er retting av feil på kraftverket som dekkes at utbyggers garanti. Som en del av forliket etter at overskridelser medførte konkurser i utbyggerkonsortiet, ble det i 2018 avtalt å etablere et fond for finansiering av garantiarbeid på 8,4 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. I 2021 måtte konsortiet skyte inn ytterligere 7,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i fondet. Nå er fondet tomt, og det er inngått en ny avtale som innebærer at utbyggerne skyter inn 943 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til³.

Flamanville 3 kobles til strømnettet

I Frankrike skal det nye kjernekraftverket Flamanville 3 endelig kobles til strømnettet. Det markeres av EDF, og er første gang et nytt kjernekraftverk kobles til nettet på et kvart århundre. Kraftverket av typen EPR er 12 år forsinket, og har kostet mer enn fire ganger så mye som budsjettert. Det skriver Les Echos⁴. (Tilkoblingen skulle skjedd fredag kveld, men lørdag formiddag meldes det om forsinkelser.) Nå venter mange tester. Hvis planen holder, vil kraftverket kunne nå full effekt til sommeren. En feil i lokket på reaktortanken er imidlertid et ytterligere skår i gleden. EDF fikk tillatelse fra franske atomsikkerhetsmyndigheter til å gjennomføre én brenselssyklus før lokket må byttes. Det vil si at halvannet år etter oppstart, så må Flamanville 3 stenge igjen. Det er ventet å ta om lag ett år å utbedre feilen.

EDF bremser investeringene i EPR2 neste år

Les Echos skriver også at Luc Rémont gjør alvor av trusselen om å bremse arbeidet med nye EPR2-reaktorer i Franrike. EDF-toppsjefen har lenge etterlyst et svar fra franske politikere om hvem som skal betale for den store utbyggingen som er lovet av Macron og pålagt helstatlige EDF. Det er enighet om at markedet ikke vil kunne finansiere utbyggingen, men det er ikke avklart hvor mye og hvordan den franske staten skal bidra. Nå har styret i EDF vedtatt å kutte budsjettet til EPR2 for 2025 fra 24 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til mellom 13 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.⁵

EU-kommisjonen starter undersøkelser av polske kjernekraftsubsidier

I en pressemelding skriver EU-kommisjonen at den har åpnet en full undersøkelse av om planlagte polske kjernekraftsubsidier er i tråd med EUs regler om statsstøtte. Den polske utbyggingen av tre reaktorer er budsjettert å koste 530 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Ifølge søknaden fra september, skal subsidiepakken bestå av et direkte statlig tilskudd på 1/3-del av kostnaden, statlige lånegarantier for hele beløpet og en 60 års differansekontrakt med subsidiert strømpris til kraftverket. Utbyggingen vil skje i regi av et helstatlig selskap. Da kommisjonen behandlet en lignende søknad fra Tsjekkia, nedjusterte kommisjonen kontraktens lengde til 40 år og la til mekanismer for å unngå overkompensasjon. Kommisjonen vil også se på om andre selskaper kunne ha drevet prosjektet med mindre støtte. Et særtrekk ved den polske utbyggingen er at den forrige nasjonalkonservative PiS-regjeringen aldri gjennomførte noen konkurranse, men tildelte prosjektet direkte til amerikanske Westinghouse⁶.

Kinsere uten forsikring i møte med klimaendringene

Bloomberg Green skriver at kinesiske myndigheter tegner forsikringer som omfatter hele byer i møte med stadig mer voldsomt vær. Kinesere flest er vant til hjelp fra familien eller fra staten når noe går galt, derfor har de færreste forsikring. Men behovet er stort når 16 av de 20 mest klimautsatte regionene i verden befinner seg i Kina. Det øker forsikringskostnadene, og flere møter avslag eller dårlig dekning⁷.

Stadig flere amerikanere mister forsikringen

U.S. Senate Budget Committee har publisert en kartlegging av hvordan klimaendringer påvirker forsikringsbransjen. Det har vært kjent lenge at forsikringskostnadene har skutt i været og at forsikringsselskaper ikke fornyer avtaler i de mest klimautsatte områdene. Rapporten skal være den første nasjonale kartleggingen av sitt slag. Den konkluderer med at klimaendringer har blitt et stort tema for mange menneskers levekostnader og utgjør en stor økonomisk risiko⁸.

Ny syntesestudie viser økte samfunnsøkonomiske kostnader for utslipp

En ny syntesestudie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) viser høyere samfunnsøkonomiske kostnader for utslipp av klimagasser. Studien oppsummerer, oppdaterer og justerer 1 823 beregninger av samfunnsøkonomiske kostnader fra 147 vitenskapelige studier. Da kommer forskerne til at utslippskostnaden er på 3 793 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2023. Valutakurs per 1. januar 2025. per tonn CO₂⁹. Tiltakskostnaden for karbonrensing på Klemetsrud er til sammenligning beregnet til 1 960 kr. per tonn.

USA med nytt klimamål for 2035

Helt på tampen av sin periode har Biden annonsert USAs klimamål for 2035 under Paris-avtalen. Målet er på 61-66 prosent kutt i utslipp sammenlignet med 2005. Dagens mål er 50-52 prosent innen 2030. Det nye målet er oppgitt å følge en bane mot netto null utslipp innen 2050. Trump vil ventelig trekke USA ut av Paris-avtalen mens han er president. Det gjorde han da han var president sist, selv om utslippene falt klart også i den perioden¹⁰.

LPO fortsetter Bidens klimainnspurt

U.S. Department of Energys Loan Programs Office (LPO) fortsetter å signere lånekontrakter i høyt tempo. I Georgia har Hanwha Q Cells fått lånegarantier på til sammen 17 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Fabrikken vil bli den første fullt integrerte solcellefabrikken i USA på over et tiår. Produksjonskapasiteten skal være 3,3 GW årlig¹¹.

Californias energiselskap Pacific Gas & Electric (PG&E) er tildelt et en enda større betinget lånegaranti fra LPO. 171 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. skal bidra til finansieringen av Project Polaris. Det omfatter vannkraft, batterilagring, nettutbygging og virtuelle kraftverk (forbruksfleksibilitet)¹².

LPO har også gitt tilsagn om en betinget lånegaranti på 6,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til Convergent Energy and Power Inc. Lånet skal finansiere et solkraftsystem med integrert batterilagring samt tre frittstående batterilagre på Puerto Rico. Prosjektet skal redusere strømkostnader for innbyggerne og gjøre nettet mer stabilt¹³.

Betinget lånegaranti har det også blitt på Wisconsin Electric Power Company (WEPCO). I dette tilfellet 28 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til en portefølje av fornybar energi og energilagring¹⁴.

Opptil tre batterifabrikker som skal levere til Ford og Lincoln elbiler har fått tilsagn om direkte lån. Utbygger er BlueOval SK LLC og fabrikkene skal bygges i Tennessee og Kentucky. Lånet er på 110 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.¹⁵

To klimadommer i USA

I Montana Supreme Court er anken fra delstatsmyndighetene over en klimadom i lavere instanser avvist. Den opprinnelige dommen opphevet to vedtatte lover og medførte endringer i miljølovgivningen. Det var ungdommer i Montana som gikk til søksmål, med påstand om at delstatens håndtering av klimagassutslipp var i strid med retten til et rent og helsebringende miljø nedfelt i Montanas grunnlov. Den opprinnelige dommen, støttet av høyesterett, kom til at utslippene endrer og svekker Montanas klima, elver, innsjøer, grunnvann, nedbør, skoger, isbreer, fisk, dyreliv, luftkvalitet og økosystem, ifølge Daily Montanan¹⁶. I en annen sak har USAs føderal høyesterett avvist å behandle en anke knyttet til Californias strenge utslippskrav fra biler. Ifølge Environmental Defense Fund gikk Ohio og andre delstater til retten fordi de mener Environmental Protection Agency (EPA) ikke har anledning til å gi California unntak fra føderale regler slik at delstaten kan sette egne, strengere utslippskrav. Californias regler har stor påvirkning på bilfabrikantene¹⁷.

Avskogingen av Amazonas halvert på få år

Hannah Richie skriver på sin blogg Sustainability by numbers at avskogingen av Amazonas på nytt er på vei ned. Etter år med fremgang var det en rask økning i avskogingen under Bolsonaros presidentperiode¹⁸.

Sveriges utslipp falt to prosent i 2023, opptaket i skog stuper

Svenske utslipp av klimagasser falt med to prosent i 2023, sammenlignet med 2022 når en ser bort fra landsektoren (LULUCF). Det viser en ny oppdatering fra Naturvårdsverket. Siden 1990 er utslippene redusert med 38 prosent. Nettoopptaket i landsektoren har falt betydelig over tid. Særlig gjelder det opptaket i levende skog¹⁹.

Årets skattning av nettoupptaget i levande träd på skogsmark för 2023 uppgick till fyra miljoner ton koldioxid, vilket är 24 miljoner ton lägre jämfört med genomsnittet för perioden 1990–2023. Numera är nettoupptaget i levande träd lägre än nettoinlagringen av kol i mineraljorden, dött organiskt material och avverkade träprodukter.

EU-kommisjonen godkjenner franske karbonkontrakter

En fransk støtteordning til industri som inngår i det europeiske karbonkvotesystemet (ETS) er godkjent av EU-kommisjonen. Støtten skal tildeles etter konkurranse, og vare i maksimalt 15 år. Inntil 35 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. er satt av. Aktuelle prosjekter i industrien er elektrifisering, karbonfangst- og lagring, samt energieffektivisering²⁰.

Fornybarrekord i Spania i 2024

Red Eléctrica skriver at fornybar energi dekket 56 prosent av elektrisitetsbehovet i Spania i 2024. Det er en kraftig økning fra 50 prosent i 2023. 26 prosent dekkes av vindkraft, 13 prosent av vannkraft og 17 prosent av solkraft som nå øker mest. Målet er 81 prosent fornybarandel i 2030²¹.

To nye vindkraftrekorder på en uke i Storbritannia

The Independent skriver at vindkraften i Storbritannia har satt produksjonsrekord for andre gang på én uke. Siste rekord er på 22,5 GW22,5 GW tilsvarer 57 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). og ble satt onsdag. Da dekket vindkraften alene 68,3 prosent av elektrisitetsbehovet²².

Cuba vil løse energikrisen med sol- og vindkraft

En vedvarende energikrise, inkludert tre landsomfattende strømbrudd, har satt sine spor på Cuba. Nå snur landet seg til fornybar energi for å løse problemet, skriver The Electricity Hub. Det planlegges omfattende utbygging, blant annet med kinesisk støtte, og cubanere skal få hjelp til å installere solceller hjemme²³.

Japan med mål om 40-50 prosent fornybar

Reuters skriver at den japanske regjeringen har publisert et utkast til nye energimål. Ifølge utkastet skal 40-50 prosent av elektrisiteten kommet fra fornybar energi innen 2040. Andelen i 2023 var på 22,9 prosent. Den største veksten er ventet å komme fra solkraft, som vil utgjøre 22-29 prosent i 2040. Kjernekraft skal øke fra 8,5 i 2023 til 20 prosent i 2040 etter planen²⁴.

Stadig høyere tempo i utbygging av sol- og vindkraft i Kina

Centre for research on energy and clean air (CREA) skriver at tempoet i Kinas fornybarutbygging fortsetter å øke. Fra januar til oktober 2024 ble det installert 181 GW solkraft (+27%), 46 GW vindkraft (+23%), 9 GW vannkraft (+5%) og 1 GW kjernekraft (uendret). I tillegg ble det installert 42 GW termisk energi (-4%)²⁵.

"Mind blowing" lagringspriser i Kina

Energy Storage News skriver at China Power Construction Group har tildelt kontrakter etter at anbud på 16 GWh batterilagring. 76 tilbydere skal ha deltatt, med krav om at batteriene skal være bygget innen tre måneder. Gjennomsnittlig pris er opplyst å være på rekordlave 755 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Overkapasitet i det kinesiske batterimarkedet kan innebære at noen tilbydere er villig til å levere med tap²⁶.

Polske Tauron skal ut av kull før 2030

Energiomstillingen i Polen skyter fart. Bloomberg News skriver at Polens nest største energiselskap, Tauron Polska Energia SA, planlegger å være helt ute av kull innen 2030. Solkraft, vindkraft og batterilagring, samt investeringer i nettet, skal erstatte kullkraftverkene. Tauron planlegger investeringer på 285 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. frem til 2035²⁷.

Verdens tredje største pensjonsfond på vei ut av kull

Sør-Koreas National Pensions Service (NPS) vil slutte å investere i selskaper som får mer enn 50 prosent av inntektene fra kullkraft eller kullutvinning. Endringen vil tre i kraft neste år for utenlandsinvesteringer og fra 2030 for innenlands investeringer. NPS forvalter 9 106 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Det skriver Bloomberg News²⁸.

IEA: Etterspørselen etter kull flater ut

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Coal 2024: Analysis and forecast to 2027. Etterspørselen anslås å øke med 1 prosent i 2024, og så å flate ut til 2027. Forrige rapport anslo forbruket ville starte å falle etter 2024. En hetebølge i Kina bidro til å trekke opp elektrisitets-, og dermed, kullforbruket i Kina i høst. Variasjoner i vær vil kunne påvirke om det totalt sett blir høyere eller lavere forbruk de neste årene. Usikkerheten i Kinas fornybarutbygging har avgjørende betydning for anslagene²⁹. Da Paris-avtalen ble inngått var det ifølge CarbonBrief 142 foreslåtte nye kullkraftverk i OECD-landene. I dag er det bare fem foreslåtte nye kullkraftverk, hvorav fire med karbonfangst og -lagring³⁰.

Første solkraftverk med batteri i Norge

Teknisk Ukeblad skriver at Fossum Sol 1 AS har fått konsesjon for et solkraftverk med batteri, for første gang i Norge. Anlegget er ikke stort med sine 8 MW, men skal gi kunnskap om bruken av batterier i det norske kraftsystemet³¹.

Sør-Korea tildeler flytende havvind til Equinor

Vinnere er kåret i Sør-Koreas siste anbudsrunde for havvind. Samlet tildelt kapasitet er på 1,9 GW. Fire prosjekter med bunnfast havvind fikk tilslag. Ett prosjekt, det største, var innen flytende havvind. Kun ett bud ble levert inn her, Equinors Firefly-prosjekt. Tildelingen oppfattes ifølge Riviera News som et klart signal om at den sørkoreanske regjeringen er villig til å støtte utviklingen av teknologi for flytende havvind. Neste auksjon er ventet i andre kvartal 2025³².

Danmark gir tillatelse til kystnær havvind

Energistyrelsen i Danmark har gitt tillatelse til bygging av Jammerland Bugt Kystnær Havmøllepark. Utbyggingen er på 240 MW og ventes å levere kraft i 2029. Parken vil bestå av 16 turbiner plassert ca. 6 km. fra land³³.

EDF søker over 10 GW havvind i Brasil

Ocean Energy Resources skriver at EDF Renewables har søkt om tillatelse til gjennomføring av miljøkartlegginger for fem havvindprosjekter utenfor Brasil. Samlet kapasitet for prosjektene oppgis til mer enn 10 GW10 GW tilsvarer 25 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).³⁴

Kilder