En uke i energiomstillingen

Uke 49: Biden med klimasluttspurt

Signerer så mye IRA-penger som mulig

Biden-administrasjonen vil signere så mange kontrakter med støttemottakere som mulig før Trump tar over som president. Det er ventet at en ny administrasjon vil stanse støtten til klimaprosjekter, selv om det er signalisert at dette ikke har første prioritet og noen republikanere mobiliserer mot endringer. Delstatene som mottar mest støtte er tradisjonelt republikanske. I følge Reuters er det nå signert forpliktende kontrakter på over 1 067 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024.¹

USA: 78 prosent vekst i ren energi

American Clean Power Association har publisert Clean Power Quarterly Q3. I følge rapporten ble det i tredje kvartal 2024 installert 78 prosent mer ren energikapasitet enn i tredje kvartal 2023. Det er særlig solkraft og batterilagring som driver veksten. Ved utgangen av kvartalet var det installert nok ren energi til å dekke behovet til 72 millioner husstander².

EOS Energy får lån til å utvide batterifrabrikk

EOS Energy har fått innvilget et lån med garantier fra U.S. Departement of Energy Loan Programs Office (LPO) på 3,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Midlene skal finansiere ekspandere kapasiteten på batterifabrikken i Pennsylvania. Selskapet lager sink-baserte batterier for lagringsløsninger på 3-12 timer³.

StarPlus får statlig lån til batterifabrikk i Indiana

LPO har også gitt betinget tilsagn på lån til StarPlus Energy LLC. Formålet med lånet er å bygge opptil to litiumion batterifabrikker i Indiana. Tilsagnet er på til sammen 80 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Det er mer kjente Stellantis og Samsung som står bak selskapet. Ved full kapasitet skal prosjektet kunne levere 67 GWh batterier årlig, nok til 670 000 elbiler⁴.

Invinity vil revolusjonere batterilagring i strømnettet med Endurium

Invinity Energy Systems har lansert sitt fjerde generasjons vanadium flytbatteri kalt Endurium. Løsningen skal være skalerbar 10 MWh til 1 GWh og kunne lade/lade ut på mellom 4 og 18 timer. Brukt sammen med solkraft, vil det mange steder i verden kunne gi stabil kraft 24 timer i døgnet. Teknologien skal ikke degradere gjennom bruk, noe som innebærer et ubegrenset antall ladesykluser⁵.

CNBC: Termiske batterier kan dekke behovet for energilagring i industri

Termiske batterier har et stort potensiale i industri med stort varmebehov. Batteriene lades ved å varme opp et materiale når det er mye fornybar energi tilgjengelig og strømmen er billig. Varmen kan så frigjøres når den trengs i industriprosessene. I følge CNBC er slike batterier rimeligere og lettere å skalere enn litiumion-batterier⁶.

RWE tester romfartsbatteri fra EnerVenue

Energiselskapet RWE har kjøpt metall-hydrogen batterier fra EnerVenue for uttesting i strømnettet. Denne typen batterier er kjent blant annet fra bruk innen romfart. De kjennetegnes ved lang levetid og lav brannrisiko sammenlignet med litium-ion batterier. EnerVenue ser særlig mot langtidslagring for sitt produkt. Batteriene skal ha en levetid på minst 30 år og 30 000 sykler, ha god effektivitet og være lettere å resirkulere enn vanlige batterier⁷.

Kullkraftverk i North Carolina blir batterilager

Stadig flere kullkraftverk legges ned, noe som åpner nye muligheter for den gjenværende nettinfrastrukturen. En rekke steder i verden har det resultert i nye sol- og vindkraftverk, samt bygging av store batterier. Det siste blir også tilfelle med Duke Energys Allen Steam Station i North Dakota. Det skriver Canary Media⁸.

Ny EU-kommisjon med to store utlysninger

I sin første uke på jobb lyser den nye EU-kommusjonen ut til sammen 53 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. til prosjekter innen ren energi. Pengene kommer fra salg av klimakvoter, via Innovasjonsfondet. Blant formålene er produksjon av battericeller til elbiler, produksjon av komponenter til fornybar energi, energilagring, varmepumper og hydrogen. En del av summen er også satt av til produksjon av grønt hydrogen⁹.

Australia: Advarer mot systemsvakhet unntatt der det ikke finnes "baseload" kraftproduksjon

Renew Economy skriver at Australian Energy Market Operator (AEMO) advarer mot svakheter i alle regioner unntatt South Australia. Det er bemerkelsesverdig fordi South Australia drives av 72 prosent sol- og vindkraft, og er eneste region som har lagt ned all "baseload" kraftproduksjon. Slik kraftproduksjon er typisk kull-, gass- eller kjernekraft med roterende masse som drives kontinuerlig. I følge Renew Economy brukes gasskraft i South Australia kun til å dekke effekttopper. Nettet er derfor stabilisert med fire synkron kondensatorer. Dette er roterende maskiner som ikke forbrenner drivstoff, men som gir nettet nødvendig stabilitet. Batterier og "grid-forming" invertere (som konverterer likestrøm til vekselstrøm) vil også gradvis bidra mer til stabiliteten¹⁰. En nylig publisert studie i regi av et tysk forskningsprosjekt om fremtidens energisystemer har også kommet til konklusjonen om at "baseload" kraft ikke er nødvendig for et sikkert energisystem. Men den kan spille en rolle dersom den økonomisk konkurransedyktig¹¹.

Vurderer alternativer til nederlandsk gasskraftverk

Montel News skriver at nederlandske EP NL taper penger på sitt "baseload" gasskraftverk. I dagens markeder kan ikke kraftverket konkurrere, og Nederland har ingen kapasitetsmekansime som gjør at inntekter kan hentes der. Selskapets mer fleksible gasskraftverk klarer seg bedre. Hvis ikke nederlandske myndigheter endrer på markedsdesignet, vurderer EP NL å erstatte gasskraftverket med batterier eller hydrogendrift¹².

Panasonic vil drive fabrikk med 100 prosent fornybar energi

Panasonic slår følge med flere andre og vil drive en fabrikk kun med fornybar energi. I Panasonics tilfeller er det snakk om en fabrikk for montering av mikrobølgeovner i Wales. Energisystemet som er montert består av 21 brenselceller for hydrogen på 5 kW hver, 352 kW solkraft og 1 MWh batterilagring. Nesten all varmen fra brenselcellene skal gjenvinnes. Systemet vil være et demonstrasjonsanlegg. Panasonic vil utvikle en integrert styringsløsning og verifisere resultatene¹³.

Ebilrekord i Storbritannia i november

Elbilsalget gjorde et byks i Storbritannia i november, og nådde en markedsandel på 25,1 prosent. Økningen var drevet av store rabatter fra leverandørene for å nå mål fastsatt av den forrige, konservative regjeringen, skriver Society of Motor Manufacturers and Traders (SMMT). For året som helhet ventes nå en elbilandel på 18-19 prosent, noe lavere enn målet på 22 prosent¹⁴.

Pavemobilen blir elektrisk

Bloomberg News har viet en sak til pavens nye kjøretøy, hvor det er mulig å vinke til de troende bak skuddsikkert glass. Mercedes har i følge Bloomberg levert kjøretøy til paven i nær et århundre. Siste utgave, en G-Wagon, blir for første gang elektrisk¹⁵.

Klimaforskere mener opptak i skog er misforstått

Bloomberg News skriver om en ny studie publisert i tidsskriftet Nature. Her drøfter noen av verdens fremste klimaforskere det de mener er en misforståelse om opptak i blant annet skog. Opptak av klimagasser på land og i havet skjer hele tiden, og inkluderer tidligere utslipp. Dette er medregnet i klimamodellene. Men hvis dette opptaket skal avregnes tonn for tonn mot fremtidig utslipp, blir de telt dobbelt. Det som kan avregnes, i følge forskerne, er utslipp som blir geoglogisk begravet, som karbonfangst- og lagring¹⁶.

Artsmangfold og natur trues av klimaendringer

En artikkel publisert i Science oppsummerer 485 vitenskapelige studier av hvordan klimaendringer påvirker artsmangfoldet. I tråd med forventningene har klimandringene begynt å gå ut over naturen og artsmangfoldet. Når temperaturstigningen går forbi 1,5 grader, vil antallet arter som utryddes øke raskt. I følge oppsummeringen vil omlag en tredel av artene være truet i scenarionene med høyest utslipp av klimagasser¹⁷.

Få flyselskaper i gang med bærekraftig drivstoff, men Norwegian er i tet

I følge Transport and Environment er de fleste flyselskaper enda ikke i gang med overgang til bærekraftig drivstoff (SAF). Noen er imidlertid i gang. Franske Air France KLM rangeres som best, med United Airlines som nummer to. På tredjeplasser kommer Norwegian¹⁸.

Material Evolution har åpnet lavkarbon sementfabrikk

En ultra lavkarbon sementfabrikk har start produksjon i industriell skala i Wrexham, Storbritannia. Ved å ta i bruk en ny patentert produksjonsprosess, opplyser selskapet at sementen produseres med 85 prosent lavere utslipp av klimagasser en vanlig sement¹⁹.

Benzau levetidsforlenges til 2033, så er det slutt

Sveitsiske Axpo har varslet at kjernekraftverket Benzau, med to reaktorer satt i drift i 1969 og 1972, vil bli driftet til 2032 og 2033. Deretter vil reaktorene bli stanset og anleggene demontert. Reaktorene har en samlet effekt på 760 MW. Etter at kraftverkene ble startet opp, har operatøren så langt brukt 30 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. på oppgraderinger og moderniseringer. Ytterligere 4,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. skal nå brukes for å holde kraftverket i drift til 2032/33²⁰.

EDF vil levetidsforlenge britiske kjernekraftverk

Électricité de France (EDF) har annonsert at de vil forlenge levetiden til britiske kjernekraftverk. Konkret er det snakk om Heysham 2 og Torness som forlenges fra 2028 til 2030, mens Heysham 1 og Hartlepool forlenges fra 2026 til 2027. EDF kjøpte åtte britiske kjernekraftverk i 2009, og har til i dag brukt 108 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. på å holde kraftverkene i drift. Tre er lagt ned i 2021 (Dungeness B) og 2022 (Hunterston B og Hinkley Point B). De neste tre årene vil EDF bruke ytterligere 18 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. på å holde de fem gjenværende kraftverkene i drift²¹.

Meta henvender seg til kjernekraftbransjen

Teknologiselskapet Meta har sendt ut en forespørsel til aktører i kjernekraftbransjen om en mulig utbygging av mellom 1 og 4 GW kjernekraft i USA iløpet av starten av 2030-tallet. Kraften skal bidra til å drive Metas datasentre, men prosjektet er også ment å bidra til teknologiutvikling og økt modenhet. Fristen for tilbakemeldinger er 7. februar. Meta har siden 2020 matchet sitt elektrisitetsforbruk med kjøp av tilsvarende mengder fornybar energi. Gjennom disse kontraktene leveres det i dag 12 GW12 GW tilsvarer 30 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). fornybar elektrisitet²².

Finsk lager for radioaktivt avfall ytterligere forsinket

Ingen land i verden har så langt klart å etablere permanent lager for høyradioaktivt avfall, men Finland har gått for å være det landet som har kommet lengst. Nå er imidlertid oppstart av lageret utsatt igjen. Operatøren, Posiva, leverte søknaden i 2021 med sikte oppstart i slutten av 2023. Nå sier Strålsäkerhetscentralen (STUK) at ny frist for saksbehandlingen er satt til 31. desember 2025. STUK har senest i høst mottatt ny informasjon fra Posiva, og endringer i de tekniske planene for lageret har utløst behov for ny og endret dokumentasjon²³.

Ingen bud i dansk vindkraftanbud uten subsidier

På tross av forhåndssignaler om det motsatte fra bransjen, var det ingen som la inn bud i den siste danske havvindkonkurransen. Selskapene konkurrerte om negative bud, det vil si hvor mye de var villige til å betale den danske staten, noe Danmark har lykkes med tidligere. Konsesjonsinnbetalingene skulle skje årlig i 30 år og nettilkobling skulle dekkes av utbygger. I tillegg, for å sikre den danske staten en enda større bit av kaken, stilte danske politikere som krav minst 20 prosent statlig eierandel i prosjektene. Dessuten ble det stilt en rekke øvrige krav. I sum ble dette for mye, særlig når høyere renter har økt finansieringskostnadene og inflasjon har økt byggekostnadene. Danske myndigheter vil nå gå i dialog med bransjen om veien videre for å kunne realisere utbyggingene²⁴.

Havvind utenfor Maryland har fått byggetillatelse

U.S. Bureau of Ocean Energy Management (BOEM) har gitt den endelige tillatelsen for utbygging av havvindfeltet Maryland Offshore Wind. Prosjektet er på 2 GW og skal kunne forsyne 718 000 husstander med strøm. Prosjektet er det tiende havvindprosjektet som er godkjent i USA, og samlet effekt er nå på 15 GW15 GW tilsvarer 38 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).²⁵

Estland med havvindauksjon i januar

4C Offshore skriver at Estland vil gjennomføre en auksjon av retten til å bygge ut havvind i Saare 1-område i perioden 21. - 23. januar. Tre selskaper er kvalifisert til å legge inn bud. Feltet kan romme 900 - 1 200 MW havvind²⁶.

Italia gir støtte til 540 agrivoltaic-prosjekter

PV Magazine skriver at italienske myndigheter har tildelt støtte til 540 prosjekter i en utlystning på 1,5 GW agrivoltaics. Det vil solkraft kombinert med jordbruk. Det kom inn 643 bud på til sammen 1,7 GW²⁷.

Mot ny solrekord i Kina

Bloomberg News skriver at kinesiske solprodusenter oppjusterer anslagene fra februar, og spår nå at 2024 vil overgå rekordåret 2023 i installasjon av ny solkraft i Kina. Det nye anslaget er på 230-260 GW. Det tilsvarer strømproduksjonen fra 35-40 kjernekraftverk. Kina har betydelig overkapasitet når det gjelder produksjon av solceller. Det gir lave priser, men går også ut over verdien av selskapene²⁸.

Nytt kullkraftverk i Sør-Afrika stanset i retten

En sørafrikansk domstol har stanset planene om bygging av et nytt kullkraftverk. I følge dommen ville utbyggingen stride mot konstitutsjonelle rettigheter, særlig for barn, ved å true helse og velvære gjennom skadelige utslipp og forverring av klimaendringer. Det skriver Daily Maverick²⁹.

Halvparten av nordamerikanske pensjonsfond utsatt for klimarisiko

Ortec Finance skriver at avkastningen på nordamerikanske pensjonsfond kan reduseres med opptil 50 prosent i 2040 ved høy global oppvarming. Britiske pensjonister er noe mindre eksponert, mens sveitsiske og nederlandske pensjonister er langt tryggere. Ortec Finance leverer løsninger for risikohåndtering for finansinstitusjoner. Selskapet advarer nå om den store risikoen for mange pensjonister³⁰.

Britisk by har blitt oversvømt syv ganger på fire år

The Guardian spør om Tenbury Wells i Worcestershire kan bli den første byen i Storbritannia som forlates på grunn av klimaendringene. De siste fire årene har den blitt rammet av flom syv ganger. Forsikring har blitt så dyrt at mange huseiere og bedrifter ikke lenger har råd. Flere bedrifter har allerede bestemt seg for å forlate byen³¹.

Ny type forsikringsselskaper på vei inn i utsatte områder i USA

Bloomberg News skriver at tradisjonelle forsikringsselskaper dropper huseiere i California, Florida og Louisiana etter stormer og branner. Inn kommer en ny type forsikringsselskaper uten beskyttelse i garantifond. Disse selskapene er heller ikke omfattet av reguleringer av prisendringer, og kan ta høyere priser når de tradisjonelle selskapene trekker seg ut³².

Kilder