En uke i energiomstillingen

Uke 45: Klimaskade kan koste 15 prosent av BNP

NGFS: Oppjusterer kostnadene for klimaskade

Network for Greening the Financial System (NGFS) har publisert femte versjon (Phase V) av sine scenarioer for makroøkonomiske analyse av klimatiltak og klimaskade. Nettverket består av blant annet av 141 sentralbanker. Den nye versjonen inkluderer forbedret metodikk og oppdaterte data sammenlignet med fjerde versjon (Phase IV). Særlig har kostnadene forbundet med kronisk klimaskade økte betydelig. Med dagens politikk vil kostnadene beløpe seg til nesten 15 prosent av BNP i 2050. Klimaskade vil koste også med en netto null i 2050-politikk, men begrenset til under ni prosent. Her er kostnader til klimatiltak på i overkant av 1 prosent av BNP inkludert. Ved en forsinket overgang til netto null blir kostnaden både for klimaskade og klimatiltak høyere enn ved netto null i 2050. Det er altså dyrere å utsette å gjøre noe med problemet. Kostnader for akutte klimaskader (tørke, varmebølger, flommer og stormer) er ikke fullt ut innarbeidet i disse tallene¹.

INSEE: Netto sparing i Frankrike er negativ når det tas hensyn til klima

Det franske statistiske byrået L'Institut national de la statistique et des études économiques (INSEE) har publisert en ny artikkel om kostnader knyttet til franske utslipp av klimagasser. Artikkelen er et ledd i arbeidet med å utvikle metodikk for å prissette klimaskade i nasjonalregnskapet. Kostnadene for 2023 er beregnet til 1 108 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Kostnader ved økt mortalitet og helsetap på grunn av klimaendringer på 389 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. kommer i tillegg. Fransk nettosparing snur fra pluss 802 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til minus 1 568 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. når klimaskade på grunn av globale utslipp og forbruk av karbonbudsjettet tas hensyn til (men ikke mortalitet og helsetap)².

INSEE har også kartlagt "importerte utslipp" i Franrike. Det vil si utslipp som skjer i resten av verden på grunn av fransk forbruk. I et slikt regnestykke må man også trekke fra eksporterte utslipp i Franrike som skyldes forbruk i andre land. Kartleggingen konkluderer med at utslipp fra fransk forbruk er høyere enn utslipp i Franrike. Men det samlede "fotavtrykket" har over en lang periode blitt avkarbonisert på tross av økt andel importerte utslipp. Importen avkarboniseres like raskt som økonomisk aktivitet i Franrike. Utslippene knyttet til det franske fotavtrykket fordelte seg i 2021 på 45 prosent i Franrike, 13 prosent fra øvrige EU-land, 9 prosent fra Kina, 6 prosent fra Russland og 2 prosent fra USA³.

Klimapolitikken skjerpes fortsatt, men saktere enn før

OECD har publisert rapporten The Climate Action Monitor 2024. Her kartlegges innsatsen mot utslipp av klimagasser. Som de fleste rapporter i denne sjanren er konklusjonen at politikken som er ført har bidratt til å unngå store klimaskader, men at mer må til for å unngå å krysse potensielt irreversible vippepunkter og å nå globale klimamål. De siste årene har klimainnsatsen fortsatt å øke, men i noe saktere tempo enn før. Det er nå først og fremst skjerping av eksisterende tiltak som driver den økte innsatsen, ikke nye tiltak⁴.

I kjølvannet av Russlands fullskala angrep på Ukraina, skjøt verdens subsidier av fossil energi i taket. I 2022 nådde de 13 409 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. I 2023 falt subsidiene betydelig tilbake, men ligger fortsatt på et høyt nivå: 6 989 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.

Vil skogen slutte å ta opp karbon?

Flere steder i verden har opptaket av karbon i skog stanset eller snudd til utslipp. I følge et intervju i Energi og Klima har dette kommet overraskende på fordi forskningen ikke holdt tritt med utviklingen på feltet. Også havet vil etterhvert ta opp mindre karbon. I Finland, hvor man baserte seg mye på opptak i skog, har de startet å diskutere behovet for å begrense tømmeruttaket⁵.

BNEF: I verste fall 927 i stedet for 1 118 GW ny ren energi i USA

Bloomberg NEF skriver at en ny administrasjon kan skrote den store subsidiepakken Inflation Reduction Act (IRA). Det er lite trolig at hele pakken blir avviklet, men i verste fall anslår BNEF at konsekvensene vil være en begrenset reduksjon i utbyggingen. I starten vil man se et hopp i utbyggingen og så et bratt fall, før takten i igjen gradvis tar seg opp⁶.

Canada pålegger olje- og gassnæringen å kutte utslipp

Regjeringen i Canada har lansert en plan for 35 prosent kutt i utslippene fra olje- og gassektoren sammenlignet med 2019. For å nå målet vil regjeringen utstedet et begrenset antall kvoter som selskapene kan handle seg i mellom. Systemet skal tre i kraft i 2030 og gradvis skjerpes til Canada når netto null i 2050. Provinsene i vest, med mye olje- og gassproduksjonen protesterer mot planene. Det skriver Bloomberg News⁷.

Frankrike sender nye klima- og energiplaner på høring

Den franske regjeringen har sendt to nye klima- og energidokumenter på høring. Det gjelder tredje utgave av Stratégie nationale bas-carbone (SNBC 3)⁸ og Programmation pluriannuelle de l'énergie (PPE 3)⁹. Dokumentene beskriver hva som vil være nødvendige klimaambisjoner for de nærmeste årene og den planlagte utviklingen av energisystemet. Utslippsbudsjettet legges litt lavere enn forrige klimaplan.

Energiomstillingen frem til 2035 vil i hovedsak nås med fornybar energi. Relanseringen av kjernekraft i Frankrike vil ikke ha betydning før 2035. Frem til dette året vil kun Flamanville 3, som nå er i ferd med å startes opp, komme til. Det legges opp til en dobling av vind på land til 40-45 GW, 18 GW havvind og 75-100 GW solkraft. Opptil 10 GW kapasitet for grønt hydrogen planlegges også. Fossil energibruk kuttes fra 60 til 29 prosent. Elektrifisering sammen med energieffektivisering bidrar til et betydelig kutt i totalt energiforbruk.

UK: Ren energi innen 2030 en stor utfordring, men mulig

Den nye britiske regjeringen har bedt National Energy System Operator (NESO) utrede målet om ren energiforsyning innen 2030. "Ren" i denne sammenheng betyr mindre enn fem prosen urenset gasskraft i året. Svaret på oppdraget er at målet er en stor utfordring, men oppnåelig. Det kan ifølge NESO nås uten økte kostnader for forbrukerne og uten svekket energisikkerhet samtidig som det skaper flere jobber og utløser lokal verdiskaping. Viktige elementer vil være økt fleksibilitet både for forbruk og produksjon, mer fornybar energi og særlig havvind, lavkarbon regulerbare energikilder som biomasse, CCS og hydrogen, samt forsert nettutbygging¹⁰.

Duke Energy: SMR 70 prosent dyrere det siste året

Energiselskapet Duke Energy har lagt frem sin integrerte ressursplan for Indiana. Her legges det opp til utfasing av kull, og overgang til batterier, sol, vind og gasskraft. Karbonfangst- og lagring samt hydrogen skal utredes videre. Utviklingen innen små modulære reaktorer (SMR) og avanserte reaktorer med varmelager skal følges. Konstruksjonskostnaden for SMR er i planen anslått til 126 922 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW. som antas å kunne være tilgjengelig fra 2037¹¹ I Duke Energys integrerte ressursplan for Carolina-delstatene fra 2023, ble kostnaden anslått til 73 421 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW. Det vil si en kostnadsøkning på ca. 70 prosent det siste året.

Svensk kjernekraftverk stenges i fem måneder

Kjernekraftverket Forsmark 3, med en kapasitet på 1,2 GW, forblir trolig stengt til slutten av januar. Kraftverket ble stengt for én måneds årlig vedlikehold 1. september i år. Under arbeidet ble det avdekket sprekker i to av anleggets turbiner. Nedetiden har siden blitt forlenge fire ganger, nå sist til 27. januar 2025¹².

Welt: Merz demper forventningene til kjernekraft i Tyskland

Regjeringskrise og trolig nyvalg i Tyskland kan bane veien for en regjeringen ledet av CDU. Derfor er det stor oppmerksomhet om partiets energipolitikk. CDU arrangerte nylig et seminar, hvor partiets planer og vurderinger ble drøftet med eksperter, energibransje, industri og næringsliv. Tyskere flest mener nå at stengingen av landets kjernekraftverk var feil, og CDU har lovet å undersøke om noen kan startes opp igjen. Ifølge Welt uttalte CDUs leder Friedrich Merz allerede i starten av seminaret at jo mer tiden går, jo mindre sannsynlig er det at kraftverkene kan startes opp. Demonteringen av kraftverkene har startet og kommer lenger for hver dag som går. Representanten for RWE, som eier ett av kraftverkene, var heller ikke optimistisk. Teknisk kan det gjøres, men det er ikke enkelt: "Vi bygger ikke kaffemaskiner". CDU vil støtte forskning på generasjon IV og V små modulære reaktorer, men det er ikke snakk om å bygge ny kjernekraft med dagens teknologi. Partiet vil satse på sol- og vindkraft, geotermisk energi, bioenergi og vannkraft. Energieffektivitet, hydrogen og karbonfangst vil være andre viktige elementer. Energiprisene skal senkes gjennom markedsbaserte løsninger hvor det må betales for karbonutslipp og med sosial kompensasjon¹³.

Tyskland: Velgerne vil ha mer klimaengasjement fra partiene

I en spørreundersøkelse PACE er velgerne spurt om hvordan de ser på klimaengasjementet til partiet de planlegger å stemme på, og hvor stort klimaengasjementet burde være. Med unntak av velgerne til høyreradikale Alternativ for Tyskland (AfD) svarer alle partienes velgere i gjennomsnitt at de ønsker et sterkere klimaengasjement fra sine partier¹⁴.

Sverige sier nei til 13 havvindparker, ja til én med flytende havvind

Den svenske regjeringen avslått alle søknader om bygging av havvind i Østersjøen. Dette gjelder havområdet sør for Bottenviken og nord for Skåne. Regjeringen godkjente samtidig havvindparken Poseidon i Kattegat på 1,4 GW. Poseiden er Sveriges første havområde hvor det er planlagt benyttet flytende havvind. Begrunnelsen for avslagene er den korte avstanden mellom russiske Kaliningrad og Sveriges østkyst. Havvindparkene vil kunne forstyrre sensorer slik at missilangrep oppdages opptil et minutt senere. Det svenske forsvaret har uttalt at forholdene er enklere i de andre havområdene. Det store bortfallet av kraft som konsekvens av beslutningen gjør at regjeringen har bestilt to nye utredninger om hvordan variabel fornybar kraft kan bidra til et robust energisystem¹⁵. Beslutningen er omdiskutert. Blant andre har Moderaternas tidligere forsvarsminister og energipolitiske talsperson, Mikael Odenberg, omtalt beslutningen som en energi- og næringspolitisk katastrofe grensende til selvskading. I en artikkel viser han til at mange andre land har klart å forene energi- og forsvarsformål og at man burde undersøke hvilke sensorer som kan monteres på havvindmøllene¹⁶.

Ytterligere en havvindauksjon i Irland

Renews skriver at Irlands klima- og miljøminister har annonsert ytterligere en havvindauksjon i 2025. Fra før var det kjent at det ville komme en auksjon for Tonn Nua på 900 MW. Det nye området heter Li Ban og kan romme 1 100 - 1 500 MW¹⁷.

Tar i bruk verdens største flytende solkraftpark

PV Magazine skriver at Hexa Renewables har ferdigstilt verdens største park for flytende solkraft. Med sine 440 MW skal den forsyne 74 000 husstander med energi. Samlet ble det installert 2,7 GW ny solkraft i Taiwan i 2023¹⁸.

12,8 GW ny solkraft i India første halvår

Mercom skriver at indiske selskaper installerte 12,8 GW12,8 GW tilsvarer 32 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny solkraft første halvår 2024. Det er en vekst på 228 prosent sammenlignet med første halvår 2023. Veksten i hjemlig produksjon av moduler, fallende priser og ferdigstillelse av en rekke store prosjekter bidro til den voldsomme veksten¹⁹. Energetica India skriver samtidig at landet har godkjent 50 parker med nesten 37,5 GW solkraft. Dette som et ledd i å nå 2030-mål for fornybar energi. Områder som kan huse 30 GW havvind innen 2030 er også identifisert²⁰.

Tester ny karbonfangstteknologi i Canada

En papirfabrikk i Canada skal teste ut en ny teknologi for å fange CO₂. Den nye teknologien fra Mantel Capture Inc. benytter saltsmelte av bor i stedet for aminer som er mest brukt i dag. I følge National Observer skal dette redusere energiforbruket i prosessen til ca. 1/25-del. I første omgang skal systemet testes ut i liten skala ved papirfabrikken²¹.

Tørr produksjonsprosess skal gi billigere batterier

Benchmark Source skriver at overgang til en ny produksjonsteknikk for elektroder til batterier vil ytterligere redusere kostnader. Det har vært arbeidet med teknikken lenge, men store aktører som Tesla og LG er nå i ferd med å ta den i bruk. Ved å spraye materiale som skal dekke elektrodene direkte på, fremfor å senke dem i en løsning som så må varmebehandles, spares både på energi og kjemikalier. Dermed blir produksjonsprosessen mer miljøvennlig og rimeligere²².

Spår mørke utsikter for kobolt-industrien

Verdens største utvinner av kobolt, kinesiske CMOC Group Ltd., varsler at de tror metallet vil få mye mindre betydning enn tidligere antatt. De siste årene har prisen for kobolt stupt, og det vil neppe endre seg. CMOC forventer at batterier for elbiler aldri vil vende tilbake til tiden da de var avhengige av kobolt. Litiumjernfosfat batterier, som er rimeligere å produsere, tar i økende grad over markedet. Det skriver mining.com²³.

Vellykket test med batteritog i Nord-England

BatteryIndustri skriver at testdrift av et hybridtog i Nord-England har vært vellykket. Drivstoffkostnadene har falt med 35-50 prosent og luft- og støyforurensing i stasjonsområder er redusert. Batteriets rekkevidde ble i en test målt til 70 km. Neste steg er et tog som gå 100-150 km. kun på batteri. Det kan spare kostnader ved elektrifisering av strekninger fordi man slipper kostbare arbeider på broer, tunneller og stasjonsområder²⁴.

Første elektriske turistbåt på Themsen under bygging

I Cornwall bygges den først elektriske båten som skal frakte turister på Themsen. Den er bestilt av Tower of London River Tour. Mellom hver tur skal båten lades av en 2 MW hurtiglader. Båten skal etter planen være i drift fra sommeren 2025. Ifølge AL Circle loves det innhold utviklet av ledende historikere som leveres med tørr, britisk humor av en profesjonell skuespiller²⁵.

Kilder