En uke i energiomstillingen

Uke 43: Grønt stål på fremmarsj

EU godkjenner svensk støtte til grønt stål

EU-kommisjonen har godkjent svensk støtte til SSABs prosjekt for grønt stål i Luleå. Selskapet planlegger å fase ut bruk av kull i stålproduksjon og gå over til nesten helt utslippsfri produksjon. Den godkjente støtten er på 1,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.¹

Verdens første fossilfrie stål, produsert av SSAB i 2021.

Posco investerer milliarder i grønt stål og utslippskutt

En av verdens største stålprodusenter, sørkoreanske Posco, har varslet grønne investeringer på til sammen 398 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. innen 2030. Blant investeringene inngår overgang til produksjon av grønt stål, bruk av hydrogen og fornybar energi. Det skriver SteelRadar².

Kina etablerer statlig selskap for resirkulering av blant annet stål

Analytiker Lauri Myllyvirta skriver på X at lanseringen av et statlig kinesisk selskap for resirkulering kan få stor betydning for karbonutslippene fra kinesisk stålproduksjon³.

Very important development for steelmaking emissions in China, the second-largest emitting sector after power generation and the one with the largest emission reduction potential over the next decade.

Stabilizing or falling steel demand and increasing availability of scrap steel…
— Lauri Myllyvirta (@laurimyllyvirta) October 26, 2024

Malaysia varsler karbonskatt for jern-, stål- og energiindustri

Fra 2026 vil regjeringen i Malaysia innføre en skatt på karbonutslipp fra produksjon av jern, stål og elektrisitet. Det ble annonsert ved fremleggelse av neste års statsbudsjett, i følge The Edge Malaysia. Innføringen sammenfaller med EUs etablering av CBAM, som innebærer at det må løses karbonkvoter i EU for import som ikke er dekket av karbonkostnader i produksjonslandet⁴.

EU med stor tildeling til innovative klimaprosjekter

EU-kommisjonen har tildelt 57 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til 85 innovative klimaprosjekter. Åtte av disse prosjektene er i Norge. Prosjektene skal være i drift innen 2030 og forventes å kutte utslipp tilsvarende 476 millioner tonn476 millioner tonn tilsvarer 10 ganger Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). CO₂ i løpet av de første ti årene i drift. Prosjektene omfatter klimateknologi, energiintensiv industri, karbonfangst- og lagring, grønt hydrogen og utslippsfri transport⁵.

Industriutflytting liten betydning for reduserte franske utslipp

Industriens bidrag til BNP har falt raskere i Frankrike enn i de fleste andre land, fra 23 prosent på 60-tallet til 10 prosent i dag. Samtidig har befolkning og BNP økt kraftig, og utslippene av klimagasser har gått ned. Rexecode har publisert en ny analyse av hvor mye av de reduserte utslippene som skyldes utflytting av industri. Svaret er bare ni prosent, ifølge analysen. Resten skyldes energieffektivisering og avkarbonisering av energi⁶.

Nel åpner utvidet fabrikk i USA

Det norske hydrogenselskapet Nel har offisielt åpnet en utvidet og automatisert fabrikk for elektrolysører i Connecticut, USA. Elektrolysører lager grønt hydrogen fra elektrisk strøm. Kapasiteten øker fra 50 til 500 MW PEM elektrolysører per år. Produksjonskostnadene kuttes med 30 prosent⁷. Samtidig, i Silicon Valley, California, har også Verdagy åpnet en ny stor fabrikk for elektrolysører. Selskapets alkaliske elektrolysører skal ha mye bedre holdbarhet enn kinesiske konkurrenter og kunne kjøre produksjonen opp og ned i takt med tilgang på variabel fornybar elektrisitet⁸.

Airbus og Toshiba skal samarbeide om ny hydrogenmotor til fly

CleanTechnica skriver at Airbus og Toshiba har inngått et samarbeid om å utvikle en ny type propellmotor. Ved å bruke flytende hydrogen, fryst ned til -253 grader, både til fremdrift og kjøling mener selskapene at energieffektiviteten til flyet kan forbedres signifikant⁹.

Kjernenett for hydrogen godkjent i Tyskland

Bundesnetzagentur (BNA) har gitt godkjennelse til start av byggingen av et kjernenett for hydrogen i Tyskland. Nettet skal bygges ut til 9 040 km. i 2032 og rundt 60 prosent vil være naturgassrør som konverteres til hydrogen. Resten vil være nybygg. Investeringskostnaden er beregnet til 223 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Den første hydrogengassen ventes å strømme i rørene neste år¹⁰.

Prisene på grønt hydrogen på vei ned i India

Bloomberg News skriver at hydrogen laget med fornybar energi nå har begynt å handles for lavere pris enn hydrogen basert på importert naturgass. Ifølge Hygenco Green Energies Pvt Ltd. er det noen 20-årskontrakter hvor prisen for grønt hydrogen nå har gått for lavere pris. Og fortsatt sitter produsenten igjen med overskudd¹¹.

Slovensk folkeavstemming om kjernekraft avlyst

I løpet av noen dramatiske timer ble folkeavstemmingen om bygging av en ny reaktor (JEK2) i Slovenia, som skulle funnet sted i slutten av november, avlyst. I stedet vil den trolig finne sted når en finansieringsløsning er klar nærmere 2028. I tillegg skal det utredes alternative scenarioer. Det verserer ulike forklaringer på snuoperasjonen.

Det var det høyrepopulistiske partiet SDS som tok initiativ til, og fikk med seg alle de andre partiene på, en rådgivende folkeavstemming. Da avstemmingen og spørsmålsformuleringen nå skulle vedtas formelt, trakk plutselig partiet forslaget. SDS mente at den ansvarlige statsråden hadde motarbeidet ny kjernekraft blant annet ved å advare mot overskridelser, at prosjektet kan knekke landet økonomisk hvis det blir mislykket og uttale at byggingen ville koste hver husstand 200 388 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 212 175 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. I tillegg viste partiet til oppslag i mediene om at departementet satt på en hemmelig rapport som skulle vise at en løsning med ren fornybar energi ville bli dyrest. Med et slikt bakteppe mente partiet at det ikke var tilrådelig å avholde en folkeavstemming¹².

I følge Balkan Green Energy News ble imidlertid folkeavstemmingen avlyst etter at RTV Slovenia publiserte opptak av politikere i nasjonalforsamlingen som bak lukkede dører diskuterte om det var riktig å vedta prosjektet samtidig som man spurte folket til råds i en folkeavstemming¹³. Politikerne var kjent med at en slik fremgangsmåte kunne være ulovlig. Sammen med reaksjoner på en svært ledende spørsmålsformulering i folkeavstemmingen kunne avsløringen true et mulig ja-flertall¹⁴.

Prosjektet går nå videre uten folkeavstemming i denne omgang. Regjeringen har varslet at det kan bli aktuelt med en bindene folkeavstemming når finansieringsløsningen er klar, i 2028, og det nærmer seg endelig investeringsbeslutning. Departementet publiserte i tillegg den omtalte rapporten og varslet at det vil anskaffe nye ekspertanalyser av alternative scenarioer. Rapporten, utarbeidet av en konsulent, viste at ren fornybar energi uten energilagring (!) var dyrest og vanskelig å realisere. Men heller ikke alternativet med bygging av JEK2 nå kom ut som den billigste og anbefalte løsningen¹⁵.

Storbritannia uten kjernekraft for første gang på 70 år, ny kostnadsøkning for Sellafield

I en lengre artikkel om utfordringene med å bygge ny kjernekraft i Storbritannia de siste tiårene, skriver Politico at landet fra 2028 vil stå igjen med bare en reaktor inntil forsinkede Hinkley Point C antas å starte opp i 2031. Når Sizewell B stenges for vedlikehold i 2029, vil det ikke være noen produksjon av kjernekraft i det hele tatt. Det vil være første gang på 70 år. Og som vanlig: Blame the French¹⁶! Samtidig skriver britiske medier om nok en kostnadsøkning for å rydde opp på Sellafield-anlegget for radioaktivt avfall. Arbeidet er noe av det mest kompliserte oppryddingsarbeidet i verden. Regningen skal nå være oppe i 1 938 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Oppryddingen er ventet å pågå i ca. 100 år¹⁷.

Svensk langtidslager for brukt kjernekraftbrensel godkjent

Den svenske Mark- och miljödomstolen har gitt tillatelse til bygging av et sluttlager for brukt brensel i Forsmark. Søknaden ble levert i 2011. Avgjørelsen kan ankes. Tillatelsen gjelder kun for avfall fra tolv reaktorer, dagens seks i drift og de seks som tidligere har vært i drift - ikke for eventuelle nye reaktorer. Depotet skal romme 6 000 kapsler med ca. 12 000 tonn kjernefysisk avfall. Hver kapsel er 4,8 meter høy, består blant annet av jern og et 5 cm. tykt lag med kobber og skal graves 500 meter ned i fjellet. Kravet er at radioaktive emner ikke skal spres i miljøet på 100 000 år. Overvåkning skal finne sted både de 70 årene anlegges ventes å motta avfall og når det er forseglet. Etter forsegling overføres ansvar og risiko til staten¹⁸. Ifølge Aftonbladet er miljøorganisasjon kritisk, men har ikke avgjort spørsmålet om anke¹⁹.

Fullt utbygget vil lageret ha 60 km. tunnel. Massen som må fjernes er 2,3 millioner kubikkmeter fjell. Kilde: SKB.

Klimabarometeret: NIMBY preger også norske holdninger

Fenomenet NIMBY (Not In My Back Yard) preger også nordmenns holdninger til kraftproduksjon, ifølge Kantars siste klimabarometer. Støtten til vindkraft på land faller noe fra 42 prosent generelt til 37 prosent hvis det er snakk om et kraftverk i egen kommune. Omtrent like mange, 42 prosent, støtter kjernekraft i egen kommune - et litt større fall fra 53 prosent generelt. Også den mest populære kraftkilden, solkraft, faller mye selv om den forblir på et mye høyere nivå. 58 prosent er generelt positive til havvind. Undersøkelsen viser en forlengelse av fjorårets trend med svakt fallende klimaengasjement. I viktighet oppfattes klimaendringer på linje med "Landets økonomiske situasjon", men lavere enn (1) helse, (2) krim og (3) sosiale forskjeller. 58 prosent etterlyser sterkere satsing på fornybar energiproduksjon, mot 63 prosent i fjor²⁰.

Mercedes-Benz åpner resirkuleringsanlegg for batterier

electrec skriver at Mercedes-Benz har åpnet en fabrikk for resirkulering av batterier i Kuppenheim, Tyskland. Fabrikken skal gjenvinne 96 prosent av batteriet og bruke dette i nye batterier for selskapets elbiler²¹.

Ny Ford E-Transit koster det samme som bensinversjonen

electrec skriver at Ford nå tar imot ordre på 2025-utgaven av E-Transit. Den koster nå det samme som bensinversjonen i innkjøpspris, før eventuelle støtteordninger. Med klart lavere driftskostnader vil den være et betydelig bedre kjøp²².

GNE annonserer fremskritt for litium-svovel batteri

Kinesiske GNE har utviklet en prototype på et litium-svovel batteri med energitetthet på 700 Wh/kg. I følge PV Magazine har utviklerne løst flere av utfordringene som har vært knyttet til litium-svovel batterier. Et vanlig elbil-batteri i dag har en energitetthet på rundt 250 Wh/kg²³.

Stellantis annonser demonstrasjonsbiler med faststoffbatteri

Bilkonsernet Stellantis har annonsert en flåte med demonstrasjonsbiler med faststoffbatteri vil være på veien i 2026. Modellen det er snakk om er Dodge Charger Daytona. Batteriet som benyttes vil ha en tetthet på 390 Wh/kg. Teknologien åpner for redusert vekt, bedre ytelser og lavere kostnader på sikt²⁴.

IRA gjør at amerikanske batterifabrikker kan konkurrere

Skattekredittene i Inflation Reduction Act (IRA) gjør at amerikanske batterifabrikker vil kunne produsere batterier som koster mindre enn kinesiske, i følge Benchmark Source. Siden august 2022 er det annonsert planer om 22 nye gigafabrikker i USA, noe som bringer summen opp til 40²⁵.

Nederlandsk firma monterer solceller på trailertak

PV Magazine: Nederlandske IM Efficiency har utviklet en løsning, Solarontop, for å drifte elektriske systemer på trailere uten at motoren trenger å gå. Med solceller på taket og et batteri kan kjøling, heiser og annet som trenger strøm forsynes uten bruk av drivstoff. Da systemet ble testet på en trailer hos en kunde, dekket det 53 prosent av elektrisitetsbehovet og sparte 1 672 liter drivstoff²⁶.

Amerikanske delstater mener datasentre må betale mer

Data Centre Dynamics skriver at Ohio har inngått et forlik med utviklere av datasentre som innebærer at de må betale for minst 85 prosent av avtalt maksimalt forbruk, selv om de bruker mindre. Større datasentre må betale mer enn små, og det blir bøter dersom man trekker seg fra avtaler om strømlevering²⁷. Bloomberg News skriver at også Texas planlegger endringer. Noen varslede datasentre er så store at de bruker like mye strøm som en hel by. Det krever store investeringer i strømnettet, som man mener det er rimelig at datasentrene dekker. Samtidig påpekes det at datasentre som regel har reserveanlegg tilsvarende 100-125 prosent av forbruket, som kan bistå nettet i krisesituasjoner²⁸.

RMI: Forbruksfleksibilitet gir besparelser for forbrukerne

Fleksiblelt forbruk, organisert som virtuelle kraftverk (VPP), kan gi store besparelser i kraftsystemet. I følge en ny rapport fra Rocky Mountains Institute anslås besparelsene for en amerikansk husstand å tilsvare 1 594 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. årlig. I tillegg reduseres utslippene av klimagasser²⁹.

Sverige: Vindkraft leverer nå i nesten alle markeder for systemtjenester

Montel skriver at ifølge Modity har vindkraften nå begynt å levere i nesten alle markeder for systemtjenester. Det inkluderer både opp- og nedregulering og til og med frekvensreserver unntatt de aller raskeste. Etter som utbyggingen har økt og strømprisene har falt, har eierne begynt å se på muligheter for å supplere inntektene. Det kan inkludere å holde igjen noe produksjon, for så å kunne tilby denne i markedene for systemtjenester. Det siste året har kostnadene for å balansere nettet i Sverige falt kraftig³⁰.

Overvåket havvindturbin i to år: Ingen fugler ble truffet

Ocean24 skriver at en flytende havvindturbin på METCentre utenfor Karmøy har blitt overvåket for fuglekollisjoner i to år. Over 21 000 fugler har blitt observert ved turbinen. Ingen av dem ble truffet av bladene³¹.

Mer havvindsamarbeid rundt Nordsjøen

Ministre fra Nordsjø-landene, unntatt Storbritannia, var samlet i Odense til det årlige North Seas Energy Cooperation (NSEC)-møtet. Her ble man, ifølge Renews.biz, enige om å forsterke samarbeidet for å utvikle havvind som energikilde, inkludert nye finansieringsmodeller, hybride løsninger og forsterking av de europeiske leverandørkjedene. WindEurope sier at det fortsatt er flaskehalser, særlig når det gjelder installasjons- og serviceskip, havneinfrastruktur, nett og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Men kapasiteten øker, og Europa vil fra slutten av 2025 kunne produsere 9,5 GW turbiner årlig³².

Statkraft søker tillatelse for 2,1 GW havvind i Sverige

Statkraft har levert søknad til den svenske regjeringen om bygging av havvindparken Baltic Offshore Delta North. Den ligger 100 km. øst for Stockholm og planlegges med 105 turbiner. Forventet årlig produksjon vil være 8 TWh8 TWh tilsvarer 5,1 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no).³³.

Iberdrola vil fortsette med europeiske leverandører

Toppsjef i den spanske fornybargiganten Iberdrola uttaler at selskapet vil fortsette med sine europeiske leverandører av vindturbiner. Det vil si Siemens Gamsea, Vestas etc. Han forventer ikke at det vil bli lett for kinesiske aktører å presse seg inn, da turbiner er noe annet enn solceller. Uttalelsen falt i forbindelse med presentasjonen av selskapets resultater for tredje kvartal. Overskuddet var opp 50 prosent og utsiktene for 2024 samlet ble hevet³⁴.

Solenergisuksess på Svalbard

Teknisk Ukeblad skriver at Isfjord Radio har kuttet klimagassutslippene med 60-70 prosent etter montering av solceller. Anlegget er vinterstengt, men kommunikasjonssystemene må fungere året rundt. Etter avslag på første søknad om vindmølle, jobbes det med en ny søknad for å redusere diesel-behovet ytterligere. Også i Longyearbyen er det solcelleanlegg som bidrar til redusert behov for fossil energi³⁵.

Tester Hyperflex automatisk solcellemontering

PV Magazine skriver at portugisiske EDP skal test ut sitt Hyperflex-system i Spania. Systemet består av en automatisert løsning hvor roboter setter sammen panelene og mekanismen som gjør at de følger solens gang på himmelen. Hyperflex får plass i en trailer og settes opp der solkraften skal bygges. Med fallende priser for solceller utgjør monteringen en stadig økende andel av kostnaden for solkraft. Hyperflex skal kutte monteringstiden med 25 prosent og -kostnadene med 35 prosent³⁶.

Inflation Reduction Act bedre for kritiske mineraler

Arbeid pågår fortsatt for å avklare og justere detaljer i den gigantiske amerikanske støttepakken Inflation Reduction Act (IRA). Et gjenstående spørsmål har vært knyttet til utvinning av kritiske mineraler. I en ny avklaring fra det amerikanske myndigheter gis det ytterligere insentiver for å fremme utbygging av amerikanske verdikjeder for kritiske mineraler³⁷.

USA godkjenner stort litium-prosjekt

U.S. Department of the Interior (DOI) har godkjent Rhyolite Ridge Lithium-Boron mining project i Nevada. Prosjektet skal kunne utvinne nok litium til 370 000 elbiler årlig³⁸.

Storbritannia vil sikre finansiering for mineralimport

Financial Times: Den britiske regjeringen har varslet at det kommende statsbudsjettet vil åpne for at UK Export Finance kan finansiere bedrifter som vil importere kritiske mineraler til produksjonsbedrifter. Særlig forsvars-, romfarts- og batteriindustri vil nyte godt av forslaget, ifølge regjeringen³⁹.

Energy Dome har signert første kontrakt for langtids energilagring (LDES)

Bill Gates-støttede Energy Dome har signart første kontrakt med en kunde, Alliant Energy. Energy Dome lader sitt batteri ved å komprimere CO₂ til flytende form og lader ut når gassen ekspanderer og driver en turbin. I følge selskapet gir det en 75 prosent effektivitet, kort byggetid og lave kostnader uten bruk av sjeldne eller kostbare metaller. Alliant Energys lagringsløsning vil være på 20 MW / 200 MWh, det vil si ti timers lagring av forbruket til 18 000 hjem i Wisconsin⁴⁰.

California på god vei mot 2045-mål for energilagring

Innen 2045 har California som mål å nå 52 GW52 GW tilsvarer 1,3 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). energilagring. Etter bare få år med bygging, er allerede 25 prosent av målet nådd⁴¹.

South Australia fra null til hundre prosent fornybar elektrisitet på 20 år

Renew Economy skriver at South Australia er i rute for et 100 prosent fornybart elektrisitetssystem basert på sol og vind innen 2027. Så sent som i 2007 var nesten all strømproduksjon basert på gass og kull. Strømprisene er lavere enn før, men varierer mer. Interessen for industrietableringer er stor, og forespørsler om nyetablering av industri tilsvarer fem ganger dagens industriforbruk⁴².

Hellas med nye mål for energisektoren

Etter konsultasjoner har Hellas ferdigstilt sin energiplan frem til 2030. Målet er 75,7 prosent fornybar elektrisitet, 4,3 GW batterilagring og 1,9 GW pumpekraft. Målet for hydrogenproduksjon er satt til 1,2 TWh. årlig med 231 MW elektrolysørkapasitet. Det skriver Balkan Green Energy News⁴³.

Tyrkia vil firedoble fornybar energi innen 2035

Tyrkias energiminister har lansert planer om firedobling av landets sol- og vindkraftproduksjon til 120 GW120 GW tilsvarer 3,0 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). innen 2035. Det skriver Reuters. Saksbehandlingstiden skal halveres og strømnettet bygges betydelig ut. Samlede investeringer i energisystemet er beregnet å komme på 1 229 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.⁴⁴

Wood Mackenzie: Den globale konkurransekraften til fornybar energi aksellererer

Konsulentselskapet Wood Mackenzie har publisert nye oversikter som viser at kostnadene for ny fornybar energi fortsatt på en nedadgående trend. Sol- og vindkraft leder an og er på stø kurs til å utkonkurrere fossile energikilder⁴⁵:

De raske kostnadsreduksjonene på tvers av regioner fremhever ikke bare den økende konkurranseevnen til fornybar energi, men også potensialet til å fundamentalt omforme energimarkeder, økonomier og til og med geopolitikk. Etter hvert som fornybare energiteknologier modnes og skaleres, vil energifeltet endres fundamentalt i retning av økt bærekraft, effektivitet og sikkerhet.

McKinsey: 40 prosent av økt elektrisitetsbehov i Europa usikkert

Elektrisitetsforbruket i Europa falt i kjølvannet av Russlands fullskala angrep på Ukraina og krisen i fransk kjernekraft, og har ikke gjort et byks tilbake etterpå. Over tid har også fremskritt innen energieffektivisering og lavere oppvarmingsbehov på grunn av mildere vintre hatt vesentlig betydning. Solkraft bak måleren skjuler også forbrukesvekst i flere land. Forventningen er likevel fortsatt at behovet vil øke betydelig. Men hvor mye er usikkert. I følge McKinsey er det usikkerhet knyttet til 40 prosent av det økte behovet frem til 2030⁴⁶.

UNEP: Landene må skjerpe ambisjonene i neste runde med klimamål

United Nations Environment Programme (UNEP) har publisert rapporten Emissions Gap Report 2024. UNEP oppfordrer verdens land til å skjerpe ambisjonene når mål for neste 5-årsperiode skal meldes inn i henhold til Paris-avtalen. UNEP anslår, med gjeldende innmeldte mål, at oppvarmingen er på vei mot 2,6 - 2,8 grader. Hvis ulike lands tidfestede løfter om netto null utslipp tas med i tillegg, går det mot 1,9 graders oppvarming⁴⁷. Nivåene er på linje med rekken av rapporter om samme tema som har kommet denne høsten. På det meste, før Paris-avtalen, var verden på vei mot nesten 4 graders oppvarming.

Anbefaler 81 prosent utslippskutt i Storbritannia innen 2035

Climate Change Committee (CCC), et rådgivende organ for klimapolitikken i Storbritannia, har spilt inn sitt forslag til ny nasjonal forpliktelse. Anbefalingen er et kutt på 81 prosent i 2035 sammenlignet med 1990, basert på den nyeste vitenskapelige kunnskap, teknologisk utvikling og nasjonale omstendigheter. Rådet begrunnes slik⁴⁸:

Med klimaskader som allerede føles rundt om i verden, setter målet om en 81 % utslippsreduksjon innen 2035 et riktig ambisjonsnivå. Vår analyse viser at målet kan oppnås på en måte som gagner arbeidsplasser og økonomi, forutsatt at vi når landets 2030-mål, satt i tråd med CCCs råd i 2020. Teknologien som trengs for å oppnå målet er tilgjengelig, til en konkurransedyktig pris, i dag. Investeringer i lavkarbonteknologier, som elektriske kjøretøy, varmepumper og fornybare energikilder, må komme nå for at målet skal være oppnåelig. Bedrifter vil begynne å investere når de har tillit til hva regjeringens langsiktige politiske planer er. Vi trenger å se regjeringens klimaengasjement reflektert i det kommende budsjettet.

Skal bygge nettverk for overvåking av metanutslipp i USA

U.S. Departement of Energy (DOE) har gitt lånegarantier på 1,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til LongPath Technologies, Inc. Selskapet skal bygge ut et nettverk på over 1 000 fjernstyrte tårn for overvåkning av metanutslipp i sanntid. Metan er en kortlivet, men veldig potent klimagass. Nettverket forventes å kunne forhindre utslipp tilsvarende 6 millioner tonn6 millioner tonn tilsvarer 13 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). CO₂ årlig⁴⁹.

Serbia legger to kullkraftverk i møllposen

Balkan Green Energy News skriver at to serbiske kullkraftverk som ikke oppfyller kravene i EU-direktiv planlegges overført til strategisk reserve. Det vil si at de ikke brukes til daglig, men holdes i stand med tanke på ekstraordinære omstendigheter. Kullkraftverkene produserte i fjor til sammen 581 GWh⁵⁰.

Kilder