En uke i energiomstillingen

Uke 42: Verden har kapasitet til raskere omstilling

IEA: Det er behov for og kapasitet til raskere økning av ren energi

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert World Energy Outlook 2024, av mange omtalt som verdens viktigste rapport om energi. IEA skriver at ren energi nå dekker så godt som alt økt energiforbruk fremover, og videre vekst legger til rette for nedgang i bruken av fossil energi. De nærmeste årene vil det trolig være moderate priser og god energitilgang, men stor risiko knyttet til fossil energi på grunn av krig og konflikt. Tempoet i energiomstillingen kan og må øke for å unngå farlige temperaturøkninger på jorda¹.

CO₂-prisen i Norge stod stille i fjor

Et av de viktigste tiltakene i regjeringens klimapolitikk er en jevnt stigende kostnad for utslipp av klimagasser. I følge et notat fra SSB stod prisen likevel stille i fjor, fordi økningen i CO₂-avgiften ble motvirket av tilsvarende reduksjoner i andre avgifter på de samme utslippene. Husholdningene betalte likevel 1,1 mrd. kr. (11,4 prosent) mindre i klimaavgifter i 2023 sammenlignet med året før. Det skyldes en kraftig nedgang i utslipp på grunn av overgang til elbiler².

Frankrike klargjør arealer for storsatsing på flytende havvind

Etter omfattende kartlegging og høringer, har franske myndigheter identifiserte havområder for utbygging av vindkraft opptil 15 GW15 GW tilsvarer 38 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). de neste ti årene³. I følge Les Echos varsler den franske statsråder nå en "giga-utlysning" på 9,2 GW senest i starten av 2025. De prioriterte områdene for utlysningen innebærer i følge avisen at 60 prosent av kapasiteten, 5,2 GW, vil være flytende havvind⁴.

LandInfra fortsetter havvindsatsingen

Det svenske selskapet LandInfra Energy fortsetter sin satsing på havvind. Tre nye prosjekter, Baltic Edge, Slite och Sundsvall, skal nå inn i formell prosess med svenske myndigheter. Prosjektene er på til sammen 3 GW, og vil kunne produsere ca. 14 TWh tilsvarende 10 prosent av Sveriges forbruk i dag⁵.

Dongfang Electric har produsert 26 MW vindturbin

Kinesiske medier skriver at en 26 MW vindturbin har rullet ut av produksjonslinjen hos Dongfang Electric. Stadig større turbiner er et viktig bidrag til reduserte kostnader for havvind i fremtiden. 26 MW vil være et stort sprang fra de største turbinene som er montert så langt⁶.

Vannkraft mest ønsket av nordmenn, havvind nummer to

I et notat fra forskere ved Universitetet i Bergen publiseres resultatet av en ny spørreundersøkelse i Medborgerpanelet om hvilke måter å produsere kraft på nordmenn foretrekker. Hvis man summerer for-svarene og trekker fra mot-svarene har vannkraft suverent mest støtte blant nordmenn +89 prosent. Vindkraft til havs er klar nummer to med +43 prosent. Kjernekraft kommer på tredjeplass med +27 prosent. Vindkraft på land ender på -4 med såvidt flere motstandere enn tilhengere. Resultatene er i tråd med en rekke lignende spørreundersøkelser. Det ble ikke spurt om solkraft⁷.

Hellas vil ha mer vind, mindre sol fra Egypt

Balkan Green Energy News skriver at Hellas og Egypt har justert innretningen på sitt store GREGY-energisamarbeid. Planen var opprinnelig å bygge ut 9,5 GW solkraft i Egypt, og en 3,5 GW utvekslingskabel til Hellas. Stor og økende utbygging av solkraft også i Hellas har medført endringer i planene. Det er nå enighet om at 75 prosent av energien skal komme fra vindkraft, som det også er gode forutsetninger for i Egypt. Vindkraft vil supplere gresk solkraft på en bedre måte⁸.

Amerikansk høyesterett avviser midlertidig oppheving av klimareguleringer

Med 7 mot 1 stemme har U.S. Supreme Court avslått å midlertidig oppheve Environment Protection Agencys (EPA) regulering av klimagassutslipp fra kraftverk. To av dommerne uttrykte sympati med saksøkerne. Reguleringen blir dermed stående i påvente av rettsprosesser på lavere nivå. Retten opphevet nylig EPAs miljøregler på et annet område i påvente av at pågående rettsprosesser. SCOTUSblog har en god gjennomgang av saken⁹.

Betydelig bedring for norsk effektbalanse

NVE har publisert rapporten Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035. Rapporten kartlegger om kraftsystemet har kapasitet til å yte nødvendig effekt når forbruket er på det høyeste. Utviklingen i forventet effektbalanse har blitt mindre negativ de siste to årene. På grunn av innretningen av kraftmarkedet er det særlig lønnsomt for kraftselskapene med utbygginger som gir økt effekt. Nå ser NVE at slike prosjekter er under planlegging og de vil bli prioritert i søknadsbehandlingen. For resten av Norden ser det verre ut¹⁰.

Stor satsing på forbruksfleksibilitet i Frankrike

Den franske nettoperatøren RTE har gått sammen med en rekke aktører i en stor satsing på forbruksfleksibilitet, et tiltak som også er et bidrag til bedret effektbalanse. Potensialet er stort både innen bygningssektoren og blant husholdninger i følge franske myndigheter. Smart oppvarming, lading av elbiler og varmtvannstanker er blant de viktigste tiltakene for å flytte forbruk til tidspunkt hvor det er mindre etterspørsel ellers. Forbruksfleksibilitet vil ifølge RTE gi lavere kostnader for forbrukerne og mindre utslipp av klimagasser¹¹.

Prisene for solkraft i Europa har stabilisert seg

Solar Power Portal skriver at de jevnt fallende prisene som solkraftutbyggere oppnår i kraftkjøpsavtaler (PPA) er på vei til å stabilisere seg. Prisene har falt mange måneder på rad. Kilde for opplysningene er LevelTen Energy. Plácido Ostos, leder for selskapets europeiske analysevirksomhet, uttaler: "Jeg er sikker på at - ikke det at vi ikke kommer til å se negative priser og kannibalisering - men dette kommer ikke til å være så dramatisk som det mange mennesker ønsker å tro.¹²"

Japans eldste solkraftanlegg vedlikeholdes for 50 års drift

PV Magazine skriver at Girasol Energy har vedlikeholdt Japans eldste solkraftanlegg bygget for 31 år siden. Selskapet sier at målrettet vedlikehold og skifte av enkeltkomponenter, fremfor utskifting av alle panelene, kan være en enkel løsning for å holde solkraftverk lønnsomme når støtteperioden har utløpt. Prosjektet er det første hvor målet er å holde anlegget i lønnsom drift i 50 år¹³.

Store solkraftsatsinger i Serbia og Ungarn

PV Magazine skriver at antallet husstander i Ungarn med solkraftanlegg vil øke med 25 000 til 300 000. Økningen kommer som følge av et program som gir støtte til montering av solceller og energilagring¹⁴. Samme kilde skriver at serbiske myndigheter har inngått kontrakt med et konsortium som skal bygge ut 1 GW solkraft og 200 MW batterilager¹⁵.

Bulgarsk madrassfabrikk skal drives kun på solkraft og batterier

Balkan Green Energy News skriver at madrassfabrikken TED i Bulgaria utvider sitt solkraftanlegg og installerer batterilagring for å bli helt selvforsynt med strøm. BGEN skriver at Bulgarias energiomstilling hviler tungt på batteriteknologi og energilagring. En bølge av batteriprosjekter er på vei i landet¹⁶.

Gold Fields skal drive isolert gullgruve med 70 prosent fornybar energi

Pacific Energy har inngått kontrakt med gruvegiganten Gold Fields for utbygging av 35 MW solkraft. Solkraftverket inngår i St Ives Renewables Project, som også inkluderer et vindkraftverk. Utbyggingen skal halvere utslippene fra gruvedriften innen 2030¹⁷.

Sol, vind og batterier i Midwest

Utility Dive skriver at Xcel Energy har inngått en avtale med Minnesota Public Utilities Commission om utviklingen av kraftsystemet frem til 2030. Utslippene av klimagasser skal reduseres 80-88 prosent sammenlignet med 2005. Planen har noe mindre solkraft enn tidligere, og to gasskraftverk er kuttet til ett som også kan drives med hydrogen. Xcel Energy skal etter planen bygge ut 3,2 GW vindkraft, 0,6 GW batterilagring og 0,4 GW solkraft. Dagens to kjernekraftverk videreføres¹⁸.

Sol, vind, batterier, gass og kanskje SMR i Southeast

Utility Dive skriver at Dominion Energy har sendt inn sin plan for utvikling i kraftsystemet i Virginia og North Carolina. I møte med kraftig forbruksvekst, har selskapet en "mer av alt"-tilnærming. Dominion planlegger 3,4 GW ny havvind i tillegg til 2,6 GW som allerede er under utvikling. Det skal bygges ut 12 GW ny solkraft og 4,5 GW ny batterilagring. Eksisterende kjernekraftverk videreføres¹⁹. I tillegg kommer 5,9 GW ny gasskraft som reserve-/topplast. Disse skal være dual-fuel og klare for hydrogeninnblanding. Gasskraftverkene skal "bridge the gap" til langtidslagring, SMR eller andre teknologier er klare, men har blitt møtt med kritikk. 1,3 GW SMR fra 2035 til 2040 ligger inne i planen, men skal utredes nærmere (disse SMRene var også omtalt av Amazon denne uken). Dominion skriver at kostnaden for strøm fra SMRene vil være på 1,80 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. og en byggekostnad på 126 887 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW²⁰.

Inkia Energy sikter mot 1 GW fornybar i Peru

Enerdata skriver at energiselskapet Inkia Energy har fått tillatelse til å ekspandere sitt vindkraftverk under utbygging til 388 MW. Kraftverket skal levere kraft fra andre halvår 2025 og er del av en samlet utbygging på 1 GW. To vindkraftverk på til sammen 600 MW er også under planlegging²¹.

Bloomberg: India blir endelig en stormakt for ren energi

India har kommet ut av år med politisk kaos, og betydningen for verdens karbonavtrykk kan bli betydelig. Det skriver David Fickling i Bloomberg News. Bare i 2024 ligger landet an til å bygge ut 34 GW34 GW tilsvarer 86 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ren energi, en årlig utbygging som ventes nesten doblet i 2030²². I en annen artikkel skriver Bloomberg News at det indiske energidepartementet har lagt frem en plan for å investere 1 241 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i kraftnettet. Det skal legge til rette for økt kraftproduksjon, blant annet 500 GW500 GW tilsvarer 13 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). fornybar energi²³.

Financial Times: Fornybar energi vokser raskere i det globale sør enn i nord

Financial Times skriver, på bakgrunn av tall fra RMI, at fornybar energi er i ferd med å ta av i mange utviklingsland. Fallende kostnader etter at rike land har finansiert de første dyre prosjektene bidrar til veksten. Mange av landene ligger også gunstig til for solkraft. I tillegg har de mindre fossil infrastruktur, og liten eller ingen fossillobby²⁴.

Ramaphosa varsler elbilsubsidier

Den sørafrikanske presidenten Cyril Ramaphosa har varslet at myndighetene arbeider med innføring av støtte til forbrukere som kjøper elbil. Formålet er både å redusere utslipp og å sikre at Sør-Afrika ikke hektes av utviklingen av de grønne verdikjedene. Det skriver Engineering News²⁵.

To batterilagringsprosjekter starter opp i Sør-Afrika

Sør-Afrika har tildelt kontrakt til to lagringsprosjekter med til sammen 180 MW effekt. Lagringskapasiteten vil tilsvare fire timer. To konsortier fikk hver sin kontrakt. Det ene ledes av franske EDF og det andre av norske Scatec, ifølge Engineering News²⁶.

Toyo skal bygge solcellefabrikk i Etiopia

Den japanske solcelleprodusenten Toyo Solar planlegger bygging av en 2 GW/år solcellefabrikk i Etiopia. Landet er ikke omfattet ny amerikansk importtoll og energimiksen er i hovedsak fornybar. Solcellene skal produseres fra utgangen av første kvartal 2025 og monteres til moduler på Toyos fabrikk i USA. Det skriver PV Tech²⁷.

Første batteri settes i drift i Colombia

De kommende ukene setter Celsia i drift et jernfosfatbatteri (LFP) i strømnettet. Med 2 MWh er det ikke et stort batteri, men det er Colombias første av sitt slag. Batteriet skal lagre overflødig strøm fra solkraft og levere til nettet samt en lokal bedrift²⁸.

Planlegger ny batterirekord i Australia

Renew Economy skriver at Neoen Australia har utviklet planer for det som ligger an til å bli Australias største batteri hvis det bygges om planlagt. Med sine 3 600 MWh vil batteriet lagre åtte ganger mer strøm enn det største batteriet som er i drift i dag. Større batterier er imidlertid under planlegging og utbygging. Effekten på Neoens batteri vil være 900 MW og lagringstiden fire timer²⁹.

Tyskland: Stor interesse for innovativ solutlysning

Tyske Bundesnetzagentur (BNA) har tildelt 587 MW i en auksjon for fornybar kraft med energilagring. Det kom inn bud på mer enn tre ganger det utlyste volumet. Alle bud som fikk tilslag var solkraftverk, ingen av de få budene med vindkraft vant frem. Gjennomsnittlig pris var på 0,84 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh., betydelig lavere enn både støttetaket og resultatet av forrige innovative utlysning³⁰.

Kraftig konkurranse om ny batteriteknologi

Det pågår en intens konkurranse mellom bil-, batteri-, og energilagerprodusenter om å utvikle ny batteriteknologi. Konkurransen står om lavere kostnader, bedre ytelse og mindre bruk av kostbare eller sjeldne materialer. BloombergNEF forventer en rekke ulike selskaper vil introdusere nye batterigjennombrudd i markedet i det inneværende tiåret³¹.

Lyten med planer om verdens første gigafabrikk for litium-svovel batterier

Reuters skriver at Silicon Valley-bedriften Lyten har annonsert planer om investeringer på over 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i en ny batterifabrikk. Planen er å realisere verdens største gigafabrikk for litium-svovel batterier i Reno, Nevada³².

MAN leverte første ellastebil

100 år etter at MAN lanserte sin første diesellastebil, har selskapet nå levert sin aller første ellastebil. Det skjedde ved fabrikken i Leipzig. Kunden er DRÄXLMAIER, som skal lade lastebilen med fornybar energi og bruke den til å levere batterier til nye Porsche Macan elbiler³³.

12 EU-land ber EU-kommisjonen støtte utvekslingskabler for lavere strømpriser

Energiministre fra 12 EU-land oppfordrer kommisjonen til å få mer fart på byggingen av utvekslingskabler mellom EU-medlemmene. Kraftutveksling og mer samarbeid mellom landene er nøkkelen til reduserte strømpriser, energiomstilling, bedre fungerende energimarkeder, løse opp i nettkøer og øke farten på avkarboniseringen, skriver landene³⁴.

Weifang sertifisert som Kinas første nullutslippshavn

China Daily skriver at Weifang havn har blitt Kinas første havn uten utslipp av CO₂. Havnen drives av sol- og vindkraft og energilagring. Kjøretøy er elektriske eller drevet med hydrogen³⁵.

Minesto bygger tidevannskraft ved Færøyene

Det svenske firmaet Minsto utvikler "drager" under vann som skal utnytte tidevannsstrømmer for kraftproduksjon. Deres første prosjekt, Hestfjord Dragon Farm ved Færøyene, skal etter planen produsere 10 MW elektrisitet i første fase. Den foreslåtte utbyggingen er på 200 MW³⁶.

Lhyfe starter bygging av fabrikk for grønt hydrogen i Frankrike

Det franske selskapet Lhyfe har offisielt startet konstruksjonen av sin fabrikk for grønt hydrogen i Le Cheylas, ikke langt fra Grenoble. Fabrikken bygges på en tidligere industritomt og får dobbelt så stor kapasitet som opprinnelig planlagt. Anlegget skal levere opptil 4 tonn grønt hydrogen per dag med en elektrolysekapasitet på 10 MW. Etter planen skal produksjonen starte i begynnelsen av 2026³⁷.

Amerikanske myndigheter godkjenner stort prosjekt for geotermisk energi

U.S. Bureau of Land Management (BLM) har godkjent Fervo Cape Geothermal Power Project i Utah. Prosjektet er på hele 2 GW2 GW tilsvarer 5,0 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). elektrisitet fullt utbygget. Det foreslås også regler som vil gjøre det mye enklere å bytte ut geotermisk energi³⁸.

Tyskland setter ned nettleien i områder med mye sol- og vindkraft

Bundesnetzagentur har annonsert at nettleien fra 2025 settes vesentlig ned i områder sterk vekst innen sol- og vindkraft. Endringen innebærer at merkostnader i nettet på grunn av utbyggingen fordeles på alle strømkunder³⁹.

Varmere vann ga eksplosjon av lakselus i Nord-Norge

På grunn av kaldere vann har oppdrettsnæringen i Nord-Norge vært skånet for samme utfordringer med lakselus som sørpå. Men i høst utløste en marin hetebølge en eksplosjon av lakselus. Slike hetebølger vil komme oftere fremover og klimaendringene kommer raskest i nord, skriver Energi og Klima⁴⁰.

Vannkriser kan true åtte prosent av BNP i høyinntektsland

Bloomberg News omtaler en ny rapport fra Global Commission on the Economics of Water (GCEW). I følge rapporten kan vannmangel, endrede nedbørsmønstre og overforbruk av grunnvann få store økonomiske konsekvenser. Åtte prosent av BNP i høyinntektsland og 15 prosent i fattige land kan være truet. Subsidier som oppmuntrer til overforbruk er en viktig årsak, i tillegg til avskoging og klimaendringer, ifølge rapporten⁴¹.

Algerie må bruke milliarder på avsalting av vann

Klimaendringer fører til mindre regn og vannmangel i Algerie. Bloomberg News skriver at landet allerede har Afrikas største kapasitet av for avsalting, men at det ikke lenger er tilstrekkelig. Myndighetene planlegger å øke dagens kapasitet på 2,2 millioner kubikkmeter vann per dag med 160 prosent innen 2030. Kostnaden er beregnet til 61 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.⁴²

Namibia trenger milliarder for å sikre vanntilgang

Bloomberg News skriver at det er økt press på vannressursene i Namibia. I følge landets vannminister trengs det investeringer på 16 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for å sikre vanntilgangen. Driftskostnadene vil også øke⁴³. Sør-Afrikas største byer trues også av akutt vannmangel med fallende nivå på grunnvannet og temperaturer godt over 30 grader⁴⁴.

Trær og land tok opp nesten ikke noe CO₂ i 2023

The Guardian skriver at skog, planter og jord knapt absorberte noe CO₂ i 2023, ifølge foreløpige konklusjoner fra forskere. Det har vært ventet at opptaket ville falle, både i havet og på land, både i havet og på land. Men ikke at det skulle skje så fort. Et land som Finland har sett opptaket falle så mye at utslippene samlet sett er omlag uendret selv om industrien har kuttet 43 prosent av sine utslipp. Effekten er så langt regional, og ikke observert i USA eller Kina⁴⁵.

Globale forsikringsselskaper med kraftig økt innsats for klimatiltak

Financial Times skriver at nesten alle globale forsikringsselskaper nå har minst ett klimamål i sine investeringsplaner. Det er en skarp endring fra to år tilbake hvor bare to prosent hadde reelle forpliktelser. De kartlagte forsikringsselskapene forvalter 307 344 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Selv i Nord-Amerika, hvor ESG har hatt store tilbakeslag, har to tredjedeler større klimaengasjement nå enn i fjor. Forsikrede tap på grunn av naturkatastrofer har oversteget nå 1 138 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. globalt fire år på rad⁴⁶.

Kilder