En uke i energiomstillingen

Uke 40: Fremskritt, men ikke fort nok

Energy Transition Factbook 2024: Fremskritt, men ikke fort nok

BloombergNEF har publisert rapporten Energy Transition Factbook 2024 i forbindelse med Clean Energy Ministerial Meeting. Rapporten omfatter landene som deltar i Clean Energy Ministerial, det vil si de fleste av de viktigste. Hovedkonklusjonen i årets rapport er at viktige fremskritt skjer, men ikke fort nok. Rapporten gir et overblikk over utviklingen de siste år for en lang rekke klima- og energipolitiske utfordringer¹.

Forsiktig vekst for investeringsbeslutninger i hydrogenproduksjon

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Global Hydrogen Review 2024. IEA noterer fremgang for sektoren, selv om mye potensiell ny produksjon fortsatt er i tidlig fase og foreløpig uten endelig investeringsbeslutning. Kina utvider sin kapasitet for bygging av elektrolysører for grønt hydrogen, men er enda ikke like dominerende som innen solceller og batterier. Støtte fra myndighetene til innovasjon og overgang til bruk av hydrogen begynner å gi resultater, men etterspørselen er fortsatt lavere enn planlagt produksjon.

Det er en merkostnad ved å produsere gjødsel, stål osv. med grønt hydrogen. Men som andel av sluttproduktets kostnad, er denne merkostnaden begrenset ifølge IEA. For eksempel vil bruk av grønt stål i en europeisk elbil øke prisen med 1,0 prosent².

Flytbasert markedskobling i Norden 29. oktober

I slutten av måneden går de nordiske landene over til såkalt "Flytbasert markedskobling" når det skal beregnes hvordan kraften skal flyte mellom de ulike prisområdene. Statnett skriver³:

Ved flytbasert markedskobling blir flere handelsmuligheter tilgjengelig for markedet, og den fysiske nettkapasiteten kan utnyttes på en mer fleksibel og samfunnsøkonomisk bedre måte. Man vil normalt få markedsløsninger med flyt som er nærmere de fysiske realitetene i driftstimen, noe som isolert sett vil medføre bedre driftssikkerhet.

Endringen vil medføre at strøm kan flyte fra områder med høyere strømpriser, til områder med lavere priser, dersom det samlet sett er det samfunnsøkonomiske rikige for hele kraftsystemet. Det vil gi en bedre utnyttelse av nettet, uten økte investeringer i nettet. Derfor forventes det lavere prisforskjeller mellom prisområdene etter innføringen. Tidligere har det blant annet vært spådd mindre forskjeller mellom prisområden NO2 og NO1 med flytbasert markedskobling.

Mer kraft forventes å flyte fra nord til sør, via Sverige, etter omleggingen. I Sverige har enkelte røster hevdet at Norge har "vunnet" ved omleggingen ved at vi kan nyttegjøre oss det langt mer utbygde strømnettet i Sverige. Enkelte har krevd utsettelse av innføringen, som har vært under planlegging og forberedelse i flere år⁴. Svenska kraftnät har svart at omleggingen er helt nødvendig⁵.

DOE støtter bygging av utvekslingskabler i USA

Det amerikanske energidepartementet (DOE) har annonsert støtte til fire store kraftutvekslingsprosjekter mellom de regionale strømnettene i USA. Til sammen er det annonsert støtte på 17 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Ett av prosjektene, Southern Spirit, vil knytte nettet i Texas til nett i Louisiana og Mississippi. Texas har tidligere nektet tilkoblinger til andre nett, fordi man ikke har ønsket "innblanding" fra Washington. Mangelen på utvekslingskabler har imidlertid skapt store problemer for Texas, for eksempel under vinterstormen Uri i 2022. Nå kan altså alenegangen omsider være over, også for Texas⁶.

USA: Mer nett gir lavere utslipp av klimagasser og lavere kostnader

U.S. Grid Deployment Office under det amerikanske energidepartementet (DOE) har publisert rapporten National Transmission Planning Study. Rapporten studerer veivalg for utvikling av det amerikanske strømnettet. Konklusjonene er at på tvers av scenarioer vil en betydelig utbygging av strømnettet være det mest kostnadseffektive valget. De største gevinstene kommer når utvekslingskabler knytter regionale nett sammen.

De fleste scenarioene innebærer en betydelig utbygging av fornybar energi. I dag utgjør sol- og vindkraft under 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen i USA.

Alle de 96 modellerte fremtidige strømnettene i rapporten, inkludert de med ca. 90 prosent variable energikilder, oppfyller eller overstiger kravene til ressurstilstrekkelighet. Kravene sikrer at det er tilstrekkelig med ressurser til å møte etterspørselen når forventet tilgjengelighet og usikkerhet knyttet til belastning er hensyntatt.

ICIS: Ny solkraft nok til å dekke det mye av økt strømbehov i Europa til vinteren

Bloomberg News skriver at Independent Commodity Intelligence Services (ICIS) mener utbyggingen av solkraft i Europa nå er så omfattende at den vil dekke 20 TWh20 TWh tilsvarer 13 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). av et forventet økt behov for elektrisitet i Europa kommende vinter på 35 TWh. Utbyggingen av solkraft, ledet av Tyskland, omkalfatrer energiøkonomien i Europa. Lavere kostnader sammenlignet med kjernekraft og fossil kraft, og et fordelaktig reguleringsregime, har gitt en kraft vekst i utbyggingen⁷.

EU-kommisjonen godkjenner polsk støtte til energilagring

Et polsk program for utbygging av energilagring skal legge til rette for økt andel fornybar energi i nettet. EU-kommisjonen har godkjent offentlig støtte til programmet på 14 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Lagringskapasiteten er oppgitt til minst 5,4 GWh⁸.

Brasil: Batterier billigere enn gasskraftverk reservekapasitet

Ifølge Aurora Energy Research er batterier nå billigere enn gasskraftverk som kilde til reservekapasitet for strømnettet i Brasil. Det skriver PV Magazine Energy Storage. Kostnaden skal være ti prosent lavere. Kostnadsforskjellen kunne vært 29 prosent, dersom Brasil hadde brukt samme skatteregime som for solceller. I Brasil utgjør skatter 30 prosent av kostnaden ved å installere batterilagring, ifølge Aurora⁹.

Storbritannia med stor satsing på karbonfangst- og lagring

Den britiske regjeringen har varslet at den vil støtte to CCUSCarbon Capture, Usage and Storage. Fangst og enten bruk eller lagring av CO₂ som ellers ville blitt sluppet ut og forårsaket klimaendringer.-klustre. Prosjektene skal bidra til å redusere utslipp av 8,5 millioner tonn8,5 millioner tonn tilsvarer 18 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). klimagasser årlig fra industri, avfallsforbrenning og hydrogenproduksjon. Regjeringen forplikter seg til en samlet støtte på 309 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. over 25 år. I klusterne inngår tre prosjekter for blått hydrogen, to avfallsforbrenningsanlegg, to industrianlegg og ett gasskraftverk¹⁰.

Rekordmåned for elbiler i Storbritannia

Det britiske transportdepartementet melder på X om rekordmåned for elbiler. Elbilandelen i september var på 20,5 prosent¹¹.

📢 Electric car sales in the UK had a record month in September - making up 20.5% of sales, according to industry figures.

🚗 This means more than 56,000 new EVs on our roads and drivers are increasingly choosing vehicles with a plug 🔌 - with sales up 17% on 2023 this year. pic.twitter.com/OsuqZhVtds
— Department for Transport (@transportgovuk) October 4, 2024

GM har fått fart på elbilsalget

Michael Thomas skriver på X at USAs største bilprodusent, General Motors (GM), har fått fart på salget av elbiler etter kraftig vekst de to siste kvartalene¹².

Some good news out of Detroit this week:

EV sales are growing quickly for GM, America's largest automaker. pic.twitter.com/MtWHOVRmut
— Michael Thomas (@curious_founder) October 4, 2024

Tesla åpnet 2 800 nye hurtigladere i tredje kvartal

Tesla Charging skriver på X at utbyggingen av hurtigladere skyter fart. I tredje kvartal åpnet 2 800 nye hurtigladere, opp 23 prosent fra samme periode i fjor¹³.

In Q3, we:

→ opened 2.8K Supercharger stalls, +23% year-over-year network growth

→ delivered 1.4 TWh, +27% year-over-year growth

→ saved 150+ million gallons of gasoline, offsetting 3+ billion lbs of CO2
— Tesla Charging (@TeslaCharging) October 4, 2024

Stort potensial for solceller over parkeringsplasser i Australia

Renew Econonmy omtaler en studie som viser potensialet dersom 60 prosent av parkeringsplassene med flere enn 80 plasser dekkes med tak av solceller. I tillegg til kjøligere biler, kan kraftproduksjonen årlig komme opp i 34 TWh34 TWh tilsvarer 22 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no).. Tak med solceller koster 30 prosent mer enn å strekke duk over parkeringsplassene og kan være nedbetalt etter seks år¹⁴.

ClearVue med første ordre i Perth, Australia

Ordren på å levere bygningsbekledning laget av solceller for et sentralt bygg i Perth markerer et gjennombrudd for selskapet. Blant selskapets produkter er glass og fasadematerialer i alle farger og utforminger med integrerte solceller¹⁵.

AP Møller Holding vil lage fossilfri plast

Maersk-familiens investeringsselskap, AP Møller Holdning, vil utvikle en fabrikk som lager fossilfri plast i Antwerpen. Det skriver Financial Times. Investeringen skal være på 18 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Fabrikken skal lage plast av grønn metanol, laget av lavkarbon hydrogen eller biomateriale, og drives av grønn energi¹⁶.

Eolink skal sjøsette ny prototype for flytende vindkraft i 2026

Révolution énergétique skriver at det franske selskapet Eolink skal utplassere en 5 MW prototype for flytende havvind i 2026. Her er turbinen festet med fire stag, i stedet for på en kraftig søyle. Endringen skal redusere behovet for stål med 30 prosent og forlenge levetiden. Selskapets kostnadsmål er 0,41 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. ved bruk av 15 MW turbiner¹⁷.

Amon vil teste ut betongfundament utenfor Flekkefjord

Europower skriver at det norske selskapet Amon vil teste ut et betongfundament for havvind som skal redusere kostnader og miljøutslipp. Selskapets plan er at turbinen monteres på fundamentet i havn, før det hele slepes ut og senkes på plass. Metoden skal gi 30 prosent lavere produksjonskostnad. Selskapet jakter på finansiering for å teste konseptet med en 10 MW turbin¹⁸.

Energistyrelsen vedtar plan for Nordsøen I

Danske Energistyrelsen har vedtatt plan for havvindområdet Nordsøen I. Endelig kapasitet vil avhenge av fremtidige budvinnere, men minimums- og maksimumsscenarioene i miljøvurdingen er på 5 og 17,4 GW17,4 GW tilsvarer 44 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. De tre første parkene i området ble lyst ut i april med frist i desember 2024¹⁹.

Det amerikanske energidepartementet med oppdatert kjernekraftrapport

U.S. Department of Energy (DOE) har publisert en oppdatert rapport om mulighetene for kommersiell "liftoff" for kjernekraft. I rapporten illustreres hva som skal til for at inflasjonsjustert strømkostnad for de nylig bygde Vogtle-reaktorene i USA (inkludert produksjonssubsidier) på 2,12 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. skal kunne komme ned til et mål på 0,68 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Oppsummert må byggetid og -kostnader nær halveres sammenlignet med byggingen av Vogtle-reaktorene som ble fullført i 2023 og 2024. I tillegg må den gamle produksjonssubsidien erstattes av en 40 prosent investeringssubsidie, 80 prosent av lånene må være statssubsidierte lån og en femårs forkortet avskrivingsperiode benyttes²⁰.

Rapporten legger til grunn høyere kostnader for små modulære reaktorer (SMRSmå modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering.) enn forrige rapport. Det nye nivået er på linje med det som nylig ble kjent at Tennesssee Valley Authority (TVA) antar for GE Hitachis BWRX-300 SMR. Det legges også til grunn høyere kostnader for SMR enn for konvensjonelle reaktorer.

Ulike intensjonsavtaler for ny kjernekraft i USA har så langt ikke resultert i noen forpliktende ordre, slik situasjonen også var da den første liftoff-rapporten ble publisert for halvannet år siden.

En kontraktsfestet ordrereserve på 5–10 prosjekter for et enkelt reaktordesign er et første nødvendig steg for kommersiell utvikling i USA. Et innledende antall på 5-10 reaktorer er nødvendig for at leverandører skal ta beslutninger om investeringer, for eksempel i ny produksjonskapasitet og for å demonstrere fallende byggekostnader på grunn av læringseffekter. (...) Per september 2024 er det ingen forpliktende ordre, det vil si signerte kontrakter, for bygging av ny kjernekraft i USA.

Holtec får statlig lån til gjenåpning av kjernekraftverk

Holtec International har fått godkjent søknaden om statlige lånegarantier på 17 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for å finansere gjenåpning Palisades-kjernekrafterket. Flere amerikanske kjernekraftverk har stengt ned de siste årene på grunn av svak lønnsomhet. Subsidier til drift og investeringer i Inflation Reduction Act (IRA) gjør at minst to slike kraftverk nå er aktuelle for gjenåpning. Holtec har mål om å starte opp strømproduksjon innen fjerde kvartal 2025²¹. I følge Utility Dive mottar de som har forpliktet seg til å kjøpe strømmen fra Palisades statlig støtte til kjøpet på 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i tillegg²². Reuters skriver samtidig at korrosjonssprekker i damprør på Palisades "langt overskrider" forventingene i følge amerikanske tilsynsmyndigheter. Problemet omfatter 1 163 rør, som må analyseres nærmere og/eller utbedres før reaktoren kan få tillatelse til å starte opp. Problemet var ikke helt uventet ifølge Holtec²³.

Amerikansk LNG slipper ut mer klimagass enn kull

En studie publisert i Energy Science & Engineering har undersøkt utslippet av klimagasser fra amerikansk skifergass. En energiintensiv produksjonsprosess og metanlekkasjer i verdikjeden fører i følge studien til at samlede utslipp av klimagasser forbundet med forbrenning av amerikansk skifergass er 33 prosent høyere enn for kull²⁴.

LNG sammenlignet med amerikansk bruk av amerikansk naturgass (stor andel er skifergass), kull og diesel, samt varmepumpe med europeisk kraftmiks.

Japanske gasskjøpere vil presse frem kutt i metanutslipp

22 japanske energiselskaper og gasshandlere har sluttet seg til et initiativ for å redusere metanutslipp fra verdikjeden til LNG. Det skriver Bloomberg News. Coalition for LNG Emission Abatement Toward Net Zero (CLEAN) skal bruke innkjøpsmakt for å presse frem endringer. Japan og Sør-Korea står for 27 prosent av verdens import av LNG i fjor²⁵.

Storbritannia har stengt siste kullkraftverk

Denne uken markerte slutten på en era da Storbritannia stengte sitt siste kullkraftverk. Kull ble erstattet av gass på 90-tallet, men siden 2010 er det fornybar energi som har skjøvet kull helt ut²⁶.

Polen og Tyskland med nye kullrekorder

Energijournalisten Jakub Wiech skriver på X at Polen, for første gang, fikk mindre enn halvparten av sin elektrisitet fra kullkraft i september. Fornybar energi utgjorde 38 prosent²⁷. Fraunhofer Institutes Bruno Burger skriver på X at CO₂-utslipp fra tysk kraftproduksjon i årets tre første måneder er 15 prosent lavere enn samme periode i 2023²⁸.

Store tap av liv og eiendom under stormen Helene

Mer enn 200 mennesker har mistet livet etter at stormen Helene traff Florida og beveget seg innover land i USA²⁹. Mange har også mistet alt de eier, fordi forsikringen deres ikke dekker flomskader³⁰. Foreløpige beregninger viser hvordan klimaendringene kan ha bidratt til å forsterke nedbøren³¹. Bloomberg skriver at ingen deler av USA er sikre mot naturkatastrofer som kan påvirkes av menneskeskapte klimaendringer³².

Kilde: Bloomberg News

Alvorlig tørke truer mat- og energiproduksjon

EU-kommisjonens Joint Research Centre (JRC) har publisert rapporten Global Drought Overview - September 2024. Alvorlig tørke rammer nå Sør-Amerika, sørlige Afrika og Zambezi-bassenget, Middelhavslandene og Øst-Europa. Matproduksjonen er rammet i mange regioner, med alvorlige økonomiske og sosiale konsekvenser. Områder uten vanningssystemer og tilgang på rent vann er hardest rammet. I sørlige Afrika vil millioner av mennesker ha behov for mathjelp de kommende månedene³³.

Bloomberg: Bøter venter europeiske banker som ikke tar høyde for natur- og klimarisiko

Banker som ikke tar tilstrekkelig høyde for natur- og klimarisiko i sin virksomhet kan vente seg bøter fra den Den europeiske sentralbanken (ECB). Det skriver Bloomberg News. En liten gruppe er nå i faresonen. Dette er andre runde med mulige bøter. ECB er fortsatt i prosess med banker etter første runde³⁴.

Kilder