En uke i energiomstillingen

Uke 19: Nye rekorder for sol- og vindkraft i 2023

Sol- og vindkraft setter nye rekorder

Ember har publisert rapporten "Global Electricity Review 2024"¹. Her fremkommer det at sol- og vindkraft økte sin andel av verdens elektrisitetsproduksjon fra 0,2 prosent i år 2000 til 13,4 prosent i 2023. Aldri har noen teknologi vokst så raskt. Hadde det ikke vært for alvorlig tørke i deler av verden i 2023, ville klimagassutslippene fra kraftsektoren trolig falt samlet sett. Her er noen sentrale figurer fra rapporten:

Fransk problem: For lave priser på flytende havvind

Det kan nærme seg avgjørelse etter den franske auksjonen av 250 MW flytende havvind på Bretagne Sud, ifølge Les Echos². Tildelingen har stått i stampe fordi budene var uventet lave og den opprinnelige vinneren trakk seg. Nylig hintet minister Bruno Le Maire at en vinner omsider snart skal kåres, med en to-sifret pris. Det tilsvarer i så fall en strømpris under 1,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh for ett av de første utlyste prosjektene med flytende havvind.

Irland klargjør nye områder for havvind, 37 GW innen 2050

Irske myndigheter har identifisert fire nye områder for havvind. Det første, med antatt kapasitet på 900 MW, kan etter høring bli lyst ut med sikte på å være i drift i 2030³. Samlet planlegger irske myndigheter 37 GW37 GW tilsvarer 93 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). havvind innen 2050⁴.

Vermont vil ha 100 % fornybar innen 2035

Den amerikanske delstaten Vermont har vedtatt at all elektrisitetsproduksjon skal skje med fornybar energi innen 2035⁵. Et lovforslag som følger opp ambisjonen er ventet senere. Flere andre amerikanske delstater har lignende ambisjoner. Vermont er en av 25 amerikanske delstater som vedtatt å følge Paris-avtalen uavhengig av amerikansk føderal politikk.

Sizewell C har fått lisens og skisse til subsidier

Det planlagte nye britiske kjernekraftverket Sizewell C har fått lokasjonslisens av britiske myndigheter⁶. Ytterligere tillatelser er imidlertid påkrevet før eventuell bygging kan starte. Samtidig pågår fortsatt jakten på investorer som kan være villige til å finansiere utbyggingen. En skisse til subsidiepakke ble nylig sendt britiske konkurransemyndigheter⁷. Det presiseres at endringer kan komme etter dialog med investorer. Men meldingen gjør at det klart pakken i alle tilfeller vil inneholde tre elementer: 1) en tillatt inntekt, gjennom RAB-finansering (påslag på strømregningen), en mekanisme for å gi investorene en avkastning på sin investering i byggetiden, oppstartsfasen og driftsfasen, pluss dekning av driftskostnader som brensel og vedlikehold. 2) En statlig støttepakke, med sikte på å dekke spesifikke risiki med høy konsekvens og lav sannsynlighet som private investorer ikke vil være i stand eller villig til å finansiere selv. 3) Statlig finansiering av gjeld og egenkapital.

Ny CCS-test ved britisk sementfabrikk

C-Capture har installert og startet opp fanging av CO₂ ved en sementfabrikk i Storbritannia⁸. Enheten skal rense avgasser fra sementproduksjon, en helt nødvendig industriprosess som regnes å være blant de vanskeligste å avkarbonisere. Et fullskala CCS-prosjekt for sementfabrikk er også under bygging i Norge.

Kilder