Seks tusen milliarder statlige kroner

Skattebetalere og strømkunder ligger an til å måtte ut med rundt seks tusen milliarder kroner for Europas kjernekraftprogrammer som er kjent så langt. Det er før strømkundene skal begynne å betale for strømmen. Beløpet rekker likevel bare til såvidt under halvparten av de politiske ambisjonene i de aktuelle landene.

De siste månedene har det kommet nye opplysninger om antatte og planlagte subsidier for eventuell ny kjernekraft i en rekke land. Selv om mye usikkerhet fortsatt gjenstår, er det nå mulig å anslå hvor mye støtte som er nødvendig for å sikre utbyggingene med dagens forutsetninger. I de fleste landene er det helstatlige selskaper som skal bygge ut, og i noen tilfeller også stille deler av investeringskapitalen. Det reiser spørsmål om dette er subsidier eller ikke. En økonom vil mene at det er en subsidie dersom det ikke forutsettes markedsbasert avkastning. I kommentarfelt generelt, ihvertfall når det gjelder batterifabrikker, anses investeringer fra offentlige eide selskaper som en subsidie uansett. I oversikten under er statlig investeringskapital ført i en egen kolonne. Per i dag er avkastningskravet ikke kjent i de fleste tilfeller.

Mens havvind som regel subsidieres kun med differansekontrakt, subsidieres kjernekraft ofte med flere forskjellige støtteordninger i tillegg til differansekontrakten. I en differansekontrakt dekker myndighetene differansen mellom markedsprisen på strøm til enhver tid og den avtalte støtteprisen. I den norske havvindutbyggingen er det satt et tak for hvor mye som kan utbetales. For Sørlige Nordsjø II er taket på 24 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. (inkludert nettkostnader). Slike tak finnes per i dag ikke i noen av planene for kjernekraftsubsidier. Tvert imot blir det stadig mer vanlig med catch-all-garantier av typen avkastningsgaranti (Sverige, UK) og kontantstrømsgaranti (Belgia, levetidsforlengelse). Disse garantiene er blant annet ment å sikre utbygger et overskudd selv om kraftverkene ikke produserer strøm. Slike garantier er ikke prissatt og kommer i tillegg til oversikten under. Kostnader til nettutbygging er ikke inkludert i oversikten.

Statlig kapital, tilskudd og støtte til ny kjernekraft i Europa

De fleste av disse landene har anstrengte statsfinanser. Flere har jobbet med programmene over mange år. Kostnader er, med enkelte unntak, basert på omfattende markedsdialog med leverandører og/eller gjennomførte konkurranser.

Samtlige land skulle nok gjerne sett at det var noen de kunne ringe til som kan påta seg å bygge ut lønnsom kjernekraft uten subsidier.

Kort om de ulike kostnadsanslagene:

• Sverige: Kostnadene er basert på en utredning for den svenske regjeringen. Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til den, men har argumentert for forslagene. Det legges opp til at staten skal låne ut 3/4-deler av investeringen, også ved eventuell 50 prosent kostnadssprekk. Helstatlige Vattenfall antas å bygge de første reaktorene, og må finansiere 1/4-del av investeringen. Det er ikke klart hvor midlene skal komme fra, men det er ikke ført noe beløp som statlig investeringskapital. Kostnad for differansekontrakten er beregnet av Montel News¹. Nyere opplysninger om høyere kostnader for blant annet lagring av brukt brensel er ikke medregnet.
• Polen: Beløp er hentet fra Polens søknad om godkjennelse av statstøtte, gjengitt av Energetyka24. Det er konservativt lagt til grunn langsiktig markedspris på 1,00 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Lavere markedspris vil gi høyere støtte gjennom differansekontrakten².
• Frankrike: Beløp er foreløpige kostnadsanslag gjengitt i franske medier med vanligvis velinformerte kilder, blant annet Les Echos³ og Contexte⁴. Det er lagt til grunn langsiktig markedspris lik franske myndigheters målpris for nedbetalt kjernekraft. Kostnadene for Flamanville 3, som snart ventes i drift, er ikke inkludert.
• Tsjekkia: Investeringskostnad iht. resultatet av anbudskonkurranse. Det antas at hele beløpet skal dekkes av subsidierte lån, alternativt at deler i stedet skytes inn som kapital. I byggeperioden er det lagt opp til rentefrie lån. Kostnaden for differansekontrakten er basert på en markedspris på 0,83 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh.
• Storbritannia: Tilskudd er varslede direkte tilskudd til SMR-utbygging. Bevilget tilskudd til Sizewell C er ikke inkludert. Finansiering for Sizewell C er ikke landet, men det legges til grunn at hele byggekostnaden må dekkes av enten tilskudd fra strømkundene over strømregningen i byggeperioden, statlige garantier for resten av investeringskostnaden, samt trolig en form for differansekontrakt i tillegg. Her er hele beløpet for Sizewell C ført under "Lån/garanti". Beløpet som er ført på differansekontrakt gjelder kun for Hinkley Point C og beløpet forutsetter en markedspris på 1,00 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i 35 år.
• Nederland: Nederlands styrende koalisjon satt av beløpet i sitt langtidsbudsjett ved tiltredelse. Budsjett rekker bare til 2035, så endelig beløp vil trolig bli betydelig høyere.

Stikkord: kjernekraft, subsidier

Kilder

1: MN: CfD åt 5 GW kärnkraft kan kosta elkunder 11 miljarder per år, besøkt 4. mars 2025
2: E24: 470-550 zł za MWh. To cena w kontrakcie różnicowym dla pierwszej polskiej elektrowni jądrowej, besøkt 4. mars 2025
3: LE: Nuclear: EDF's estimate for future reactors postponed until the end of the year, besøkt 4. mars 2025
4: C: Financement des EPR2 : les ultimes détails sur lesquels l’État et EDF discutent, besøkt 4. mars 2025

• larsoy@munin.no