Kjemperegning fra Nettavisen

Nettavisen omtaler 15. september en ny rapport fra NVE¹ om utviklingen i nettleien fremover. Nettavisen kaller det "Nordmenns nye kjemperegning" og skylder på elektrifisering av plattformer, batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon. Nettavisen får dermed med seg Rødt og Frp til å rase mot det grønne skiftet².

Hvorfor kommer økningen

Nettavisen skriver først "Forbruket til vanlige kunder er derimot ikke årsaken til det økte forbruket. Forbruket til vanlige husholdninger og bedrifter er ventet å være uendret." Deretter opplyses det om at 4 av 22 TWh (18 prosent) økt forbruk skyldes elektrifisering av transport. Det vil si forbruket til vanlige husholdninger og bedrifter.

Nettavisen skriver videre at "årsaken til økt nettleie er ifølge NVE økt investeringsbehov som følge av økt strømforbruk". NVE skriver følgende i sin rapport:

NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2023 (LA23) legger til grunn en økning i kraftforbruket på 22 TWh fra 2024 til 2030. Rundt 18 TWh av denne økningen er hos store forbrukere innenfor petroleumsnæringen, kraftintensiv industri, batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon. Underveis i arbeidet med denne rapporten la NVE fram sin kortsiktige kraftbalanse-analyse. I rapporten er forbruksforventningene lavere enn i LA23, men det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til kraftforbruksprognosene.

Basert på nettselskapenes egne investeringsprognoser, forventes det store investeringer i strømnettet fram mot 2030. For å undersøke hvordan investeringene påvirker nettleien, har vi framskrevet nettselskapenes inntektsramme og tillatte inntekt.

NVE skriver altså ikke det Nettavisen hevder, selv om økt forbruk og investeringer naturlig nok henger sammen. I Strømnettutvalgets utredning kan man lese følgende om investeringsbehovet fremover³:

For omtrent 60 pst. av de totale investeringene i regional- og distribusjonsnett har nettselskapene oppgitt nytt forbruk som det som primært utløser investeringen. En del av disse investeringene vil være knyttet til oppgradering og forsert reinvestering av eksisterende nett. Nyinvesteringer utgjør omlag 50 pst. av investeringene i distribusjonsnett og i overkant av 40 pst. av investeringene i regionalnettet.

Med andre ord: Minst 40 prosent av investeringene skyldes reinvesteringer i gammelt nett som uansett må byttes ut, uavhengig av plattformer, batterifabrikker, hydrogen, datasentre og mye annet.

Hvor stor blir egentlig kjemperegningen?

Nettavisen skriver korrekt at NVE har beregnet økningen i nettleie til 23 prosent. Så skriver avisen: "Dette er en økning som kommer på toppen av vanlig inflasjon. Dermed vil den faktiske regningen øke med rundt 50 prosent i 2030." Dette er en nyvinning. Vanligvis omtales endringer i faste kroner (slik NVE gjør) som reelle/faktiske endringer. Inflasjon er svekkelse av pengeverdiene som i normale tilfeller kompenseres gjennom regulering av lønn og pensjon. I de videre regnestykkene brukes derfor endringer i faste kroner slik man vanligvis gjør når reelle endringer over tid skal beskrives.

I følge NVE vil nettleien øke med 23 prosent til 2030. Det tilsvarer 1 410 kroner for et forbruk på 16 000 kWh. Eller 118 kroner per måned.

I samme periode vil man også ha reallønnsvekst. Basert på SSBs prognoser så langt de rekker, og en beskjeden reallønnsvekst på 1 prosent årlig deretter, vil et ektepar med samlet inntekt på 1,2 millioner kroner ha 8 600 kroner mer å rutte med per måned i 2030 sammenlignet med 2023. En enslig minstepensjonist vil reelt ha over 1 890 mer i måneden og som oftest et langt lavere strømforbruk.

Hvor stor blir økningen på grunn av grønne næringer?

Et bærende poeng i Nettavisens artikkel er (som vanlig) forbruket til grønne næringer. Så da blir spørsmålet: Hvor stor blir økningen dersom vi gjør Norge til et næringsmuseum og ingen får mer strøm, på tross av at hele verden rundt oss elektrifiseres? Det vil si at verken ammunisjonsfabrikker, industri, batterifabrikker, oljeplattformer, datasentre eller andre får mer strøm.

En måte å tilnærme seg dette på, er å se på sensitivitetsanalysen i NVEs rapport. Den skisserer at 20 prosent lavere investeringer, vil begrense økningen fra 23,3 til 19,9 prosent. Faller investeringene ytterligere, vil økningen sannsynligvis reduseres mer. Men, mindre forbruk gir også færre forbrukere å fordele kostnadene for fornyelse av nettet på. I NVEs rapport fremkommer det også at dersom forbruket er på samme nivå i 2030 som i 2024, så vil kostnadsøkningen vokse fra 23,3 til 29 prosent. Samlet kan man på dette grunnlag grovt anta 10-12 prosent realvekst i nettleien uten forbruksvekst og med kun nødvendige reinvesteringer. Det presiseres at dette er et grovt anslag. Resten skyldes da forbruksvekst i næringslivet.

Oppsummering

Dermed kan man konkludere med at forbruksveksten i næringslivet medfører en økning i nettleien på grovt regnet 750 kroner årlig i 2030, eller i overkant av 60 kroner i måneden pluss moms ved et årsforbruk på 16 000 kWh. I samme periode kan realinntekten for et ektepar anslås å øke med 8 600 kroner og for en enslig minstepensjonist med 1 890 kroner i måneden.

Det er for øvrig mulig å tegne abonnement på Nettavisen pluss. Det koster kun kr. 189 per måned. Eller "kun to og en halv kjemperegninger", om du vil.

Stikkord: industri, nettleie, Nettavisen

Kilder

1: NVE: Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett 2024-2030, besøkt 21. september 2024
2: Nettavisen: Nettleien blir mye dyrere: Nettselskapene skal få høyere avkastning, besøkt 21. september 2024
3: NOU 2022: 6 - Nett i tide, besøkt 21. september 2024

• larsoy@munin.no