En uke i energiomstillingen

Uke 9: Klimaomstillingen blir billigere

CCC: Syvende karbonbudsjett blir billigere

Britiske Carbon Change Committee (CCC) har overlevert sitt forslag til karbonbudsjett for perioden 2038-2042 (det syvende budsjettet). Tradisjonelt følger regjeringen anbefalingene fra CCC. Forslaget følger planen om å nå netto null utslipp i 2050. Nettokostnadene er beregnet til 0,2 prosent av BNP i årlig gjennomsnitt, en betydelig reduksjon fra det sjette budsjettet. Reduserte teknologikostnader er et viktig bidrag. Det meste av kostnadene er investeringer, mye fra privat sektor, som gir reduserte løpende utgifter senere i perioden. Forslagene vil styrke den økonomiske sikkerheten i landet fordi man blir mindre utsatt for prishopp på fossil energi. Prishopp på fossil energi har forårsaket halvparten av resesjonsperiodene i Storbritannia etter 1970¹.

Sterk vekst og høy produktivitet i klimanæringene i UK

Energy & Climate Intelligence Unit, i samarbeid med det uavhengige analysebyrået CBI Economics, har publisert rapporten The economic opportunity brought by the UK's net zero economy. Sektoren vokste med 10,1 prosent i 2024, i følge rapporten, langt mer enn økonomien ellers. Produktiviteten per årsverk i næringene er 38 prosent høyere enn gjennomsnittet. Sysselsettingen nærmer seg nå en million mennesker i Storbritannia².

EU vil styrke konkurransekraft gjennom billigere energi og mindre byråkrati

EU-kommisjonen har lagt frem sin Clean Industrial Deal. Initiativet består av flere deler. I Action Plan on Affordable Energy varsles et høyere tempo i utrullingen av rimelig energi, raskere elektrifisering, mer energieffektivisering og kraftutveksling. Det vil gjøre Europa mindre avhengig av importert fossil energi med variabel pris. I Industrial Decarbonisation Accelerator Act åpnes det for større vekt på bærekraft, utholdenhet og europeisk produksjon i offentlige innkjøp. Det skal arbeides for å mobilisere 1 768 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til støtte for ren industriproduksjon i Europa. Resirkulering av kritiske materialer skal styrkes. Det skal investeres mer i kompetanse og utdanning som industrien trenger, regelverk skal forenkles og byråkrati reduseres³ Et sammendrag på norsk er tilgjengelig hos Energi og Klima⁴.

EU importerer og eksporterer omtrent like mye cleantech

Bruegel skriver at EU-landene har en nøytral handelsbalanse når det gjelder cleantech. Mange land importerte store mengder solceller fra Kina etter fullskala-angrepet på Ukraina, men dette har nå normalisert seg. I tillegg er prisen redusert.

Cleantech-investeringer opp 16 prosent i USA

Rhodium Group og MIT CEEPR har publisert rapporten Clean Investment Monitor: Q4 2024 Update. Amerikanske investeringer i ren energi og transport beløp seg til 3 186 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. i 2024, opp 16 prosent fra 2023. Kvartalsvise tall antyder en utflating⁵.

Dropper gasskraftverk på grunn av økte kostnader

Latitude Media skriver at Engie trekker søknad om offentlig lavrentelån til et stort nytt gasskraftverk i Texas. Vanskeligheter med å få tak i deler oppgis som årsaken. Selskapet trekker også et annet gasskraftverk, men dette hadde ikke fått tilsagn om rimelige lån. Duke Energy oppgir på sin side 50-70 prosent høyere investeringskostnader enn forventet for nye gasskraftverk⁶. NextEra har tidligere uttalt at nye gasskraftverk ser ut til å bli dobbelt så dyre som det de bygget sist.

Ulike syn blant svenske villaeiere på regningen for ny kjernekraft

Nordic Green Energy har i en meningsmåling spurt svenske villaeiere hvor mye de er villige til å betale for mer kjernekraft i Sverige. Forslaget til subsidiepakke innebærer at svenske strømkunder betale kostnaden for kjernekraftverkenes differansekontrakt over strømregningen. Regningen for en husstand med gjennomsnittlig forbruk kan komme på 2 222 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per år ved 5 GW utbygging (halvparten av målet). Av villaeierne er 46 prosent ikke beredt til å betale noe som helst. I snitt er betalingsviljen 1 166 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per år. Ti prosent er villig til å bla opp over 3 086 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. årlig. Det skriver Svensk Byggtidning⁷.

Riksgälden: Høyere kostnader for lagring av atomavfall

Den svenske Riksgälden har fått i oppdrag å analysere behovet for endringer i finansieringen av håndtering av atomavfall fra eventuelle nye reaktorer i Sverige. Nye reaktorer vil kreve et nytt lagringsanlegg. Riksgälden har kritisert kostnadsanslagene for håndtering av avfall fra dagens reaktorer for å være "subjektive". Utredningen viser, i tråd med Vattenfalls signaler, at det må være volum på utbyggingen for at kostnadene skal kunne forsvares. Dermed oppstår det en risiko for de som bygger først. Hvis det ikke kommer noen etter, blir de sittende med en stor regning. Riksgälden foreslår derfor løsninger hvor denne risikoen overføres til skattebetalerne⁸. Selv med en betydelig utbygging blir kostnaden for håndtering av avfall vesentlig høyere enn anslått i den svenske utredningen om behov for subsidier til ny kjernekraft.

EDF reduserer produksjon på grunn av høyt tidevann

Montel News skriver at Électricité de France (EDF) senker produksjonen ved ett av verdens største kjernekraftverk, Paluel i Nordmandie, denne helgen. Årsaken er høyt tidevann. Reduksjonen er på 1,4 GW til sammen ved tre av fire reaktorer. Det er ikke første gang dette skjer med Nordmandie-kraftverkene Paluel og Penly, hvor tidevannet kan gå svært høyt⁹.

I Sverige er produksjonen ved Ringhals 3 halvert i en noe lengre periode. En feil på en generator medfører 0,5 GW redusert effekt de neste 14 dagene¹⁰. Europas største reaktor, Olkiluoto 3 på 1,6 GW i Finland, tas ut av drift 1. mars for planlagt vedlikehold. Det er ventet å pågå i to måneder¹¹.

EDF back to basics med ny SMR

Électricité de France (EDF) jobbet i flere år med en innovativ SMR sammen med utviklere av reaktorer for den franske marinen. Disse planene ble lagt bort ifjor fordi designet ble for komplisert og kostbart. Den nye Nuward (samme navn som før) skal bli en helt annen reaktor, ifølge Sfen. Størrelsen øker til 400 MW, i grenseland for hva som kan kategoriseres som en SMR. Passiv sikkerhet forlates, og man går tilbake til tradisjonelle aktive sikkerhetsløsninger. Det siktes mot en byggetid på 4 år på sikt, og 5 år for første serie. Merk at byggetid innen kjernekraft vanligvis regnes som tiden fra første nukleære betong og til reaktoren er klar til innlasting av brensel. Arbeid på tomten starter gjerne flere år før første støp og det kan ta et år fra brensel lastes til reaktoren er i kommersiell drift. Målet for strømpris fra reaktoren på sikt er 0,94 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 1,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh, og lavere for varme. Dette anses svært konkurransedyktig sammenlignet med andre SMR-konsepter. EDF vil jobbe videre med å utvikle konseptuelt design frem til 2026. Fra 2026 til 2029 skal det jobbes med grunnleggende design. Fra 2030 starter arbeidet med detaljert design, og så eventuell konstruksjon¹².

Polen vil subsidiere ny kjernekraft i 60 år

Energetyka24 skriver at den polske søknaden til EU-kommisjonen om godkjenning av statsstøtte inkluderer en differansekontrakt på 60 år. Tsjekkia måtte i sitt prosjekt redusere perioden fra 60 til 40 år. Det antas derfor at behandlingen av søknaden vil ta tid. Den polske regjeringen beregner at prisen i differansekontrakten vil være mellom 1,30 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og 1,52 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Beregningene forutsetter maksimalt 10 prosent økte investeringskostnader og en svært høy utnyttelsesgrad på 92,7 prosent. Investeringskostnadene anslås til 529 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for tre reaktorer av typen AP1000 på 1 110 MW hver fra Westinghouse. En tredel av beløpet finansieres ved tilskudd av statlig kapital over statsbudsjettet, mens resten lånes med polske statsgarantier. Blant større långiverne ventes å være den amerikanske og andre lands eksportfinansieringsbanker. Den subsidierte finansieringen gjør at prisen på differansekontrakten blir lavere enn den ellers ville blitt. En rekke forhold kan påvirke den beregnede prisen. Øker investeringskostnadene med 40 prosent, øker prisen til 1,65 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 1,87 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Byggingen er ventet å ta 14 år. Tre års forsinkelse vil øke prisen til 1,52 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 1,74 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Endringer i valutakurser kan også påvirke den endelige prisen¹³.

Serbia tildeler kontrakter i andre fornybarrunde

Renewables Now skriver at Serbia har tildelt hele det utlyste volumet på 300 MW vindkraft og 125 MW solkraft. Vinnerbudene for kontraktene kom ned i 0,63 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. for vindkraft og 0,60 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. for solkraft. De lave prisene innebærer at kontraktene trolig ikke vil medføre utgifter for den serbiske staten. Differansekontraktene varer i 15 år¹⁴.

Forventer 63 GW ny energi i USA i 2025

U.S. Energy Information Administration forventer hele 63 GW63 GW tilsvarer 1,6 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). nye energiressurser tilkoblet nettet i USA i 2025. Det er nesten 30 prosent mer enn i 2024. Sol, vind og batterilager utgjør 93 prosent, gass 7 prosent¹⁵. Samtidig planlegges dobbelt så mye kullkraft nedlagt i 2025 som i fjor.

18 GW solkraft i Storbritannia

PV Magazine skriver at 1,3 GW ny solkraft i Storbritannia bringer totalen opp i 18 GW. Målet i 2030 er 45 GW45 GW tilsvarer 113 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no)., så tempoet i installasjoner må øke de nærmeste årene¹⁶.

16,4 GW ny vindkraft i Europa i 2024

WindEurope har publisert statistikk og utsikter for 2025-2030. Installert vindkraft i Europa økte i 2024 med 16,4 GW til 285 GW285 GW tilsvarer 7,2 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). samlet. 85 prosent av ny kapasitet var vindkraft på land. I EU-landene var økningen på 12,9 GW. Innen 2030 ventes samlet installert vindkraft å nå 351 GW i EU-landene og 450 GW i Europa. EU-landene ligger dermed bak skjema etter et mål på 425 GW i 2030. Danmark fikk 56 prosent av sin elektrisitet fra vindkraft i 2024. Irland var på andreplass med 33 prosent og Sverige på tredje med 31 prosent. For Tyskland og Storbritannia var andelen 30 prosent, mens en rekke land befinner seg mellom 20 og 30 prosent. Andelen i Norge var på 11 prosent¹⁷.

Tre prosjekter valgt ut for langtids energilagring i New South Wales

I den siste utlysningen på vegne av myndighetene i New South Wales i Australia, har AEMO Services valgt ut tre vinnerbud for langtids energilagring. Ett er basert på pumpekraft med 800 MW effekt og ca. 15 timers lagring. To er basert på batterier med med 100 og 125 MW effekt, og med 8 timers lagring. Prisene er redusert sammenlignet med forrige utlysning. New South Wales har med dette inngått kontrakter tilsvarende 40 prosent av målet i 2030 og 65 prosent av målet i 2035. Flere utlysninger er på vei¹⁸.

CIP investerer i Bute Energy i Wales

Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) investerer 8,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i Bute Energys utbyggingsplaner for Wales. Det planlegges investeringer både i vindkraft på land og i nett. Investeringen har blitt omtalt som en tillitserklæring til britiske og walisiske myndigheters energiplaner¹⁹.

Hybridprosjekt ferdig bygget i Sverige

Et av Sveriges første hybride sol- og batteriprosjekter er ferdig bygget. Det befinner seg i Halmstad, 140 km. sør for Gøteborg. Det er ikke stort i internasjonal sammenheng, men et tidlig tegn på at denne type prosjekter gradvis blir mer aktuelle lenger nord og i markeder med lave strømpriser som i Norden. Solkraftanlegget er på 6,6 MW og batteriet på 4 MW og ca. 1 times lagringstid²⁰.

Porsche skal lage elsykkel-batterier i Kroatia

Balkane Green Energy News skriver at Porsche planlegger produksjon av batterier til sine nye elsykler like utenfor Zagreb. Selskapet planlegger innovative løsninger når de går inn i et nytt marked. Øvrig produksjon vil skje i Tyskland, men det er foreløpig ikke avklart hvor²¹.

Ulstein sjøsetter første av to nye skip for BS Offshore

Tyske Bernhard Schulte Offshore har annonsert at Ulstein Verft har sjøsatt det første av to bestilte skip. Skipene, Commissioning Service Operation Vessels (CSOV), skal benyttes til installasjon, vedlikehold og drift av havvindparker. Fremdrift er diesel-elektrisk/batteri hybrid, forberedt for fremtidig overgang til metanol. Skroget er bygget i Polen²².

Varmepumpe uten behov for defrosting

Terravis Energy har lansert verdens første varmepumpe for kalde strøk helt uten behov for defrosting. Varmepumper "snur" varmen når det danner seg is på utedelen, noe som trekker strøm og gir økt slitasje. Selskapets ZeroFrost-teknologi skal sikre at det ikke danner seg is selv under de kaldeste forhold. Det skriver Renewable Energy Magazine²³.

Oppstartsselskap i Texas tilbyr gratis hjemmebatterier

Base Power i Texas har vokst raskt siden oppstarten i mai. Selskapet installerer og vedlikeholder batterier i private hjem. Så langt er over 1 000 batterier installert. Hvert batteri er på 25 kWh. Maksimal effekt er 11,4 kW. Det er nok for de fleste, men noen har også to stykk. Huseierne betaler et installasjonsgebyr på 5 635 kr.Valutakurs per 1. januar 2025., et mindre månedsbeløp og har Base Power som strømleverandør. Selskapet finansierer batteriene ved å selge systemtjenester til strømnettet. Det skriver Canary Media²⁴.

Octopus Energy tester nullregnings-løsninger for eksisterende hus

Britiske Octopus Energy har lansert uttesting av sin energiløsning også for eksisterende hus i Suffolk. Løsningen kommer med garantert nullregning første fem år. Lokalmyndighetene i Suffolk bidrar med rentefritt lån på 213 773 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Konseptet består av en integrert energiløsning med solceller, batterier og varmepumper. Octopus anslår at 500 000 eiendommer bygget etter 2013 kan oppgraderes til nullregningstandard²⁵.

Grønn oppskrift for resirkulering av litiumion-batterier

EurekAlert skriver at forskere ved Universitetet i Leicester har utviklet en ny metode for resirkulering av litiumion-batterier. Utfordringen er å hente ut de verdifulle delene av den "svarte massen" som oppstår når brukte batterier kvernes. Med dagens metoder varmes massen opp for å brenne bort uønsket grafitt. Med den nye metoden vil nanodråper av vegetabilsk olje i vann binde seg til grafitten og kunne skilles ut i romtemperatur²⁶.

Brookfield kjøper National Grids fornybarvirksomhet i USA

Det nord-amerikanske nvesteringsselskapet Brookfield har tidligere signalisert at det er på jakt etter oppkjøpskandidater innen fornybar energi. Etter Brookfields syn er det for tiden en betydelig rabatt på børsnoterte fornybarselskaper. Brookfields siste oppkjøp er National Grids amerikanske virksomhet, som består av 3,1 GW solkraft, vindkraft på land og batterilagring. Virksomheten ble kjøpt for 19 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i følge Financial Times²⁷.

Kilder