En uke i energiomstillingen

Uke 7: Tidsplan for svensk kjernekraft ryker

Svensk tidsplan for ny kjernekraft i trøbbel

Vattenfall uttaler til Svenska Dagbladet at en investeringsbeslutning om ny kjernekraft i Sverige tidligst kan skje i 2029/2030. Kjernekraftsjef Desirée Comstedt tror imidlertid at man før dette vil vite om kalkylene går opp eller ikke. Selskapet regner med at det vil ta syv til ti år å bygge en reaktor, og kartlegger nå logistikken rundt en byggeplass med opptil 3 500 - 10 000 arbeidere på samme tid. Hvor skal de bo, hvordan skal de komme seg på jobb, om det må bygges skoler og lignende spørsmål. Parallelt pågår forberedelsene, og søknad om oppheving av naturreservatet Biskopshaven for å gjøre plass til nye reaktorer er til behandling¹.

Figur fra Vattenfalls presentasjon 19. februar 2024.

Det svenske målet er 2,5 GW ny kjernekraft innen 2035. Nest etter Vattenfall anses Fortum som den mest aktuelle til å bygge i Sverige. Selskapet uttalte til Montel News denne uken at de "fortsatt er svært langt unna nødvendige tekniske og økonomiske betingelser for potensielle investeringsbeslutninger"².

Tidsplan for nederlandsk kjernekraft ikke lenger realistisk

I et brev til parlamentet svarer den nederlandske klimaministeren på spørsmål om fremdriften for bygging av ny kjernekraft i Nederland. En ny regjering lanserte i 2021 planer om bygging av to reaktorer innen 2035. I 2024 kom et nytt regjeringsskifte, og en regjering med enda større planer for ny kjernekraft. Men i et vedlegg til brevet til parlamentet fra Sophie Hermans fremgår det at det ikke lenger anses realistisk å ha én reaktor ferdig innen 2035. Per i dag har regjeringen ikke noe anslag for hva som vil være realistisk fremdrift³.

Frankrikes regjering misfornøyd med EDF

Bloomberg News skriver at representanter for den franske regjeringen i et møte nylig ikke ble overbevist av Électricité de France (EDF) sine planer for bygging av nye reaktorer. Misnøyen skal ha dreid seg både om kostnadsanslagene og det nye reaktordesignet EPR2. EDF på sin side kritiserte den franske regjeringen for ikke å klargjøre nivået av statsstøtte til utbyggingen⁴.

Polen: Staten kan ikke betale for enda et kjernekraftverk

Polens første kjernekraftverk planlegges bygget i hovedsak med statlige tilskudd og statlige lånegarantier. Det kan ikke skje igjen, sier Polens finansminister Andrzej Domański. Til polske medier uttaler han i følge PAP biznes at et eventuelt andre kjernekraftverket definitivt ikke kan finansieres med like store bevilgninger over statsbudsjettet⁵.

Belgisk reaktorer stenger ned

Den nye belgiske regjeringen ønsket å opprettholde dagens 4 GW kjernekraft. Men etter bare en drøy uke ved roret, legges reaktoren Doel 1 likevel ned etter 50 års drift. Prosessen med å stenge ned har pågått i flere år. De neste fem årene skal anlegget kjøles ned og trykket senkes. Deretter følger ti år med dekommisjonering. Videre bruk av arealet etter dekommisjonering vil fortsatt være begrenset på grunn av lagringen av brukt brensel. Det skriver The Brussels Times⁶. Ytterligere to reaktorer er planlagt stengt senere i år, men den nye regjeringen vil forsøke å holde disse i drift.

Verkhovna Rada åpner for kjøp av russiske reaktorer

Babel skriver at den ukrainske nasjonalforsamlingen har åpnet for kjøp av to russiske reaktorer fra Bulgaria, mot opposisjonens stemmer. Prosjektet i Bulgaria har vært av og på flere ganger, men ble til slutt kansellert. Delene til reaktorene var da allerede levert fra Russland, og har nå ligget på lager i 15 år⁷.

Verdens elektrisitetsbehov øker raskt

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Electricity 2025. Elektrifisering, transport, industri, aircondition og datasentre skaper et raskt voksende behov for elektrisitet de neste tre årene. Særlig er økningen stor i Kina, som dekker 28 prosent av samlet energiforbruk med elektrisitet. Globalt forventes hele veksten å bli dekket med utslippsfrie energikilder, hvor fornybar energi utgjør 95 prosent. Karbonutslippene fra elektrisitetsproduksjon har nå sluttet å vokse, og nådd platånivået⁸.

Fleksibilitet kan gi mange flere tilkobling og redusere kostnader i USA

Utility Dive skriver at en studie fra Duke University viser at 76-126 GW nytt forbruk kan få tilkobling i USA dersom de kan kutte forbruket 0,25 til 1 prosent når det er behov. Fleksibelt forbruk kan realiseres mye raskere og billigere enn økt kapasitet, og vil gi pusterom til dagens system, mener forfatterne⁹.

Thema spår store konsekvenser av Norgesprisen

Analyseselskapet Thema spår at forslaget om Norgespris vil øke kraftforbruket. Målet om redusert strømbruk i bygg kan per nå være innen rekkevidde, men ikke med Norgespris. Fleksibiliteten i forbruket blir mindre, og dermed blir effekttoppene blir høyere. Det øker behovet for å bygge ut mer nett og mer effekt. Økt forbruk gir økte priser for industri, næringsliv og offentlig sektor. Kraftbalansen forverres vesentlig og kostnadene for staten kan bli svært høye ved høye strømpriser¹⁰.

Vindkraft kan bidra til bedre spenningsstabilitet

I en ny rapport skriver svenske Energiforsk at dagens vindkraft i høy grad kan bidra med spenningsstabiliserende nytte i kraftsystemet og at potensialet i fremtiden er enda større. Tradisjonelt har oppfatningen vært at det er nødvendig med roterende masse i turbiner for å oppnå stabil spenning. Det synet er i ferd med å endre seg. Det er teknologisk utvikling, med "grid-forming" omformere, kombinert med nye myndighetskrav som driver endringene¹¹.

Frankrike ordner nettkøen for kunstig intelligens

Macron vil ha en bit av den lukrative datasenternæringen som følger med utviklingen av kunstig intelligens. På sitt nylige toppmøte sikret han løfter om betydelige investeringer i Frankrike. Ifølge Les Echos jobber nettoperatøren RTE med tilpasninger av først til mølla-prinsippet. På gunstige steder for kraftnettet forberedes det 8-10 gryteklare tomter for store datasentre på opptil 1 GW hver. Disse skal kunne få tilkobling på tre år. Vanligvis må man beregne mer enn seks år. Nye kriterier for nettkøen ellers vil inkludere avstand fra strømstasjon til forbruker og kundens reelle behov. Dagens franske datasentre bruker bare om lag ti prosent av installert kapasitet¹².

Storbritannia med nye nettkø-regler

Britiske Office of Gas and Electricity Markets (Ofgem) har sendt på høring forslag til nye regler for prioritering av nettkøen. Reglene skal erstatte dagens først til mølla-prinsipp, som innebærer at fornybar energi og batterilagring risikerer ti år eller mer i kø. Det nye system skal prioritere prosjekter som er "klare" og "nødvendige". Forslaget skal muliggjøre regjeringens plan om ren elektrisitet innen 2030. Det vil også bidra til raskere tilkobling for ladestasjoner, sykehus, boliger og datasentre¹³.

Plan for utvikling av fransk strømnett

Den franske nettoperatøren RTE har lagt frem en oppdatert nettutviklingsplan. Planen skal legge til rette for utfasing av fossil energi i Frankrike. Investeringene de neste 15 årene vil summere seg til 1 108 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Det skal dekke fornying av gammelt nett, herding av nettet for å tåle skader på grunn av klimaendringer, innfasing av særlig havvind (ca. 40 prosent av kostnadene), nytt forbruk, mer høyspent nett og økt utvekslingskapasitet til andre land. Frankrike har allerede et omfattende kraftnett og mange utvekslingskabler tilpasset kjernekraft. Men alle nye kjernekraftverk krever mer ytterligere utbygging av høyspent nett, i følge RTE, med mindre det er snakk å erstatte nedlagte kjernekraftverk. Planen inkluderer bare et første nødvendig trinn for innfasing av 14 nye reaktorer innen 2050. De første av disse vil etter planen først kunne være operative mot slutten av planperioden som strekker seg til 2040¹⁴.

Litauen investerer i batterier for å nå 100 prosent fornybar strøm

The Progress Playbook skriver at Litauen har lagt ut et anbud på 800 MWh batterilagring. Det skal hjelp til med å nå målet om 100 prosent fornybar strømforsyning i 2030. I stillhet har Lituaen gjennomført en av verdens raskeste energiomstillinger. I 2024 utgjorde sol og vind 65 prosent og all fornybar 80 prosent av elektrisiteten¹⁵.

Stadig flere energiprosjekter på vei i Australia

Australian Energy Market Operator (AEMO) rapporterer at trenden i nye energiprosjekter er stadig oppadgående i Australia. Ved årsskiftet var prosjekter tilsvarende 49,6 GW49,6 GW tilsvarer 1,2 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). i ulike stadier i prosessen for nettilkobling. Det er en økning fra 36,4 GW ved forrige årsskifte. Med tanke på at nettet er på 66 GW i dag, er det signifikante mengder. Alle prosjektene er innen fornybar energi og batterilagring¹⁶.

Fornybar energi har senket strømprisen i Spania

BBVA Research har publisert rapporten Reaping the benefits of renewable energy in the Spanish economy. Rapporten konkluderer med at utbyggingen siste tre år har senket strømprisen med 20 prosent. Lavere priser gjør ytterligere utbygging mindre lønnsomt, men det er så langt ingen klare tegn til brems i investeringene. Målene for utbygging av ny fornybar energi kan redusere prisene med ytterligere 20 prosent i løpet av fem år, men det er optimistisk og krever blant annet også utbygging av lagringsløsning og nett¹⁷.

Påbud om solceller på nye bygg i Bern

Swissinfo skriver at det blir påbudt med solceller på taket for nye bygg i Bern. Påbudet kommer etter en folkeavstemming og var et motforslag. Det opprinnelige forslaget i folkeavstemmingen inkluderte påbud også for eksisterende bygg, med en lang overgangsperiode. Lignende påbud kan nå være på vei i flere kantoner¹⁸.

846 000 indiske husstander har fått støtte til solceller på taket

Mercom India skriver at et statlig støtteprogram for å redusere strømutgiftene for familier med lav eller middels inntekt så langt har resultert i solceller på taket for 846 000 hjem. Til sammen er det installert solceller for 2,3 GW. I snitt mottar hver familie en støtte på 10 188 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til installasjonen. 45 prosent av husstandene har etter det strømregninger på null. Takten skal fortsatt øke betydelig, målet er 10 millioner installasjoner innen mars 2027¹⁹.

Sterk konkurranse i tysk solkraftrunde

Bundesnetzagentur mottok bud på over dobbelt så mye solkraft som utlyst i den siste solkraftrunden. Til slutt ble 242 bud akseptert, med samlet kapasitet på 2,15 GW. Gjennomsnittlig volumveid pris endte på 0,56 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Det er en reduksjon på 6 prosent siden forrige runde. Neste runde planlegges lyst ut i mars²⁰.

Veldrevne solparker kan øke naturmangfoldet

BBC skriver at store solparker som drives godt kan gi naturen et pusterom fra effektene av intensivt landbruk. Det viser en studie fra Royal Society for the Protection of Birds og University of Cambridge. De studerte områdene med solceller hadde tre ganger så mange fugler som områdene med dyrket mark²¹.

Brite Solar starter produksjon av gjennomsiktige solcellepaneler

Greske Brite Solar har fullført byggingen av en fabrikk for semi-transparente solcellepaneler. Panelene skal brukes til agrivoltaics, hvor lyset som slipper gjennom skal gjøre det mulig å dyrke flere typer planter på samme areal som strømproduksjon. Det skriver PV Tech²².

Frigir midler til bærekraftig flybrensel

Canary Media skriver at Montana Renewables har fått beskjed om at støtten de var innvilget under Biden-administrasjonen nå er godkjent. Som på mange andre områder, ble midlene satt på pause etter presidentskiftet. Montana Renewables var tildelt lånegarantier fra Loan Programs Office på 16 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for produksjon av bærekraftig flybrensel (SAF)²³.

P2X starter første hydrogenfabrikk i Finland

P2X Solutions starter, som første kommersielle aktør, produksjon av grønt hydrogen i Finland. Harjavalta-fabrikken har en kapasitet på 20 MW. Selskapet planlegger hydrogenproduksjon på 140 MW ved andre lokasjoner i Finland²⁴.

Tyskland kartlegger vindforhold 280 km fra land

Tyske myndigheter har igangsatt kartlegging av vær- og havdata i områder 280 km fra land. offshoreWind.biz skriver at arbeidet utføres av Fugro Norway. Tyskland har mål om 70 GW havvind innen 2045, på det meste 350 km fra land. Sørlige Nordsjø II ligger til sammenligning ca. 140 km fra land²⁵.

Aker Solutions med nytt milliardoppdrag innen havvind

Aker Solutions skal levere stålunderstellet til en stor offshore omformerstasjon tilknyttet havvindfeltet BalWin1. Kontrakten inneholder også opsjon for et tilsvarende understell til BalWin2. Arbeidet vil skje ved Aker Verdal. Oppstart er i 2026, med levering i 2028 og 2029. På det meste vil prosjektet sysselsette 500 mennesker²⁶.

Empire Wind 1 har fått godkjent nettløsning

Equinors Empire Wind 1 utenfor New York har mottatt endelig tillatelse fra myndighetene til bygging av nettløsning for havvindparken. Kapasitet er planlagt til 816 MW, ferdigstillelse innen utgangen av 2026 og full drift innen utgangen av 2027²⁷.

Elbilsalget opp 18 prosent fra januar 2024

Rho Motion skriver at elbilsalget globalt i januar økte med 18 prosent sammenlignet med januar 2023. Det inkluderer både helelektriske biler og plugin hybrider. Elbilsalget i Nord-Amerika (+22 prosent) og Europa (+21 prosent) økte mer enn i Kina (+12 prosent) denne gang. I resten av verden var veksten hele 50 prosent, men fra lave nivåer²⁸.

Ionna endrer ikke planene for elbilladere i USA

Utility Dive skriver at Ionna, et felles selskap opprettet av en rekke store bilprodusenter, holder fast ved planene om å bygge 30 000 ladepunkter for elbiler innen 2030. Selskapet sier de ikke er avhengig av føderale midler for å realisere planene. Ionna skal være i rute til målet om 1 000 nye ladepunkter i inneværende år²⁹.

Kina importerte mindre olje i 2024

U.S. Energy Information Administration skriver at verdens største oljeimportør, Kina, reduserte importen av olje i 2024. Det var særlig redusert dieselforbruk som trakk oljeimporten ned³⁰.

Amerikanere er fortsatt bekymret for klimaendringer

Et økende flertall av amerikanerne tror fortsatt at klimaendringene er menneskeskapte og er bekymret for konsekvensene. Det viser en ny utgave av en spørreundersøkelse fra Yale og George Mason University³¹.

JP Morgan: En ny klimaæra

USAs største bank, JPMorgan, har lansert en ny publikasjon kalt Climate Intuition. Den er rettet mot bankens kunder, og skal hjelpe til med å identifisere og prise risiko. I første utgave skriver banken at observerte temperaturendringer har skapt en ny ære hvor ekstremvær er mange ganger mer sannsynlig enn før.

Storbanken advarer sine kunder om de samfunnsmessige konsekvensene³².

Klimaendringene vil i økende grad manifestere seg for hvert ekstra tonn karbondioksid som slippes ut. Det inkluderer fysiske endringer i ekstremvær og klima, biologiske endringer i tap av artsmangfold eller degradering av naturen, og kjemiske endringer ettersom karbondioksidabsorpsjon gjør elver, innsjøer og havet surere. Endringene vil ha økonomiske og samfunnsmessige kostnader.

Den samlede vurderingen til nasjonale klima- og sikkerhetseksperter er: Når samfunnsmessig misnøye med negative konsekvenser vokser, vil svarene være uunngåelige. De økonomiske, sosiale og økologiske effektene av klimaendringer vil være ujevnt fordelt på tvers av bransjer, land og lokalsamfunn. Slike ulikheter, eller til og med oppfatningen av nåværende eller økende fremtidige ulikheter kan gi næring til sosial uro og konflikt.

BND: Klimaendringer truer samfunnets stabilitet

Den tyske etteretningstjenesten BND har lagt frem rapporten National Interdisciplinary Climate Risk Assessment. Forfatterne skriver at alle som tenker på sikkerhet, må tenke på klima også - vi lever allerede i klimakrisen. Rapporten beskriver risiko knyttet til betydelig økte utgifter på grunn av klimaskade, ekstremvær, redusert matsikkerhet, men også mer internasjonal konflikt, svekkelse av EU-samarbeid på grunn av ulik fordeling av økonomiske tap, økt klimadrevet migrasjon, samt mer populisme, ekstremisme og desinformasjon³³.

Kilder