En uke i energiomstillingen

Uke 6: Frankrike strammer inn fastpris

Flere må ha variabel strømpris i Frankrike

Franske forbrukere har kunnet velge en politisk bestemt fastpris som unntatt perioden med strømpriskrise har ligget over markedspris. Den politisk bestemte prisen kommer i flere varianter. En av variantene har samme pris gjennom hele døgnet (Option Base). Prisene for denne er nå 2,38 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. inkludert avgifter og nettleie. I tillegg kommer et månedsbeløp avhengig av maksimalt forbruk. Nå strammes tilgangen på fast pris gjennom døgnet inn, slik at bare kunder med maksforbruk opptil 6 kW kan velge dette alternativet. Grensen var tidligere opptil 15 kW¹. Alternativene, for de som ikke velger markedspris, er Option Heures Creuses med ulik dag- og nattpris, samt Option Tempo med seks ulike priser som varierer både gjennom døgn og fra dag til dag. Alternativer med døgnvariabel pris ble innført på 60-tallet for å motivere franskmenn til å flytte strømforbruk til kveld og natt. I flere tiår har behovet først og fremst vært knyttet til at kjernekraftverkene produserer like mye døgnet rundt, mens forbruket i industri- og næringsliv er lavere på kveld og natt. Det er stor oppmerksomhet i Frankrike på besparelsene for kraftsystemet som helhet (og dermed for strømkundene) ved at kraftprobruket blir mer fleksibelt og reagerer mer på prissignaler i markedet.

Avtalene som ikke kan tegnes er markert med rødt kryss.

Statnett: Fortsatt store endringer i kraftmarkedet neste 25 år

Statnett har publisert Langsiktig Markedsanalyse - Norge, Norden og Europa 2024-2050. Her pekes det på fem særlig sentrale faktorer i utviklingen av kraftmarkedet. Utbyggingen av sol- og vindkraft fortsetter i alle scenarioer. Det bygges for lite fleksibilitet til å jevne ut fornybarproduksjonen. Europeiske kraftpriser fortsetter å variere mye time for time, kanskje helt til 2050. Norsk forbruk kan øke mye – industriell konkurranse og lite ny produksjon kan dempe veksten. Kraftprisene i Norge blir gradvis mer like i snitt – internt og med naboland. Statnett mener analysen bekrefter behovet for Statnetts planlagte nettforsterkninger. Dette gjelder særlig de som øker overføringskapasiteten mellom regioner i Norge. I tillegg viser analysen store prisforskjeller og høy nytte av utvekslingen med andre land helt til 2050, selv om nettoeksporten blir mindre².

Varmeste januar registrert

Copernicus skriver at januar 2025 var den varmeste januar målt noen gang. Temperaturen globalt nådde 1,75 grader over førindustriell tid. De høye temperaturene har overrasket forskere, som forventet en nedgang etter at en begynnende La Niña er konstatert. Værfenomenene El Niño og La Niña kommer vekselvis og med henholdsvis høyere og lavere temperaturer³.

Russland sprer klimapropaganda

En rapport fra Polens militære etteretning konkluderer med at Russland har stått bak angrep på klimaforskere i sosiale medier og spredning av konspirasjonsteorier og propaganda om blant annet klimaendringer, fornybar energi, NATO og EU. Formålet er å øke polariseringen i samfunnet. Mellom 2022 og 2024 var russisk propaganda hovedkilden til diskusjon om grønn energi på sosiale medier i Polen. Det skriver deSmog⁴. Deutsche Welle skriver at tysk politi mener Russland står bak vandalisering av biler. I Berlin og omegn har mer enn 270 biler fått eksosanlegget tettet av byggskum. Bilene ble også påført klistremerker med bilde av De Grønne-leder Robert Habeck med budskapet "Bli grønnere!". I følge tysk politi tyder etterforskningen på at Russland står bak⁵.

Storbritannia er ikke forberedt på klimaendringene

Brannsjefene i Storbritannia advarer om at landet ikke er forberedt på klimaendringene. Brannvesenet er ofte førstelinjen i mange klimarelaterte katastrofer, som flommer, skred, stormer og store branner. I følge brannsjefene trengs blant annet bedre analyser for varsling og økte investeringer i utstyr⁶.

Europa vil ikke kunne håndtere økende kostnader for klimaskader

Financial Times skriver at Petra Hielkema, sjef for European Insurance and Occupational Pensions Authority, mener Europa vil slite med å håndtere kostnadene skapt av menneskeskapte klimaendringer. Både regjeringer og banker vil få problemer med utgiftene knyttet til katastrofer som flommer og branner. Også i Europa ventes det at færre vil klare å forsikre eiendommene sine, noe som har blitt vanlig i utsatte områder i USA. Forsikringsgapet, forskjellen mellom verdier som er sikret og ikke, er økende i Europa⁷.

IEA har systematisk undervurdert fornybar energi

En ny studie publisert i Renewable and Sustainable Energy News har analysert prognosene fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Prognosene er sammenlignet med den faktiske utviklingen. Studien konkluderer med at IEA har truffet godt på utviklingen av energibehovet i stort. Historisk har IEA overvurdert forbruket av fossil energi og kjernekraft. Veksten i fornybar energi har vært kraftig undervurdert. De fleste figurene under (unntatt en) er ikke oppdatert med den voldsomme fremveksten av solkraft de siste to årene⁸.

BloombergNEF: Kostnadene for fornybar energi fortsetter å falle

Kostnadene for solkraft, vindkraft og batterier vil falle med 2-11 prosent i 2025, og slår dermed rekordene satt i 2024. Det spås i en ny analyse fra BloombergNEF. Innen 2035 forventes kostnadene å falle med 22-49 prosent. Størst prisfall forventes for batterier, noe som vil gjøre utbyggingen av variabel fornybar energi langt mer lønnsom i store deler av verden⁹.

Merk at dette er globalt gjennomsnitt med store regionale forskjeller.

Rio Tinto vil drive smelteverk med fornybar energi og batterier

Det store gruveselskapet Rio Tinto vil fase ut kull og drive australske aluminiumssmelteverk med fornybar kraft og batterier. Det skriver Renew Economy. Selskapets australske aluminiumsproduksjon skvises på to måter: Prisen på kullkraft som benyttes i dag er for høy, og i tillegg krever kundene stadig oftere aluminium med lave karbonutslipp. Det er ikke lenger noen tekniske hindre, men fortsatt behov for noe statlig støtte for å kunne drive smelteverk kun med fornybar energi og batterier. De siste prosentene vil være de dyreste, men Rio Tinto vil også gjøre smelteverkene mer fleksible, slik at de kan støtte opp om kraftnettet når det trengs¹⁰.

Teknologigigantene fortsetter storkjøp av fornybar strøm

Det franske energiselskapet inngikk kraftkjøpsavtaler for 4,3 GW i 2024, opp 2,7 GW fra året før til en samlet portefølje på 14 GW14 GW tilsvarer 35 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). fornybar energi. Det skriver Power Technology. Salget i 2024 fordelte seg på 85 separate avtaler på fire kontinenter. Blant kjøperne er Meta og Google¹¹. Meta inngikk denne uken også en kraftkjøpsavtale for vindkraft i Oklahoma med Enel. Det er den tredje avtalen mellom selskapene¹². Sjefen i det kanadiske investeringsselskapet Brookfield uttalte denne uken at "Kunder og brukere av elektrisitet vil alltid ta så mye fornybar energi som de kan få tak i, fordi den er billigst. Kundene trenger rett og slett kraften. De vil ikke la kortsiktig usikkerhet stoppe dem fra å signere kontrakter, og de vil gjøre alt som er nødvendig for å beskytte utviklerne slik at prosjektene blir realisert.¹³"

FT: USA risikerer kraftkrise

Financial Times skriver at USA risikerer kraftkrise hvis utbyggingen av fornybar energi stopper opp. Kraftbehovet øker raskt og 100 GW100 GW tilsvarer 2,5 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny energi forventes å bli koblet til nettet fra pågående utbyggingsprosjekter. Problemet er at 90 prosent av dette er fornybar energi og batterier, rett og slett fordi dette er det som er raskest og billigst å bygge ut. Det vil ikke være mulig å erstatte slike volumer med fossil energi¹⁴.

USA passerer 50 GW modul-kapasitet

Solar Energy Industies Association (SEIA) skriver at kapasiteten for produksjon av solcellemoduler i USA har passert 50 GW årlig. Det er nok til å dekke behovet i USA. Industrien har lansert investeringsplaner for 56 GW celleprodusjon, 24 GW wafere og 13 GW ingot, alle ledd i verdikjeden forut for produksjon av moduler. Disse investeringene er nå imidlertid i limbo¹⁵.

Senatet i Wyoming avviste moratorium for sol- og vindkraft

Senatet i USAs mest republikanske delstat, Wyoming, har avvist et forslag om 5 års moratorium for ny sol- og vindkraft. Forslaget fra republikanske senatorer var begrunnet med et ønske om å ta vare på delstatens fossilindustri, samt utsikten. Forslaget falt imidlertid etter en betydelig mobilisering. Det skriver Wyoming Public Media¹⁶.

India passerer 100 GW solkraft

Times of India skriver at India nå har 100 GW solkraft i drift. Det kommer imildertid tre år på overtid, noe som ifølge energiminister Pralhad Joshi primært skyldes pandemien. Landet jakter nå en ny ambisiøs målsetting på 500 GW500 GW tilsvarer 13 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). fornybar energi innen 2030¹⁷.

Stort tysk flertall for fornybar energi

Spiegel skriver om en meningsmåling Appinio har tatt opp på vegne av Elevion Green. På spørsmål om hvilke energikilder som er nødvendige for at Tyskland skal gjennomføre sin energiomstilling, svarer 61 prosent solkraft, 58 prosent vindkraft og 45 prosent vannkraft. Av de konvensjonelle energikildene varer 33 prosent kjernekraft og mindre enn en tidel svarer olje- eller kullkraft¹⁸.

Miljø og klima fortsatt viktigst for tyske velgere

Frankfurter Allgemeine skriver at miljø og klima er den viktigste saken for 39 prosent av tyske velgere. Det viser en meningsmåling fra Forsa. Den økonomiske situasjonen og innvandring oppnår 32 prosent hver. Andre viktige tema er sikkerhetssituasjonen (22 prosent) og inflasjon (19 prosent). I undersøkelsen kunne respondentene velge to saker som viktigst. Over tid har antallet som svarer miljø og klima falt¹⁹.

Tyskland på vei til å nå vindkraftmål

Det er i dag ca. 63 GW vindkraft på land i Tyskland, som i fjor leverte 23 prosent av all strøm. Det er satt et mål om 115 GW i 2030. I følge Clean Energy Wire ligger det an til å bli bygget ut 118 GW²⁰. Bundesverband WindEnergie skriver i en pressemelding at nye analyser viser at målet om 30 GW havvind innen 2030 vil nås i 2031, mens målet om 40 GW i 2040 ligger an til å bli nådd i 2039²¹.

Kraftig vekst i kinesisk havvind

RenewablesUK skriver at det nå er 80,9 GW havvind i drift i verden, med 22,7 GW under bygging. Fra 2026 vil havvind i drift vokse kraftig i Kina, og dermed også i verden. Kapasiteten ventes å nå 254 GW254 GW tilsvarer 6,4 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). iløpet av 2030 for bunnfast havvind og 3,9 GW for flytende havvind. Den store veksten innen flytende havvind ventes først etter 2030²².

Kongsberg Maritime med nye løsninger for flytende havvind

offshoreWind.biz skriver at Kongsberg Maritime har utviklet og lansert nye løsninger og patenter for transport og installasjon av flytende havvindturbiner. Hele prosessen skal være strømlinjeformet og to nye fartøykonsepter er utviklet. Løsningene skal redusere behovet for personell, øke sikkerheten, hastigheten og utvide operasjonsvinduet værmessig²³.

Lavkarbon sement på vei til havvind

ARC Marine har inngått et samarbeid med Material Evolution, en produsent av ultra lavkarbon sement, for å integrere grønn sement i sine produkter. ARC Marine leverer løsninger for kunstige rev, moloer og matter for beskyttelse av kabler og rørledninger på havbunnen. Selskapet gjennomføre grundige tester av sementens egenskaper i havmiljøet²⁴.

Eventuell ny kjernekraft i Nederland må bygges av staten

I et brev til parlamentet skriver Nederlands klimaminister Sophie Hermans at regjeringen har konkludert med at nye kjernekraftverk i Nederland må bygges av staten. Private aktører er ikke beredt til å bygge og drifte kjernekraftverk på egen risiko. Selv med omfattende statlige subsidier ønsker ikke private aktører å påta seg ansvaret. Helstatlige utbygginger ses også i Frankrike, Sverige, Polen m.fl. Regjeringen er også i samtaler med Elektriciteits-Produktiemaatschappij Zuid-Nederland (EPZ) om statlig overtakelse²⁵. Selskapet eier Nederlands eneste kjernekraftverk i drift og har tidligere bedt staten vurdere overtakelse fordi selskapet ikke har penger til å rydde opp og behandle avfallet dersom det skulle oppstå feil på anlegget.

EDFs Luc Rémont og den franske regjeringen krangler om forskningsreaktor

Électricité de France (EDF) har gående en rekke krangler med regjeringen om hvem som skal gjøre opp regningen for fransk kjernekraft. Nå har de fått enda en. Jules Horowiz-reaktoren, en 100 MW forskningsreaktor, ble påbegynt i 2007 og skulle vært ferdig i 2014. Estimert ferdigstillelse er nå mellom 2032 og 2034. Kostnadene beregnes nå til over 71 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025., noe som er 12 ganger mer enn opprinnelig budsjettert. I 2024 hadde EDF-sjef Luc Remont fått nok og stoppet finansieringen av reaktoren. Etter måneder med politisk kaos, fikk Frankrike nylig vedtatt et statsbudsjett for 2025. Der sa den franske regjeringen takk for sist. Videre arbeid med reaktoren blir nå finansiert over statsbudsjettet med 2,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i inneværende år. Pengene hentes fra en ny skatt på kjernekraft som stort sett kun betales av EDF. Det skriver Les Echos²⁶.

Problemer også for nederlandsk forskningsreaktor

NRC har en lang reportasje om det nederlandske reaktorprosjektet Pallas, en liten forskningsreaktor på 8 MW. Tidlige planer tok sikte på driftsstart i 2015. Nå antas det at oppstart kan skje på begynnelsen av 2030-tallet. Reaktoren skulle opprinnelige finansieres for private midler, men med et mindre statlig bidrag på 614 mill. kr.Inflasjonsjustert fra 2013 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. De private trakk seg, og regningen for den nederlandske staten antas nå å bli på 28 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.²⁷

Ny belgisk regjering vil ha 4 GW ny kjernekraft

Belgias nye regjering, "Arizona"-koalisjonen etter fargene i flagget til den amerikanske delstaten, har kommet på plass. Belgiske medier skriver at energiminister Mathieu Bihet tolker plattformen slik at dagens 4 GW kjernekraft skal videreføres, og 4 GW ny kapasitet skal bygges. Han får det travelt, for første reaktor varsles stengt allerede 14. februar. To reaktorer har et ti-årig forlengelsesprosjekt, men regjeringen ønsker 20 år, noe partiene har kranglet med eierselskapet Engie om. Engie mener 20 år er umulig. I første omgang går det ti-årige prosjektet sin gang. Regjeringen vil ellers videreføre en ambisiøs utbygging av havvind og nå EUs klimamål for 2030 og 2050²⁸.

Baltikum kobler fra Russland

De baltiske landene har nå koblet seg fysisk fra det russiske strømnettet. Tidligere var det baltiske nettet også synkronisert til det russiske nettet. Nå blir Baltikum fullt integrert i Europas strømsystem og strømmarked ved at nettet også synkroniseres med det sentraleuropeiske strømnettet. Norden, minus deler av Danmark, har et eget synkront nett²⁹.

Storbritannia skjerper energikravene til boliger

Den britiske regjeringen har sendt på høring forslag om at alle private utleieboliger i England og Wales minst må ha energistandard C (etter britisk system) fra 2030. Dagens krav er E. Forslaget er sentralt i regjeringens arbeid for å bekjempe energifattigdom og bedre levestandarden for mange britiske leietakere³⁰.

Integrals Power har validert ny batteritype for rask lading

Renewable Energy Magazine skriver at britiske Integrals Power har validert sitt nye batteri basert på litium-mangan-jernfosfat (LMFP). Lade- og utladingshastigheter opptil 10C er validert. Ved veldig høye hastigheter mister batterier noe kapasitet på grunn av varmetap. Batteriet opprettholdt 92 prosent av kapasiteten ved 5C og 99 prosent ved 2C. Ved 10C tar det 6 minutter å lade batteriet, ved 5C 12 minutter³¹.

Byggetillatelse for litiumutvinning i Storbritannia

Weardale Lithium har fått byggetillatelse til et demonstrasjonsanlegg for utvinning av litium i Durham utenfor Newcastle. Utvinningen skal skje ved en metode som bruker lite vann og energi. Ved full utbygging kan anlegget i Durham 10 000 tonn litium til batterier hvert år. Det skriver mining.com³².

Toyotas første batterifabrikk i USA er ferdig

InsideEVs skriver at Toyota har ferdigstilt sin første batterifabrikk i USA. Batteripakker vil bli levert fra april. Fabrikken i Nord-Carolina skal produsere batterier til el- og hybridbiler. Den har 14 produksjonslinjer, hvorav 10 er for rene elbiler og plugin hybrider. Innen 2030 skal kapasiteten komme opp i 400 000 biler årlig. Toyota har i dag bare en elbil på markedet, men skal lansere en rekke nye modeller. Investeringene i fabrikken er på 159 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.³³

Safran med EASA-sertifisering av elektrisk flymotor

Franske Safran Electrical & Power har fått sertifisert sin ENGINeUS 100 elektriske flymotor hos European Union Aviation Safety Agency (EASA). I følge selskapet er det verdens første. Hele serien med ENGINeUS-motorer skal etter planen produseres i Frankrike og Storbritannia, med en foreløpig kapasitet på over 1 000 motorer i året. Motorene skal brukes alt fra helelektriske 2-4-passasjersfly via 19-passasjers hybridfly og helt opp til fremtidens hybride 150-passasjers fly³⁴. Safran har denne uken også lansert et stort bergvarmeprosjekt ved sitt fabrikkområde Villaroche. Målet er å dekke 84 prosent av energibehovet til et hundretalls bygninger på området som i dag dekkes av gass³⁵.

Kilder