En uke i energiomstillingen

Uke 3: Kjernekraft kan vokse hvis overskridelser, forsinkelser og finansiering løses

IEA: 40 land støtter kjernekraft, men hindre må overkommes

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten The Path to a New Era for Nuclear Energy. Her spås mer kraft fra kjernekraft i 2025, primært på grunn av restartete reaktorer i Japan og at franske reaktorer kommer tilbake etter vedlikehold. Ifølge IEA legger 40 land opp til å støtte bygging av kjernekraft (per i dag pågår det aktiv bygging i ca. 10 land). Men dersom kjernekraft skal kunne spille en viktig rolle i fremtidens energilandskap, er det flere utfordringer som må løses. Blant annet må det ble slutt på overskridelser og forsinkelser. Statene må stille opp med subsidier og overta risiko fra investorene. De neste tiårene ventes kapasiteten å øke særlig i Kina. I avanserte økonomier ventes kapasiteten bare såvidt høyere enn i dag, fordi nye reaktorer erstatter aldrende reaktorer som tas ut av drift¹.

Kostnadsanslagene under forutsetter en betydelig utbygging av kjernekraft hvor prisene reduseres vesentlig fra de første kraftverkene.

Fransk riksrevisjon: Ikke klare for bygging av ny kjernekraft

Den franske riksrevisjonen, Cour des Comptes, har publisert en ny rapport om byggingen av nye kjernekraftverk. Den følger opp en rapport med samme tema fra 2020. Begge er svært kritiske. Blant anbefalingene i 2020 var Électricite de France (EDF) må føre løpende oversikter over kostnader og lønnsomhet for reaktorer under bygging og nye planlagte reaktorer. Årets rapport konstaterer at dette ikke er fulgt opp. Revisorene kommer til at kostnadene for å ferdigstille det nye kjernekraftverket Flamanville 3 har kommet opp i 285 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. inkludert noen finansieringskostnader på grunn av forsinkelsene. Flamanville 3 bygges med én EPR-reaktor. Revisorene konkluderer med at avkastningen fra utbyggingen nå har falt under kapitalkostnaden. Med et optimistisk anslag på 85 prosent kapasitetsfaktor og en lønnsomhet på 7 prosent, vil Flamanville 3 trenge en strømpris på 2,12 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh.

Når det gjelder seks nye planlagte EPR2-reaktorer, sier revisorene at det er for tidlig å fatte investeringsbeslutning. Fra 2022 til et anslag i juni 2023, økte kostnadene for disse med 30 prosent. Summen for prosjektet er dermed oppe i 962 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. eller 98 393 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per kW. Finansieringskostnader kommer i tillegg. Antas en subsidiert kapitalkostnad på 4 prosent, så har strømkostnaden økt fra 0,86 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. til 1,12 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Prognosene er ikke endelige. Det konstateres at det fortsatt er stor risiko knyttet til programmet, og det gis en tydelig anbefaling om å holde igjen investeringsbeslutning til finansieringen er avklart og detaljdesignet av reaktoren er i rute. Det advares også mot nye prosjekter utenfor Frankrike (se også under)².

Polske medier: Kostnadene for bygging av kjernekraft var betydelig undervurdert

Polske medier skriver at anslått byggekostnad for Polens planlagte kjernekraftverk økte 70 prosent fra det uforpliktende tilbudet i 2022 og til de beløp som er angitt i søknaden om godkjenning av statsstøtte. Økonom Bożena Horbaczewska ved den økonomiske høyskolen i Warsawa har beregnet strømkostnaden for Gazeta Prawna. Med optimistiske forutsetninger kommer hun til en strømpris på 2,15 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Det er høyere enn det mest pessimistiske anslaget fra utbyggeren, som er på 1,93 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh³. Ifølge wnp.pl har prosjektet så langt kostet myndighetene 7,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. selv om ingen investeringsbeslutning er tatt så langt⁴.

FT: Kostnaden for Sizewell C doblet fra 2020

Britiske medier, blant dem Financial Times, refererer kilder i regjeringen og industrien på at kostnaden for det planlagte nye kjernekraftverket Sizewell C har økt til 570 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. tilsvarende 174 866 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW. Sizewell C, med to EPR-reaktorer, er planlagt å være identisk med Hinkley Point C som bygges av Électricité de France (EDF), også det betydelig bak skjema og langt over budsjett. Britiske skattebetalere har allerede finansiert Sizewell C med 53 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. selv om byggingen ikke har startet og investeringsbeslutning ikke er tatt. Regjeringen har i flere år forsøkt å få private investorer til å finansiere kraftverket. Arbeidet er ikke i mål, selv om stadig mer av risiko og subsidier er overført fra investorene til strømkundene. Den franske riksrevisjonen har advart EDF om å fatte investeringsbeslutning for Sizewell C før selskapet har redusert sin eksponering i Hinkley Point C, hvor EDF nå sitter med hele overskridelsesrisikoen etter at den kinesiske partneren kastet inn håndkleet⁵.

TVA søker statsstøtte til USAs første SMR

Ser en bort fra ulike demonstrasjonsprosjekter, vil USAs første SMR kunne bli bygget av Tennessee Valley Authority (TVA) på deres Clinch River Nuclear Site. To tidligere forsøk på å bygge kjernekraft her har blitt kansellert, men nå gjøres et tredje forsøk. Ifølge USA Today vil TVA, i samarbeid med noen av USAs største aktører på feltet (Bechtel, BWX Technologies, Duke Energy, GE Hitachi Nuclear Energy, Oak Ridge Associated Universities og staten Tennessee) søke om 9,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i statsstøtte fra en føderal subsidieordning øremerket små modulære reaktorer (SMR). Prosjektet innebærer bygging av én 300 MW reaktor av typen BWRX-300. Dersom prosjektet blir vellykket, er det aktuelt å bygge tre til. Kostnadene for den første reaktoren er anslått til 61 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. tilsvarende 204 315 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW. Uten subsidier vil det kunne tilsvare en strømpris på om lag 2,63 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. TVA skisserer en mulig tidsplan hvor arbeid på tomten starter i januar 2026 og kommersiell drift av reaktoren starter i desember 2033. Det tilsvarer tre års "byggetid" i kjernekraftbransjen, hvor man vanligvis bare teller tiden fra første nukleære betong støpes og til anlegget er klart for innlasting av brensel⁶.

Fortum lobbet for statsstøtte til kjernekraft

Finske medier skriver at frigitte dokumenter viser hvordan Fortum har lobbet den finske staten for subsidier til bygging av ny kjernekraft. Ifølge dokumentene argumenterer Fortum med at det ikke bygges kjernekraft uten statlig støtte noe sted i verden, og at det er behov for både billige byggelån og produksjonssubsidier når kraftverket er ferdig⁷. Den finske klima- og miljøministeren Kai Mykkänen sier at Finland trenger både mer vindkraft og mer kjernekraft fordi elforbruket forventes doblet de kommende årene. Han tar til orde for en ordning med et prisbånd som skal gjelde kun for kjernekraft. Dersom markedsprisen faller under prisbåndet, må strømkundene finansiere differansen gjennom en egen kjernekraftavgift. Går prisen over øvre grense i prisbåndet, blir strømkundene kompensert. Subsidieordningen er tenkt å vare i hele kjernekraftverkets levetid⁸.

Britisk kjernekraftverk ut med et smell

Storbritannia har opplevd små marginer i kraftsystemet denne vinteren når vinden har løyet og to reaktorer har vært ute av drift. Nå er ytterligere to reaktorer, det vil si samlet fire av ni, ute av drift. Den siste, Heysham 2, gikk ut av drift med et høyt smell og en stor røyksky som ifølge BBC utløste mange bekymrede telefoner til det lokale brannvesenet. Det viste seg å være ren damp som var sluppet ut etter at reaktoren brått stengte ned automatisk på grunn av teknisk feil⁹. To av de fire reaktorene er stengt på grunn av tekniske problemer. En er stengt på grunn av planlagte inspeksjoner og vedlikehold, og en på grunn av planlagt bytte av brensel. I stedet for å levere kraft de kommende vinterdagene, trekker disse reaktorene nå samlet over 40 MW fra nettet.

Montel: Bruk av kjernekraft til å balansere nettet kan ha utløst franske korrosjonsproblemer

Representanter for den franske nukleære tilsynsmyndigheten, Autorité de sûreté nucléaire (ASN), uttaler til Montel News at den franske bruken av kjernekraftverk til å balansere strømnettet kan ha utløst stress-korrosjonen i franske reaktorer¹⁰. Korrosjonen medførte en rekke stengte kraftverk og at Franrike ble avhengig av betydelig import av strøm fra Tyskland og Storbritannia midt under strømpriskrisen etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Den høye andelen kjernekraft i Franrike gjør det nødvendig å variere strømproduksjonen i reaktorene, en praksis Franrike er nesten alene om. Årsaken til stress-korrosjonen er fortsatt ikke fullt ut forstått.

Franskmenn vil ha betalt for å bo nær kjernekraftverk

Révolution énergétique skriver at franskmenn som skal bo nær planlagte kjernekraftverk stadig oftere krever å få kjøpe strøm til rabattert pris. Enkelte steder har det også kommet krav om redusert eiendomsskatt. En del kraftverk med fornybar energi har gitt slike tilbud til nærliggende strømkunder. Blant forslagene er at rabattert strøm tilbys de husstander som ligger innenfor sonen på 20 kilometer rundt kjernekraftverk hvor det deles ut jodtabletter i tilfelle ulykker¹¹.

Tyske velgere vil ha mer klimainnsats og fornybar energi

En måling gjennomført av Focaldata for Klima Allianz Deutschland viser at velgerne ønsker at Tysklands nye regjering skal gjøre mer for beskytte klimaet. Det er kun blant velgerne til høyreradikale AfD man finner en overvekt av velgere med et annet syn. Enda flere er enige i en påstand om at det må investeres mer i tysklands energiomstilling, Energiewende, for ikke å bli rammet av variable gasspriser. Selv et knapt flertall av AfDs velgere er enige i dette. Et klart flertall i alle partier unntatt AfD foretrekker fortsatt satsing på fornybar energi fremfor brukk av kull og russisk gass¹².

Britene vil ha mer fornybar energi

Yale Program on Climate Change Communication har kartlagt britenes holdninger til klimaendringer. 68 prosent mener klimaendringer skal ha høy eller svært høy prioritet for regjeringen. 81 prosent støtter bruken av fornybar energi¹³.

Amazon igjen verdens største fornybarkunde

For femte år på rad er Amazon verden største kunde av fornybar energi. Selskapet har støttet mer enn 600 sol- og vindkraftprosjekter verden rundt og er investert direkte i mer enn 40 av dem. Plasseringen av datasentre velges også ut fra hvor de kan bidra til utviklingen av elektrisitetsproduksjon med mindre utslipp av klimagasser¹⁴.

Google satser på biokull og solkraft

En rekke initiativer pågår for å kunne fjerne karbon fra atmosfæren. Google annonserer nå at de har inngått to langsiktige kjøpsavtaler som opplyses å være de største i verden til nå. Gjennom avtalene skal 200 000 tonn karbon fjernes og bidra til å nå Googles mål om netto null utslipp. Google har fra før også prosjekter for karbonopptak i jord og karbonfangst fra luft¹⁵. Google har også signert en langsiktig kraftkjøpsavtale på tilsammen 724 MW med seks solkraftverk i Oklahoma. En avtale på 900 MW i Texas ble signert i oktober. Det skriver PV Tech¹⁶.

Tsunami av batterier på vei i Tyskland

PV Magazine Energy Storage skriver at tyske energiselskaper har liggende forespørsler om nettilgang for 226 GW226 GW tilsvarer 5,7 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). batterilagring. Det enorme tallet inkluderer mange prosjekter i tidlig fase, og kan også innehold aktører som søker flere steder. Noe er også midlertidige behov. Men den raske økningen i henvendelser gjør at PV Magazine skriver at en tsunami av batterier bygger seg opp¹⁷.

Tidligere oljekraftverk i Franrike blir ... batterilager

Enda et tidligere kull- eller oljekraftverk legger om til fornybar eller batterilager. Denne gang gjelder det Porcheville-kraftverket like vest for Paris. Oljekraftverket viker plass for et 200 MW batterilager som er planlagt i drift i slutten av 2026 eller tidlig i 2027. Det skriver Les Echos¹⁸.

Huseiere i Texas tilbys solceller og batteri uten egen investering

Canary Media skriver at Solrite og Sonnen samarbeider om å tilby huseiere gratis installering av solceller på taket og batterilagring. Anleggene vil eies selskapene som vil benytte batterikapasiteten til å stabilisere nettet i det daglige. Ved strømbrudd vil husholdningene kunne bruke strømmen som er lagret i batteriene¹⁹.

UAE lanserer verdens første storskala baseload solkraft og lagring

Energiselskapet Masdar i De Forente arabiske emirater har lansert et fornybar-prosjekt som skal gi 1 GW stabil kraft døgnet rundt. Det skal være verdens første i sitt slag. Planen er å bygge ut 5,2 GW solkraft kombinert med et 19 GWh batterilager. Til sammen vil anlegget dermed levere 1 GW stabil kraft gjennom hele døgnet, noe særlig datasentre har behov for²⁰. I følge Reuters er forventet kostnad rundt 68 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. tilsvarende 68 299 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kW. og driftsstart fra 2027²¹.

Midt-Østen når 24 GW solkraft

PV Magazine skriver at Midt-Østen og Nord-Afrika nådde 24 GW installert solkraft i 2024. Det er en økning på 25 prosent fra året før. Lokal produksjon og energilagring er også i sterk vekst²².

Ukraina installerte 800-850 MW solkraft

Samme kilde skriver at 800-850 MW solkraft ble installert i Ukraina i 2024. Det er særlig husholdninger og bedrifter som bygger ut til egen bruk²³.

Mexico vil bygge ut 27 GW

Mellom 2025 og 2030 skal Mexico bygge ut 27 GW27 GW tilsvarer 68 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny kapasitet for strømproduksjon. Det annonserte president Claudia Sheinbaum på markeringen av hennes første 100 dager i regjering. Det meste av økningen skal være fornybar energi, skriver Report Acero²⁴.

Uppsala län skal utrede havvindparken Najaderna

Den svenske regjeringen har gitt Uppsala län i oppdrag å utrede bygging av havvindparken Najaderna. Parken ligger uten Gävle, sør i Bottenviken. Maksimal kapasitet vil være 1,7 GW, med en strømproduksjon på 4-5 TWh²⁵. Det er vindkraftselskapet Eolus som står bak søknaden. Planlagt driftsstart er 2030.

Aker Solutions med milliardkontrakt innen havvind

Utbyggeren RWE har gitt Aker Solutions og Siemens full oppstartsordre for deres leveranser til havvindparkene Norfolk Vanguard West og East. Det skriver Ocean24. Aker Solutions skal blant annet levere to HVDC-plattformer i samarbeid med Drydocks World. Understell til plattformene skal bygges i Verdal og ferdigstilling skal skje på Stord. Kontrakten vil bli bokført av Aker Solutions i første kvartal, i en kategori som omfatter kontrakter på mellom åtte og tolv milliarder kroner²⁶.

Bloomberg: 2025 blir nytt rekordår for elbiler

BloombergNEF spår at salget av elbiler og plugin hybrider øker 30 prosent i 2025 til 22 millioner. Rene elbiler vil utgjøre 61 prosent. Klart flest elbiler vil bli solgt i Kina også i 2025. Størst vekst vil finne sted i Europa, hvor både myndighetskrav og et mengde nye, rimelige modeller påvirker. Salget i USA vil bremse opp når fordelene reduseres²⁷. Cox Automotive, som følger det amerikanske markedet, spår at elbiler blir mainstream i USA i 2025 med 25 prosent av markedet. Rene elbiler vil utgjør ti prosent, opp fra 7,5 prosent i 2024, drevet av 15 nye modeller²⁸.

Bygger fabrikk for Nissan-elbiler i Storbritannia

Japanske Jatco investerer 694 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i en ny fabrikk i Sunderland. Fabrikken skal produsere drivverk for Nissans elbilfabrikk i samme område. Støtte fra britiske myndigheter har bidratt til etableringen²⁹.

766 nye hurtigladestasjoner i USA siste kvartal

Fjerde kvartal viste 8 prosent økning i antallet nye hurtigladestasjoner i USA. Økningen er drevet av handelsnæringen som vil tiltrekke seg kunder som ikke kan lade hjemme. Stasjonene sprer seg nå også utover det rurale Amerika. Det skriver Bloomberg News³⁰.

Amazon UK med landets største ordre på elektriske lastebiler

Den til nå største ordren på elektriske tunge lastebiler i Storbritannia kommer fra Amazon UK. Selskapet har testet ut ni elektriske lastebiler, men nå skal det bli tilsammen 160 av dem. 140 nye Mercedes-Benz Truck eActros 600 og åtte Volvo FM Electric skal leveres de neste 18 månedene. Amazon har et mål om netto null utslipp av klimagasser innen 2040³¹.

Kontrakter for hundretalls milliarder signeres før presidentskiftet i USA

U.S. Department of Energys Loan Programs Office (LPO) startet ikke sluttspurten for noen uker siden, som trodd. Det var bare oppvarmingen.

LPO har innvilget et direkte lån til ATLiS LLC på 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Lånet skal finansiere utvinning av litium tilsvarende 52 GWh årlig³².

Rivian New Horizon har fått innvilget et lån på 75 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Midlene skal finansiere byggingen av en fabrikk for elbiler i Georgia³³.

Sunwealth Holdco 18 LLC’s (Sunwealth) Project Polo har fått tilsagn om lånegarantier på 3,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Prosjektet skal bygge ut opptil 1 000 solcelle- og batterisystemer på næringsbygg i 27 delstater. Prosjektet skal fungere som et virtuelt kraftverk³⁴.

Plug Power er innvilget lånegaranti på 19 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Selskapet skal bygge anlegg for produksjon av grønt hydrogen i flytende form i seks delstater³⁵.

Ioneer Rhyolite Ridge LLC er innvilget lånegaranti på 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Formålet er utvikling av en nasjonal verdikjede for litiumkarbonat til bruk i elbilbatterier. Målet er en kapasitet tilsvarende 370 000 elbiler årlig³⁶.

Tre prosjekter på Puerto Rico har fått tilsagn om støtte. Convergent Energy and Power Inc. er innvilget lånegaranti på 6,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Selskapet skal bygge ut solkraft og batterilagring³⁷. Yabucoa Solar er innvilget lånegaranti på 1,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Igjen er det solkraft og batterilagring, med sikte på lavere strømpriser og et mer robust nett som er formålet³⁸. Amanecer Puerto Rico LLC er innvilget lånegaranti på 5,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for utbygging av flomsikrede solkraftverk og batterilagre³⁹.

Zum Energy Geo sitt Project Marigold er innvilget lånegaranti på 8,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Prosjektet skal levere elektriske skolebusser, ladestasjoner, Vehicle-to-grid-løsninger slik at bussene kan bidra til å balansere strømnettet, samt styring av det hele som et virtuelt kraftverk. Minst tretten skoledistrikter i åtte delstater skal elektrifiseres⁴⁰.

Michigan Potash er innvilget lånegaranti på 14 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Formålet er utslippsfri utvinning av kalium for produksjon av kunstgjødsel⁴¹.

Til sist den virkelig store karamellen. Lånegarantier på 261 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. er innvilget til åtte energiselskaper i 12 delstater. Formålene som omfattes er utbygging av utvekslingskabler, ren energi, energilagring, modernisering av nett og rørledninger⁴².

Flere amerikanske tildelinger før presidentskiftet

Landbruks- og transportdepartementene har også penger igjen som skal ut før skiftet. U.S. Department of Agriculture har annonsert støtte på 68 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til klimavennlige energiinvesteringer i 30 delstater⁴³. U.S. Department of Transportation har annonsert støtte på 7,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til utbygging av infrastruktur for nullutslippskjøretøy⁴⁴.

Fjerning av klima- og energitiltak i USA vil øke strømregningen

Rhodium Group har analysert konsekvensene dersom den nye administrasjonen i USA avvikler klimatiltak og trekker tilbake støtteordningene til ny, klimavennlig energi som ble innført under Biden. Konklusjonen er at energikostnadene for en gjennomsnittlig amerikansk husholdning vil øke med 5 566 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. årlig i 2035. I tillegg vil USA øke sin avhengighet av importert fossil energi⁴⁵.

Aktuarer: Fremtidens velstand er truet

Institute and Faculty of Actuaries har publisert rapporten Planetary Solvency – finding our balance with nature. Her anvendes aktuarkompetanse, det vil si beregning og prissetting av risiko som blant annet benyttes av forsikringsbransen, på konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. I rapporten hevdes det at Paris-avtalens mål ikke var basert på realistiske risikoberegninger. Høy og økende risiko på grunn av klimaendringer truer nå alles velstand, ifølge aktuarene⁴⁶.

FSB: Klimarealterte sårbarheter kan true finansiell stabilitet

Financial Stability Board (FSB) har publisert rapporten Assessment of Climate-related Vulnerabilities. Rapporten beskriver et rammeverk for å kunne vurdere omfanget av risiko for verdens finansielle system. Bakgrunnen er bekymring for større risiko, økende menneskeskapte klimaendringer og begynnende press blant annet på forsikringssystemene. FSB koordinerer på internasjonalt nivå arbeidet til nasjonale finansmyndigheter⁴⁷.

Flerårig tørke hyppigere, tørrere og varmere

De menneskeskapte klimaendringene gjør verden både tørrere og våtere på samme tid. CarbonBrief skriver at eb ny studie publisert i Nature viser at de siste 40 årene er flerårige tørkeperioder kommet hyppigere og blitt både tørrere og varmere. Områder som rammes har økt med et areal tilsvarende Sveits hvert eneste år⁴⁸.

Kilder