En uke i energiomstillingen

Uke 48: For lite kraftutbygging gir økte strømpriser

DNV: Norge mot kraftunderskudd og økte strømpriser

DNV har publiert rapporten Energy Transition Outlook Norway 2024. Den mest sannsynlige utviklingen etter DNVs syn er at utbyggingen av nye kraftkilder ikke holder tritt med økt kraftforbruk. Dermed vil Norge få kraftunderskudd og høyere strømpriser, særlig i perioden fra siste del av 2020-tallet til midt på 2030-tallet. DNV antar at utbyggingen av vindkraft på land, bunnfast og flytende havvind vil gi nytt kraftoverskudd og lavere strømpriser fra midten av 2030-tallet.

Kilde: DNV Energy Transition Outlook Norway 2024

Vindkraft er i følge DNV den eneste kraftkilden som kan skalere raskt nok til å svare på Norges økte energibehov. I rapporten antas det ingen bygging av kjernekraft, da det ikke vil være lønnsomt. Det er gjort sensitivitetsanalyser for ulike byggekostnader for små modulære reaktorer (SMR). Ved en kostnad på 63 463 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kW anslår DNV en utbygging på 500 MW500 MW tilsvarer 1,3 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). i 2050. En slik kostnad tilsvarer om lag det halve av hva amerikanske energiselskaper antar kostnaden vil bli. Ved en kostnad på 19 199 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kW antar DNV 300 MW utbygget i 2044 og 1500 MW i 2050¹.

Belgia lyser ut 700 MW havvind

Belgiske myndigheter har offisielt lyst ut et område for 700 MW havvind i Nordsjøen. Budgivere har ni måneder på seg til å ferdigstille sine bud. To ytterligere områder på 1 400 MW hver i samme område, Princess Elisabeth Zone, er planlagt lyst ut senere. Det skriver 4C Offshore².

Serbia lyser ut 300 MW vindkraft og 125 MW solkraft

Balkan Green Energy News skriver at Serbia har lansert en nye auksjoner for fornybar energi. Utlysningen gjelder differansekontrakter for 300 MW vind på land og 125 MW solkraft. Pristaket i auksjonene er betydelig redusert sammenlignet med forrige runde³.

Australia lyser ut 6 GW ny fornybar energi

Det er åpnet for bud i fjerde utlysningsrunde i Australia. Sol- og vindkraft med kapasitet på 6 GW skal tildeles. Det skriver Renew Economy⁴.

Bert ga fransk vindkraftrekord

Da stormen Bert passerte Frankrike nylig ble det nok å gjøre for franske vindkraftverk. På det meste leverte vindkraftverkene 19,3 GW19,3 GW tilsvarer 49 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). effekt. Det er en solid økning fra forrige rekord på 17,2 GW, ifølge Revolution Énergétique⁵. Rekorder ble satt også andre steder, som i Nederland hvor vindkraft stod for 70 prosent av elektrisitetsproduksjonen 24. november⁶.

Polen har over 19 GW solkraftprosjekter klare

PV Magazine skriver at Polen har 4 026 solkraftprosjekter med kapasitet på over 19 GW19 GW tilsvarer 48 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). klare for implementering. Dette inkluderer prosjekter som har fått betingelser for nettilknytning, men som ikke nødvendigvis er finansiert enda. Hvert tiende prosjekt er koblet til batterilagring, det samme gjelder for hvert fjerde store prosjekt. I prosjektene inngår det batterilagring på 1,7 GW effekt. Mange av prosjektene som ikke er finansiert vil trolig melde seg på i kommende støtteauksjoner⁷.

Vil bygge datasenter med hydrogen og batterier i Sør-Korea

Korea Southeast Power og Samsung har inngått et samarbeid med sikte på å drive et storskala datasenter med fornybar energi. I planene inngår et 900 MW hydrogenkraftverk, 300 MW batterilagring og solkraft, i tillegg inngår fornybar energi fra lokale leverandører. Det skriver Data Centre Dynamics⁸. Samme kilde skriver at Tencent har lansert bygging av et mikrogrid på 11 MW som skal drive et datasenter. Energiløsningen vil bestå av vindkraft, solkraft og batterilager på stedet⁹.

Stort batteri avverget strømmangel i Australia

Under en hetebølge denne uken, var det risiko for at strømproduksjonen ikke var tilstrekkelig til å dekke forbrukstoppen i strømnettet i New South Wales. For å unngå strømutkobling, ble Waratah Super Battery på 1,7 GWh ble derfor kalt opp og leverte nødvendig energi til nettet. Flere andre batteriressurser ble også tatt i bruk for å unngå strømmangel. Det skriver Energy Storage News¹⁰. Delstatsregjeringen har også gitt tillatelse til bygging av et nytt stort batteri på Mt Piper, ifølge Renew Economy. Batteriet skal bygges på tomten til det som trolig blir delstatens siste kullkraftverk. Kapasitet er planlagt til 500 MW og lagringskapasitet til 4 timer. Dermed ender nok et tidligere kullkraftverk opp som produsent av fornybar energi eller batterilager¹¹. Samme kilde skriver også at regjeringen i South Australia har lagt inn en ordre på verdens første gassturbin som er forberedt for å drives 100 prosent med hydrogen. Turbinen skal leveres av GE Vernova¹².

Ny ordning for forbruksfleksibilitet i Storbritannia

National Energy System Operator (NESO) har satt i drift en oppdatert ordning for forbruksfleksibilitet, Demand Flexibility Service. Tidligere vintre har mer enn 2,6 millioner britiske bedrifter og husstander deltatt. Nå har vintermarginene i Storbritannia blitt bedre og ordningen utvides fra vintermånedene til hele året. Med ordningen får deltakerne betalt for å flytte forbruk til tidspunkt hvor det er mer gunstig for nettet, i konkurranse med gass- og vindkraftverk¹³.

Europas første elbildeling med V2G i Nederland

Renault, We Drive Solar and MyWheels har gått sammen om å tilby elbildeling kombinert med fleksibilitet for strømnettet. Renault skal levere 500 elbiler med støtte for V2G (Vehicle to Grid). Bilene kan ikke bare tilpasse ladingen til når det er mest gunstig for strømnettet, men også mate elektrisitet tilbake til nettet når det er behov for dette¹⁴.

Økt andel fornybar energi har ikke gitt mer ustabilt nett i Tyskland

I gjennomsnitt var det 12,8 minutter strømbrudd i Tyskland i 2023. Det er på linje med nivået det siste tiåret, men lavere enn perioden før. I samme periode har andelen fornybar energi økt fra ti til femti prosent. Det skriver Die Agentur für Erneuerbare Energien. Spådommer om strømbrudd og ustabilitet har altså ikke slått til¹⁵.

Hellas og EU skal dekarbonisere greske øyer

PV Magazine skriver at EU-kommisjonen, Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Hellas' regjering har lansert et fond for dekarbonisering av greske øyer på 18 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Fondet skal bidra til å finansiere blant annet kraftkabler til fastlandet, fornybar energi og energilagring¹⁶.

Esbjerg starter opp rekordstor varmepumpe

Som en del av arbeidet med å gjøre fjernvarmen i Varde og Esbjerg i Danmark fossilfri, har nå den første av to store havvann-varmepumper blitt satt i drift. MAN leverer pumpene, som sammen skal gi 70 MW varme. Pumpen som nå er satt i drift er den hittil største i verden av sitt slag¹⁷.

Peru med ny klimastrategi

Regjeringen i Peru har fastsatt en ny strategi for klimapolitikken. Målet i strategien er klimanøytralitet innen 2050, på linje med målene i Paris-avtalen¹⁸.

Fornybar energi presser ut kull i Chile

The Progress Playbook skriver at kull stod for 11,7 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Chile i oktober. De siste årene har fornybar energi dekket stadig mer av energibehovet. Landet er på vei til 90 prosent fornybar elektrisitet innen 2030¹⁹.

Japans regjering vurderer 60 prosent utslippskutt i 2035

Kyodo News skriver at Japans regjering er i gang med vurderingene av nytt mål for kutt i utslipp av klimagasser. Gjeldende mål for 2030 er 46 prosent kutt sammenlignet med 2013. Departementene for miljø, økonomi, handel og industri har foreslått at det nye målet for 2035 skal være på 60 prosent sammenlignet med 2013²⁰.

Indonsia vil trenge privat kapital til stort energiløft

Indonesia Business Post skriver at landet trenger å legge til rette for privat kapital i den store energiomstillingen som nylig er lansert. Ambisjonen er å bygge ut 103 GW103 GW tilsvarer 2,6 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny kapasitet de neste 15 årene. Av dette skal 75 GW være fornybar energi, 23 GW gasskraft og 5 GW kjernekraft. I dag utgjør kullkraft 66 prosent av landets elektrisitetsforsyning²¹.

Maine vil ha 100 prosent ren elektrisitet innen 2040

Den amerikanske delstaten Maine har lansert en plan for å oppnå 100 prosent ren elektrisitet innen 2040. Maine er i rute for å nå 80 prosent fornybar elektrisitet innen 2030. Et bakteppe for planen er tre katastrofale stormer i løpet av bare fire uker mellom desember 2023 og januar 2024. Stormene bragte med seg flommer og ødeleggelse av infrastruktur og lokalsamunn flere steder i delstaten²².

Ny klimalov i Massachusetts

Guvernør Maura Healey har signert på delstatens nye klimalov, som dermed vil tre i kraft. Loven skal blant annet aksellerere utviklingen av ren energi, forenkle utbygging, fremme oppvarming uten bruk av gass og bruk av elkjøretøy. Saksbehandlingstidene for solkraft, vindkrat, energilagring, nett og transformatorer skal reduseres betydelig²³.

Australia i rute med klimakutt til 2030

Departement of Climate Change, Energy, the Environment and Water i Australia har gitt ut sin årlige klimastatus. Blant rapportene er status og fremskrivninger for utslipp av klimagasser. I basisscenarioet ligger utslippene an til å være redusert med 42,6 prosent i 2030, sammenlignet med 2005. Nye virkemidler må til for å nå 2050-mål²⁴.

Forsatt sterk støtte til energiomstillingen blant tyske velgere

To nye meningsmålinger tatt opp i Tyskland, som nærmer seg valg, viser at velgerne støtter opp om landets energiomstilling. På spørsmål om hvilke energikilder som bør brukes betydelig mer for å gjøre Tyskland mer uavhengig av energiimport, svarer et klart flertall solkraft, vindkraft og hydrogen basert på fornybar energi. Undersøkelsen er tatt opp av Deutsche Bundesstiftung Umwelt²⁵. Den andre undersøkelsener tatt opp av Agentur für Erneuerbare Energien. Her spørres det om aksept for fornybare energikilder i eget nabolag. NIMBY-effekten blir her synlig, og andelen støtte er noe lavere. Men det synes også en motsatt NIMBY-effekt, for støtten øker betydelig blant respondenter som allerede har energikildene i eget nabolag²⁶.

NIMBY overvurdert i Storbritannia

Business Green skriver at en ny spørreundersøkelse fra Climate Barometer viser mye mindre NIMBY-holdninger (Not In My Back Yard) enn hva folk flest og MPs tror. Nesten to tredeler av britene støtter fornybar energi i sitt nærområde, ifølge undersøkelsen. Likvel svarte bare 25 prosent, og 27 prosent av MPs som ble spurt, at de trodde folk flest ville støtte prosjekter i sitt nærområde²⁷.

Britiske næringslivsledere støtter stans i nye olje- og gasslisenser

Ifølge en meningsmåling bestilt av Uplift, støtter flertallet av britiske næringslivsledere en stans i nye olje- og gassprosjekter på britisk sokkel. Selv i Skottland er det støtte for å stanse nye prosjekter. For mange av bedriftene vil mer fornybar energi og utfasing av fossil elektrisitetsproduksjon innebære betydelig lavere energikostnader²⁸.

USA med stor lånegaranti for utvekslingskabler

U.S. Departement of Energy Loan Program Office har (LPO) har annonsert en lånegaranti på 52 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. til bygging av utvekslingskabler. Prosjektet, kalt Grain Belt Express phase 1, skal knytte tre regionale strømnett sammen med utvekslingskabler. Hensikten med utbyggingen er å øke energisikkerheten og å bringe mer ren, pålitelig og rimelig energi til amerikanske strømkunder²⁹.

S&P: Ny kjernekraft i Europa vil avhenge av statsstøtte

I en ny rapport skriver S&P at nye prosjekter må til dersom kjernekraft i Europa skal fortsette kraftproduksjonen på dagens nivå. Det skyldes at flere aldrende kjernekraftverk vil bli stengt de kommende årene. Utfordringen er kostnadene. S&P skriver at den manglende konkurranseevnen målt mot andre kraftslag er åpenbar. Alle pågående utbygginger er avhengige av betydelige subsidier fra skattebetalerne eller strømkundene, og S&P mener den situasjonen vil vedvare³⁰.

NNB: Nuclear New Build

Flertall for grønn industripolitikk i Australia

The Canberra Times skriver at det er flertall i parlamentet for regjeringens industriplan, Future Made in Australia. De neste ti årene vil regjeringen satse 156 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. på investeringer i industrier som fornybar energi og kritiske mineraler. Avtalen innebærer også stans i offentlig finansiering av fossile ressurser både i Australia og i utlandet gjennom Export Finance Australia³¹.

USA: Tolv prosent vekst i investeringene i ren energi og transport i Q3

I følge Rhodium Group Clean Investment Monitor Q3 2024 Update ble det i USA investert 757 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. i ren energi og transport i tredje kvartal 2024. Det er tolv prosent mer enn samme kvartal året før. Størst vekst de siste årene har det vært i investeringer i elbiler, batterifabrikker og solkraft³².

Klimakostnader gjør at boliglån forfaller

Mother Jones skriver om en ny studie som viser at økte forsikringskostnader knyttet til klimaskader fører til forfalte boliglån i USA. Forskring for et hjem i Miami har ifølge en huseier intervjuet i saken doblet seg fra opprinnelig 87 900 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. i 2020. For neste år krever noen selskaper 213 320 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. og 266 650 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. for å forsikre eiendommen³³.

Spanias regjering vil gi innbyggerne betalt klimafravær

Den spanske regjeringen har fremmet et forslag som vil gi innbyggerne rett til opptil fire dagers betalt jobbfravær på grunn av katastrofer eller ekstremvær. Spania har vært herjet av styrtregn, flommer og branner, delvis med kort varslingstid. Den nye ordningen skal bidra til å unngå at innbyggerne setter seg selv i fare ved å forsøke å ta seg på jobb under ekstremvær. Det skriver Euronews³⁴.

Kinesiske forskere haster for å klimasikre poteter

Reuters skriver at kinesiske forskere forsøker å utvikle poteter som tåler et varmere klima. I et laboratorium med tre gradere høyere temperatur, dyrkes potetene ti dager raskere, men avlingen halveres. Nedbør og sykdommer er andre utfordringer. Kina er verdens største produsent av poteter, som har stor betydning for matsikkerheten. I løpet av ti år må bøndene legge om, i følge forskerne³⁵.

Kilder