En uke i energiomstillingen

Uke 47: Enighet på klimatoppmøtet i Baku

Enighet på klimatoppmøtet i Baku

Årets klimatoppmøte, COP29, endte med enighet til slutt. Blant de viktigste enighetene er at målet for klimafinansiering heves fra tidligere $100 mrd. innen 2025, som er oppnådd, til $300 mrd. innen 2035. Beløpet inkluderer både rene overføringer, private investeringer, lån fra multinasjonale investeringsbanker med videre. Gitt et globalt BNP på $150 trillioner i 2035, utgjør beløpet 0,2 prosent. Det skal også jobbes for at alle aktørers finansiering skal nå $1 300 mrd. innen 2035. Det er dessuten enighet om karbonmarkeder, et spørsmål som har ligget uløst lenge¹.

Menneskeskapte klimaendringer forårsaket minst 24 tidligere umulige hetebølger

The Guardian skriver at oppdaterte analyser av forskningsrapporter viser at menneskeskapt global oppvarming forsterker dødelige værfenomener utover hva menneskeheten tidligere har erfart. Minst 24 hetebølger, som ikke ville vært mulig tidligere, har rammet Nord-Amerika, Europa og Asia². Det er Carbon Brief som har samlet og systematisert forskning om hvordan utslippene av klimagasser påvirker ekstremvær. Kunnskapen om dette blir stadig utviklet og forbedret. De fleste hendelsene er registrert i utviklede land. Det er på tross av at utviklingsland rammes mye hardere av utslippene som i hovedsak skjer i utviklede land. Men mangel på data og at de fleste forskere bor og jobber i, og skriver om, utviklede land, gjør at det er flest studier herfra³.

Menneskeskapt oppvarming av havet gjør orkaner mer voldsomme

En ny studie publisert i Environmental Research Climate viser at oppvarmingen av havene forsterker orkaner i Atlanterhavet. Vindhastighetene i observerte orkaner i 2019-2023 er beregnet å være 8,3 m/s høyere i gjennomsnitt enn uten menneskeskapte klimaendringer. Ni orkaner hadde 20 m/s høyere hastighet⁴. Ifølge værmeldere ser man også oftere en hurtig økning i intensitet, noe som er vanskelig å forutse og gjør orkanene farligere⁵.

EUs karbonkvotesystem godt i rute til 2030

EU-kommisjonen har publisert rapporten On the functioning of the European carbon market in 2023. Kvotesystemet omfatter i hovedsak energi- og industrisektorene og gjelder i EU, Island, Norge og Nord-Irland. I tillegg er det knyttet til det sveitsiske kvotesystemet. Hvert år fordeles et begrenset antall utslippskvoter (kvotetak) som blir lavere for hvert år. Kvotene er omsettelige, slik at de billigste klimatiltakene utløses først. I følge EU-kommisjonen er kvotesystemet godt i rute til å nå målet i 2030⁶.

Skal erstatte kullgruver med fornybar energi

Power Magazine skriver at et ledende kullgruveselskap, Peabody Energy, har gått sammen med RWE for å utvikle ny næringsaktivitet på tidligere gruveområder i Illinois og Indiana. Utvinning av kull skal erstattes med solkraft og batterilagring⁷.

Bygger enda større batteri ved kullkraftverk

Renew Economy skriver at Origin Energy har annonsert et tredje byggetrinn ved Eraring. Kullkraftverket på stedet skal legges ned og erstattes med et av verdens største batterier. Det tredje byggetrinnet har kapasitet på 700 MWh., og vil utvide batteriet fra to til fire timers bruk. Leverandør er finske Wärtsilä⁸.

Quebec skal fase ut fossil energi fra bygninger

Regjeringen i Quebec vil fase ut bruk av fossil energi i bygninger innen 2040. Unntak er gjort for bygninger innen industri. Flere kommuner har allerede innført forbud mot bygging av boliger med gassforsyning. Nå kommer den samme føringen for hele Quebec, samt et pålegg om gradvis å fase ut fossil gass til fordel for eksempelvis gass fra organisk avfall. Det skriver CityNews⁹.

Spaden i jorda for verdens største sol- og lagringsprosjekt på Filippinene

President Ferdinand R. Marcos jr. tok pause fra utveksling av drapstrusler med sin visepresident og deltok under oppstarten av arbeidene på Meralco Terra. Prosjektet ligger an til å bli verdens største kombinerte anlegg for solkraft og energilagring¹⁰. Kraftverket skal ferdigstilles i faser, og planlegges fullført i 2027 med 3,5 GW3,5 GW tilsvarer 7,6 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). solkraft og 4,5 GWh batterikapasitet.

Vest-Australia når 85,1 prosent fornybar

Renew Economy skriver at nettet i Vest-Australia, ansett for å være verdens største isolerte strømnett, forrige helg nådde 85,1 prosent fornybarandel. Høyere andeler har vært oppnådd andre steder, men da med utvekslingskabler til andre nett¹¹.

Italia mot stor solkraftutbygging

PV Magazine skriver at Italia har godkjent 6 GW6 GW tilsvarer 15 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny storskala solkraft fra januar til oktober i år. Tillatelsene er fordelt på 142 prosjekter¹².

Ørsted setter i drift solkraftverk i Texas

Selskapets til nå største solkraftverk, Mockingbird Solar Center i Texas, er satt i drift av danske Ørsted. Kraftverket er på 468 MW og skal gi strøm til 80 000 hjem og bedrifter, ifølge Electrek. Ørsted har også et stor prærieområde ved kraftverket til et naturreservat. Equinor kjøpte nylig en andel av Ørsted¹³.

Stort potensiale for solkraft langs tyske motorveier

En rapport bestilt av den tyske regjeringen anslår et potensiale for solkraft til et tosifret antall gigawatt. Det største potensialet er anslått å være på siden av veiene. Det er også muligheter på støyskjerming, parkeringsplasser og bygninger. Det er ikke laget anslag for overbygg over veiene¹⁴.

Frankrike påbyr solceller på parkeringsplasser

Révolution énergétique skriver at det franske påbudet om solceller over parkeringsplasser er klart. Utendørs parkeringsplasser over 1 500 m² er omfattet og minst halvparten av arealet må dekkes. Fristen er 1. juli 2026 for parkeringsplasser over 10 000 m² og 1. juli 2028 for mindre parkeringsplasser¹⁵.

Tech-gigantene satser på solkraft

Solar Energy Industries Association har publisert rapporten Solar Means Business 2024. I følge rapporten står bedrifter for 18 prosent av anskaffet solkraft i USA og 20 prosent har en bedrift som mottaker av strømmen i 2023. Disse bedriften er, blant annet gjennom kraftkjøpsavtaler, avgjørende for den store ekspansjonen av solkraft. Ikke overraskende er det de store tech-gigantene, dvs. Meta, Amazon, Google, Apple og Microsoft, som satser hardest på solkraft og som topper de fleste oversikter i rapporten¹⁶.

Stor avtale inngått om bærekraftig flydrivstoff

Bloomberg News skriver at selskapene BlackRock Inc., Block Inc., Samsara Inc. og Ripple deltar i et samarbeid med Alaska Air Group Inc. verdt 2,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Selskapene kompenserer for utslippene forbundet med sine ansattes arbeidsreiser ved å forsyne Air Alaskas passasjerflygninger med bærekraftig drivstoff (SAF)¹⁷.

Tolv selskaper videre i fransk havvindrunde

Den niende runden for tildeling av franske havvindkontrakter foregår etter en ny modell. Tolv av de interesserte selskapene er valgt ut til å delta i en konkurransedialog, før de går inn i en siste og avgjørende runde. Fire havvindområder inngår i runden, hvorav tre er på ca. 500 MW og forbeholdt flytende havvind. Det siste området er på ca. 1,25 GW og kan bygges ut med enten bunnfast eller flytende turbiner¹⁸.

Litauen lyser ut havvind for andre gang

Etter å ha mottatt bare ett bud, avlyste Litauen budrunden for 700 MW havvind. Nå gjøres et nytt forsøk. I følge offshoreWind.biz kan en mulig vinner kåres i mai 2025¹⁹.

Verdens største vindmølle på land i Kina

En 15 MW vindmølle er satt i drift i Kina, noe som er verdensrekord ifølge Interesting Engineering. Produsent er Sany. Stadig større turbiner bidrar til reduserte kostnader for vindkraft både på land og på havet. Vindmøllen på 15 MW skal nå gjennom grundige tester før den settes i produksjon²⁰.

Daimler lanserer første elektriske intercity buss

Electrive skriver at Daimler Buses har lansert en elektrisk Intouro. Bussen skal ha en rekkevidde på opptil 500 km. og kunne brukes på intercity-ruter. Bussen skal kunne leveres allerede i 2026. Selskapet har valgt LFP-batteri for lang holdbarhet og 800 V spenning for rask lading²¹.

Nederland: Staten må betale for kjernekraftutbygging

Nederlands regjering har publisert en oppdatering av arbeidet med ny kjernekraft. Til grunn for oppdateringen ligger blant annet konsultasjoner med mulige leverandører og kartlegging av mulighetene for privat finansiering i regi av BNP Paribas. I sin rapport sier storbanken at selv om flere finansinstitusjoner nå er villige til å finansiere ny kjernekraft, består utfordringene knyttet til risiko. Aktørene forventer derfor subsidiepakker hvor risiko ligger hos staten. Den nederlandske regjeringen konkluderer slik²²:

Privat finansiering reduserer beløpet den nederlandske regjeringen må investere for byggingen av kjernekraftverkene. Sammenlignet med statlig finansiering, vil private aktører kreve høyere avkastning, noe som kan signifikant øke kostnadene for prosjektet. De vil også kreve ytterligere betingelser for sin finansiering, for eksempel beskyttelse for bestemte typer risiko. BNP Paribas-rapporten viser at det er usannsynlig at en vesentlig del av investeringen for bygging av fire kjernekraftverk kan finansieres av aktører i markedet under konstruksjonsfasen.

Regjeringen konkluderer fra resultatene av markedskonsultasjonen at den nederlandske regjeringen må stå for en signifikant del av finansieringen av konstruksjonskostnadene, ihvertfall under den første fasen av byggingen av kjernekraftverkene. Vi ser også i andre land at byggingen av ny kjernekraft ikke blir realisert uten utstrakt statlig støtte, inkludert finansielle subsidier til utbyggingen. Markedsfinansiering vil være begrenset under utbygging på grunn den høye risikoprofilen for investorene i denne fasen.

Rapport: 1,5 - 2 GW SMR i Nederland i 2050

TNO og kjernekraftselskapet NRG Pallas har publisert rapporten Small Modular Reactors in the Dutch energy system som studerer potensialet for SMR i Nederland. Rapporten legger til grunn noe lavere byggekostnader for SMR enn det amerikanske energiselskaper gjør. I alle scenarioer bygges maksimalt tillatte kapasitet fra konvensjonelle kjernekraftverk innen 2050, men til litt ulike tider. SMR antas tidligst å være tilgjengelig i 2040. Utbygging av SMR varierer fra 0,3 til 4 GW i alle scenarioer, og fra 1,5 til 2 GW i hovedscenarioene ADAPT og TRANSFORM²³. Kjernekraft utgjør samlet ca. 9 og 7 prosent av kraftproduksjonen i de to scenarioene, mot ca. 3 prosent i dag.

Texas vil bli ledende innen avanserte reaktorer

Guvernøren i Texas, Greg Abbott, vil at Texas skal ta en lederrolle i utbyggingen av avansert kjernekraft²⁴. Uttalelsen falt i forbindelse med lanseringen av en rapport fra en arbeidsgruppe som har sett på mulighetene for utvikling av en leverandørnæring for kjernekraft i Texas. Om lønnsomheten til kjernekraft i Texas, heter det i rapporten:

Studien utforsker 42 scenarioer ved å variere verdiene for CAPEX [investeringskostnader] og OPEX [driftskostnader]. Resultatene indikerer at kjernekraft kan bygges ut når CAPEX faller til 21 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per MW. og OPEX (faste kostnader) faller under 959 940 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per MW. og år, hvor det meste av kapasiteten kommer i Houston-området på grunn av industrietterspørselen. Imidlertid, disse kostnadsnivåene er signifikant lavere enn forventningene til National Renewable Energy Laboratory (NREL), som anslår CAPEX verdier mellom 31 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. og 108 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per MW. og OPEX mellom 1 258 588 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. og 2 239 860 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per MW. og år innen 2040.

Amerikanske energiselskaper som nylig har publisert studier basert på markedskonsultasjoner, og ikke tall fra NREL, legger til grunn CAPEX som er fem til seks ganger høyere for små modulære reaktorer (SMR) enn det som er grensen for lønnsomhet i denne studien. For å ha et hjemmemarked som kan støtte opp om en leverandørnæring, anbefaler rapporten at etablering av et statlig kjernekraftkontor, en statlig kjernekraftkoordinator, flere utdanningstilbud innen kjernekraft, et kjernekraftinstitutt, et statlig program for å informere og utdanne innbyggerne om fordelene ved kjernekraft, et statlig fond for subsidiering av tidlig utvikling og etablering av leverandørkjeder, samt et annet statlig fond for å subsidiere kapitalkostnadene ved ny kjernekraft. Politikerne bes også vurdere ytterligere tiltak. Disse inkluderer å unnta kjernekraftverk fra plikten til å betale for tilkobling til nettet, innføring av et sertifikatprogram hvor kostnadene som ikke kan dekkes i markedet må bæres av industrien, gi "insentiver" til kjøpere som er villig til å inngå kraftkjøpsavtaler, åpne for at energiselskaper kan legge på regulerte strømpriser for å finansiere utbyggingen og samt direkte statlig anskaffelser. Tiltakene vil trolig komme i tillegg til alle de føderal subsidiene til ny kjernekraft i USA.

Ungarn åpner for prisøkning på russisk kjernekraftverk

Den ungarske regjeringen har fremmet et lovforslag som åpner for at Russland kan øke prisen for bygging av Ungarns nye kjernekraftverk. Det skriver Bloomberg News. Rosatom fikk i 2014 kontrakt på bygging av to 1,2 GW reaktorer, Paks II, for 181 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2014 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. uten konkurranse. Nå åpner lovendringen for at prisen kan heves som en "tilpasning til nye realiteter". Prisøkningen skal bidra til at byggingen, som har blitt utsatt en rekke ganger, kan komme i gang²⁵. Byggingen skal etter planen finansieres med lån fra Russland.

Westinghouse-ansatt dømt til fengsel

Det rettslige oppgjøret etter den mislykkede byggingen av kjernekraftverket V.C. Summer i South Carolina nærmer seg slutten. The Post and Courier skriver at tidligere vice president Jeffrey Benjamin i Westinghouse Electric Co. (leverandøren) tilstod i straffesaken mot ham. Han ble dermed kjent skyldig i å ha løyet om store forsinkelser som han kjente til, og dømt til ett års fengsel samt en stor bot. Flere tidligere saker har også endt med fengsel og store bøter²⁶. Utbyggeren, SCANA, valgte i 2017 å avbryte byggingen på grunn av overskridelser og forsinkelser etter at 119 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2017 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. var brukt. Westinghouse gikk konkurs, men har siden gjenoppstått. Deler av regningen havnet hos strømkundene, og de må fortsette å betale for det mislykkede prosjektet i ytterligere 15 år, ifølge South Carolina Daily Gazette. I dag utgjør ekstraregningen 85 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. i måneden for en gjennomsnittlig husholdning²⁷. I følge samme avis har enkelte tatt til orde for å gjenoppta byggingen i lys av forventet økning i kraftbehovet²⁸.

Batterier og elbiler stabiliserte elnettet i Norden

Den 17. november oppstod en feil på Europas største kjernekraftverk, finske Olkiluoto 3. All produksjon, tilsvarende ca. 16 prosent av finsk kraftproduksjon, forsvant på sekunder. Dermed stupte også frekvensen i nordiske kraftsystemet. En jevn frekvens er grunnleggende for å kunne opprettholde et stabil og sikkert nett. Hybrid Greentech skriver på LinkedIn at deres portefølje med batterier og elbiler var med på å stabilisere nettet da feilen inntraff. Vannkraft trenger gjerne flere minutter på å reagere, samtidig som nettet må være stabilt til enhver tid. Batterier er den ressursen som kan reagere raskest når feil oppstår²⁹.

Montel: Svenska kraftnät ser stabil vinter

Montel News skriver at Svenska kraftnät vurderer det svenske effektunderskuddet til maksimalt 1,3 GW ved en normalvinter og 2,5 GW ved en tiårsvinter. Dette kan imidlertid løses ved import og fleksibilitet. Tilgangen på fleksibilitetsbud i markedet har økt med 1,5 GW, slik at det i en normalvinter er en margin på 200 MW³⁰. I fjor var importbehovet 2,3 GW på det meste, men i år er situasjonen ifølge Svenska kraftnät bedre blant annet på grunn av økt vindkraftproduksjon³¹.

Capital: Frankrike har sikret seg forbruksfleksibilitet fra industrien før vinteren

I et intervju med Capital annonserer den franske energiminister Olga Givernet at Franrike har hatt suksess med å anskaffe forbrukesfleksibilitet fra industrien. Dette har nå blitt gjort for første gang og innebærer at industrien kan redusere sitt strømforbruk når det kniper, mot betaling. 213 bud ble gitt, langt mer enn forventet, og 170 av disse ble valgt. Det har sikret 2,4 GW i 2025 og 3,5 GW første halvdel av 2026. Dette tilsvarer 2-3 franske reaktorer, og er dermed veldig mye mer økonomisk enn å bygge ut nye kraftverk for å dekke forbrukstoppene. Franske reaktorer ligger an til å ha god tilgjengelighet gjennom vinteren. Et omdiskutert tema er at et fransk kullkraftverk nylig startet opp, etter at Storbritannia har stengt alle sine. Ifølge Givernet er målet å stenge de siste kullkraftverkene i Frankrike innen 2027³².

Kilder