En uke i energiomstillingen

Uke 46: Storbritannia varsler 81 prosent klimakutt innen 2035

Storbritannia: Vil kutte 81 prosent innen 2035

Den britiske regjeringen har annonsert på klimatoppmøtet COP29 i Baku at den vil melde inn et mål om 81 prosent kutt i utslipp av klimagasser innen 2035. Basisåret er 1990¹. Målet er i tråd med vitenskapelige råd regjeringen fikk overlevert nylig². Også Brasil (arrangør av COP30) har annonsert ny forpliktelse til 2035, et kutt på mellom 59 og 67 prosent sammenlinget med 2005³. Begge målene oppgis å være i tråd med 1,5-gradersmålet. Frist for innmelding av forpliktelse for perioden 2031-2035 er 10. februar 2025, men det er allerede klart at Norge ikke vil overholde fristen.

Starmer: Clean Industry Bonus for havvind

Keir Starmer annonsert også på COP29 en bonus for havvindutviklere som investerer i Storbritannias tradisjonelle industriområder, kystområder og steder med mye olje- og gassindustri. For hver gigawatt havvind som bygges, kan bonusen komme på 364 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Det ble samtidig annonsert at ScottishPower har tildelt en kontrakt på 13 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. til Siemens Gamsea for turbiner, hvor rotorbladene skal produseres ved deres fabrikk i Hull⁴.

Ofgem godkjenner fem nye utvekslingskabler

I en stor annonsering varsler den britiske reguleringsmyndigheten Ofgem at den har godkjent fem nye utvekslingskabler. Målet med kablene er å frakte store mengder strøm fra havvind i Nordsjøen til forbrukere og legge til rette for at Storbritannia kan bli en netto eksportør av elektrisitet. To av prosjektene er hybrid-prosjekter som vil koble til havvindparker på veien til andre land (LionLink på 1,8 GW til Nederland og Nautilus på 1,4 GW til Belgia). I tillegg kommer Tarchon på 1,4 GW til Tyskland, Mares på 0,75 GW til Irland og LirlC på 0,7 GW til Nord-Irland⁵.

Engie: Europa kan kutte karbon uten økt strømpris

Det store internasjonale energiselskapet Engie, tidligere Gaz de France, har publisert rapporten Achieving Europe's Energy Transition. Rapporten er selskapets bidrag og forslag til hvordan Europa kan avkarboniseres. Kostnaden vil være mindre enn to prosent av BNP fra nå og fallende til ca. en prosent i 2050. Sparte utgifter til fossile brensler dekker deler av kostnadene og strømprisene øker ikke. Forslaget innebærer en stor utbygging av fornybar energi og økt fleksibilitet. I et scenario hvor man ikke jobber frem økt forbruksfleksibilitet i form av elbillading, hybride varmepumper, fleksibilitet i industrien og elektrolysører, øker kostnaden med 70 prosent og strømprisen med 25 prosent⁶.

Frankrike tildeler 1,7 GW ny fornybar energi

Enerdata skriver at Frankrike har kåret vinnere som får kontrakt for utbygging av solkraft og vindkraft på land i to separate auksjoner. Det ble tildelt kontrakter på 925 MW solkraft til en gjennomsnittlig kostnad på 0,91 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh., tre prosent lavere enn forrige runde. For vindkraft på land ble det tildelt 755 MW til en gjennomsnittlig kostnad på 1,01 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh., omlag samme pris som sist⁷.

Australia nær å være i rute til fornybarmål i 2030

En rekke fornybarprosjekter i Australia fikk finansieringen på plass i tredje kvartal. I følge Clean Energy Councils Renewable projects quarterly report er nivået på utbyggingen nå nær det som er nødvendig over tid for å komme i havn med målet om 82 prosent fornybarandel innen 2030⁸.

Polen øker havvindutlysning i 2025 fra 2,5 til 4 GW

Den polske regjeringen har økt volumet i landets første havvindauksjon som skal finne sted neste år. I tråd med behovet for å øke andelen fornybar kraft, skal det lyses ut 4 i stedet for 2,5 GW som tidligere varslet. Samlede utlysninger de kommende årene er også økt fra 5 til 12 GW⁹.

EU-kommisjonen frigjør midler til Polen

Notes from Poland skriver at EU-kommisjonen har frigjort et stort beløp som ble tilbakeholdt under den tidligere regjeringen. Reformer gjennomført etter siste valg har gjort at Polen nå kvalifiserer til å motta overføringene. Til sammen er det snakk om 108 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. bestående av både overføringer og lån. Formålet som får mest er utvikling av havvind, med om lag en fjerdedel. I tillegg går det midler til isolering og oppvarming av private hjem, jernbane, helsetjenester og bredbånd¹⁰.

Spår kraftig batterivekst i Irland

Solar Power Portal skriver at Cornwall Insight spår femdobling av batterikapasiteten i det irske strømnettet i 2030. Batterier med opptil fire timers lagring vil da kunne levere opptil 5 GW5 GW tilsvarer 13 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). elektrisitet samtidig¹¹.

BNEF: Batterier vil fortsette å vokse

Bloomberg NEF spår at installeringen av batterier i strømnettet vil øke med 76 prosent i 2024. De to største markedene, USA og Kina kan se begrensninger i veksten neste år. USA på grunn av Trump, og Kina på grunn av mål som blir nådd. Vekst i andre land gjør at BNEF likevel spår at installasjonen vil fortsette å øke hvert år de neste ti årene¹².

Mannheim trekker seg ut av gassnettet innen 2035

Den tyske byen Mannheim med over 300 tusen innbyggere planlegger fremtiden uten gass. Merkur skriver at energiselskapet MVV Energie AG har lansert en plan for overgangen. Innen 2030 skal fjernvarmen være avkarbonisert og 10 000 nye bygninger tilkoblet. Innbyggerne skal tilbys varmepumper. Oppvarmingen med gass ventes å bli stadig dyrere på grunn av økt karbonpris og at stadig færre abonnementer må dele på driftskostnadene. Derfor tar MVV sikte på å avvikle gassinfrastrukturen innen 2035¹³.

EU godjenner statsstøtte til stenging av kullgruver

Romania har fått godkjent statsstøtte til stenging av fire ulønnsomme kullgruver. Støtten vil gå til ansatte som mister jobben, sikring av gruvene, miljøtiltak og tilbakeføring av landområder som har vært påvirket av gruvedriften. Beløpet er på 9,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024.¹⁴

Global Carbon Project spår 0,8 prosent økte utslipp i 2024

Et foreløpig anslag fra Global Carbon Project peker mot økte utslipp av klimagasser fra fossile brensler i 2024 med 0,8 prosent, ned fra 1,4 prosent i 2023. Fra Kina, USA og EU anslås utslippene å endres med hhv. +0,2, -0,6 og -3,8 prosent. Samlede globale utslipp fra fossile brensler og arealbruksendringer har nådd et platå siste tiår, etter to prosent årlig økning 2004-2013 (før Paris-avtalen)¹⁵.

EU: Utslippene ned 2,6 prosent i andre kvartal

Ny statistikk fra Eurostat viser at beregnede utslipp i andre kvartal var 2,6 prosent lavere enn i samme kvartal i fjor. Bruttonasjonalproduktet økte med 1,0 prosent i samme periode. Utslippene gikk mest ned i Nederland med 9,1 prosent (BNP anslås opp 0,8 i hele 2024), og mest opp i Sverige med 5,6 prosent (BNP opp 0,3)¹⁶.

Utviklingsbanker vil trappe opp klimafinansieringen

Bloomberg News skriver at verdens største utviklingsbanker lover å trappe opp innsatsen for klimafinansiering. Løftet, lansert på COP29, innebærer en økning til 1 280 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. årling innen 2030. Utviklingsbankene vil bidra med garantier og avlasting av valutarisiko slik at klimaprosjekter i utviklingsland kan tiltrekke seg privat kapital¹⁷.

Lange perioder med strømbrudd i Ecuador

Vedvarende tørke i Sør-Amerika har rammet Ecuador hardt. Siden slutten av september har strømmen vært borte i flere timer daglig, på det meste i 14 timer. Tre fjerdedeler av strømmen i landet kommer fra vannkraft. Men så uteble regnet på grunn av endrede værmønstre. Nå sliter både innbyggere og næringsliv. Planer for utbygging av fornybar energi, flere vannkraftverk og vedlikehold av tidligere varmekraftverk har ikke blitt fulgt opp. Det skriver The Guardian¹⁸.

Økt risiko for strømmangel i Finland i vinter

Operatøren av det finske strømnettet, Fingrid, har sendt ut melding om justerte utsikter for kommende vinter. Bakgrunnen er redusert produksjon i det finske kjernekraftverket Olkiluoto 2¹⁹. Det finske kraftsystemet har lite å gå på etter at forbindelsene til Russland ble kuttet, og utfallet øker risikoen dersom andre produsenter eller utvekslingskabler også faller ut. Tidlig i september ble en rotor ved kjernekraftverket skadet. Den siste reserverotoren ble satt inn slik at strømproduksjonen startet opp igjen i starten av oktober. Men siden det ikke er flere rotorer på lager, og rotårsaken til feilen ikke er funnet, er effekten satt ned 155 MW foreløpig til slutten av mai²⁰.

USA: Biden med mål om 200 GW ny kjernekraft i 2050

På fjorårets klimatoppmøte gikk en gruppe kjernekraftland, herunder USA, ut med en ambisjon om å tredoble kjernekraften innen 2050. Under årets klimatoppmøte har Det hvite hus publisert et dokument med et rammeverk for denne satsingen i USA. I følge dokumentet er målet at installert kapasitet for kjernekraft skal være 200 GW200 GW tilsvarer 5,0 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). høyere i 2050. Som et mål på veien skal det innen 2035 være 35 GW bygget eller under utbygging. Virkemidlene i rammeverket er i stor grad de rause subsidieordningene for kjernekraft som har vært på plass de siste årene. Planen inkluderer alle typer reaktorer. Om små modulære reaktorer (SMR) heter det blant annet²¹:

SMRer har flere fordeler sammenlignet med store reaktorer i situasjoner hvor kraftmengdene fra store reaktorer ikke er optimalt. For eksempel kan SMRer være i en bedre posisjon til å erstatte spesifikke mindre kraftverk (f.eks. utrangerte kullverk) eller betjene spesifikke store laster som ikke har strømbehov i gigawatt-skala. Noen teknologier [generasjon IV] har også spesielle egenskaper som er verdifulle for spesifikke sluttbruksapplikasjoner, for eksempel termisk energilagring eller høytemperaturvarme for industrielle prosesser. Selv om de ennå ikke er kommersielt demonstrert i USA, og med potensielt høyere, anslåtte enhetskostnader ($/kW og $/kWh) sammenlignet med store reaktorer, er SMR attraktive pga. en mindre kapitalinvestering på forhånd og potensialet for raskere bygging enn store reaktorer. De lavere totale kapitalkostnadene og relativt mindre størrelsene på SMRer gjør dem mer tilgjengelige for kunder og investorer og egnet for mer mangfoldig kommersiell og industriell applikasjoner.

Planene for Polens første SMR skyves to år ut

wmp.pl skriver at Rafał Kasprów, sjef for Orlen Synthos Green Energy (OSGE), nå oppgir 2032 som tidligste tidspunkt for den første SMR i Polen. Selskapet har tidligere hatt omfattende utbyggingsplaner, hvor den første BWRX-300 fra GE Hitachi skulle være i drift innen utgangen av dette tiåret. Etter skifte av regjering og ledelse i Orlen, er det varslet en full gjennomgang av SMR-planene og signalisert behov for subsidier. Denne gjennomgangen er enda ikke klar. OSGE antar nå at en lisens til å bygge tidligst kan foreligge i desember 2028²². Byggestart tidlig i 2029 tilsier mest sannsynlig kommersiell drift først fra 2034.

Japan: To kjernekraftverk startes igjen, ett fikk avslag

Etter Fukushima-ulykken har Japan gradvis startet opp igjen kjernekraftverk som tilfredsstiller oppdaterte sikkerhetskrav. Shimane 2 ventes startet opp i begynnelsen av desember etter 13 års nedetid. Onagawa 2 ble startet opp i slutten av oktober, men stanset igjen etter få dager grunnet feil inne i reaktoren. Feilen viste seg etterhvert å være knyttet til en løs mutter, ifølge World Nuclear News²³. Ni dager senere ble reaktoren startet opp igjen, ifølge Japan Times²⁴. Nuclear Regulation Authority (NRA) avslo imidlertid å starte opp Tsuruga 2. Årsaken er at det er risiko for at den ligger på en aktiv forkastning og at operatøren, Japan Atomic Power Co., ikke har adressert risikoene dette medfører. Avslaget falt ikke god jord hos operatøren, som har kalt det "ekstremt beklagelig" og varslet at de vil jobbe videre med saken. NRA har på sin side bedt operatøren om å ta myndighetenes vurderinger seriøst, skriver Japan Today²⁵.

Svensk høring om subsidiemodell for kjernekraft

Finanskomiteen i den svenske Riksdagen har avholdt åpen høring om forslaget til subsidiemodell for ny svensk kjernekraft. Forslaget ble presentert av finansmarknadsminister Niklas Wykman. Johan Torgeby, sjef i storbanken SEB, forklarte hvorfor private ikke kan finansiere utbyggingen uten at staten tar risikoen. Tomas Kåberger, professor ved Chalmers tekniska högskola, argumenterte for at flere alternativer burde vært utredet når man foreslår å forplikte kommende generasjoner til flere hundre milliarder i subsidier. Sverige har kun utredet kjernekraft. Mia Bodin, analysesjef i Bodecker partners AB, mente at forslaget ville svekke svensk industris konkurransekraft på grunn av kraftmangel på kort sikt og økte kostnader på lang sikt. Hun fryktet en negativ spiral med nye behov for subsidier også til annen kratproduksjon og også til industrien²⁶.

Aneo: Vil koste 1 500 mrd. kr. mer å nå klimamålene med kjernekraft

Montel News skriver at sjef for energiselskapet Aneo, Gunnar Hovland, sier det vil koste 1 500 mrd. kr. mer å nå Norges klimamål med kjernekraft enn med vindkraft på land. Kraftbehovet er som må dekkes er 43 TWh i 2035, i følge Miljødirektoratets utredning²⁷.

Svensk studie: Motstand mot vindkraft på land er ideologisk

En svensk studie har undersøkt motstand mot vindkraft på land og hvilke tiltak som kan tenkes å påvirke holdningene i positiv retning. Tre fjerdedeler av svenskene er positivt innstilt, men også her har prosjekter blitt stoppet lokalt. Studien finner en liten gruppe som er sterkt negative. Vindkraftmotstand tenderer, i følge studien, til å være størst i grupper som er lite opptatt av miljø og natur, befinner seg på høyresiden, har lav tillit til myndighetene og har tradisjonelle, autoritative og nasjonalistiske verdier. Større lokal innflytelse eller økonomiske fordeler har liten påvirkning på de mest negative. Det som har størst effekt på de som bor nær et vindkraftprosjekt og har negative holdninger er personlige økonomiske fordeler, men effekten er marginal. Engasjement for miljø og natur er ifølge studien gjennomgående den viktigste forklaringsfaktoren for positive holdninger til vindkraft på land²⁸.

Kina kobler til verdens nest største solkraftverk

PV Magazine skriver at Mengxi Lanhai er koblet til strømnettet. Solkraftverket er på 3 GW3 GW tilsvarer 7,6 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). og blir med det verdens nest største. Prislappen kom på 17 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. og byggetiden var 14 måneder²⁹.

Kina starter opp gigawatt-kraftverk med offshore solkraft

Bloomberg News: I Shangdong starter Kinas første bunnfaste solkraftverk. Samlet kapasitet er på 1 GW. Panelene er her montert på strukturer som står på havbunnen like utenfor kysten³⁰.

Kina får sin første energilov etter 18 år

Arbeidet med en første kinesisk energilov ble påbegynt i 2006, og har nå omsider båret frukter. Loven er endelig vedtatt og trer i kraft ved årsskiftet. I følge Yicai Global inneholder siste versjon nye krav til forbruksfleksibilitet. Staten skal prioritere fornybar energi og støtte en trygg, pålitelig og ordnet overgang fra fossile brensler³¹.

Vil kjøpe 500 ellastebiler for utleie

Transport Topics skriver at en non-profit koalisjon vil kjøpe og leie ut 500 ellastebiler i Los Angeles og Long Beach. For mindre transportbedrifter som frakter containere ut av havnene, kan leie være gunstig fordi investeringskostnaden er høy og brukskostnadene lave. Lastebilene må kunne leveres iløpet av tre år og være produsert i USA. Seks leverandører anses aktuelle, herunder Tesla og Volvo. Innen 2035 skal alle lastebiler driver containerfrakt knyttet til havene være utslippsfrie, ifølge TT³².

Tesla lanserer V4 Supercharger kabinett

Nye hurtigladere fra Tesla skal utplasseres fra 2025. De nye laderne har økt effekt, og åpner for hurtigere lading for biler bygget for 800-1000 V. En Tesla Semi lastebil skal kunne oppnå en ladehastighet på 1 200 kW. Det skriver Autoevolution³³.

Mot nytt rekordår for elbiler

BloombergNEF anslår at det vil bli solgt 16,7 millioner elbiler (inkludert hybrider) i 2024, mot 13,9 millioner i 2023. Kina og Nord-Amerika står for den største økningen. Tallene for Europa kan påvirkes av at produsentene holder igjen rimelige modeller til 2025, for å oppfylle myndighetskrav. Rene elbiler utgjør hoveddelen av elbilsalget og øker fra 2023, men plugin hybrider vokser mest. Det skyldes i hovedsak salget i Kina. Hver femte solgte bil i verden i 2024 vil være en elbil eller plugin hybrid³⁴.

Sikter mot 1 GW fleksibelt forbruk i Texas-hjem innen 2035

Utility Dive skriver at NRG og Renew Home starter utrulling av smarte termostater i private hjem i Texas til våren. Målet er å kunne styre 1 GW effekt innen 2035 i en såkalt Virtual Power Plant (VPP). Etter hvert kan også smart elbillading og hjemmebatterier bli inkludert. Kapasiteten vil tilsvare 12 gassfyrte topplastkraftverk. Smart styring av forbruk kan realisere raskere enn utbygging av kraftverk og bidrar til å redusere kostnader for forbrukerne³⁵.

Gazelle Wind Power skal teste flytende havvindteknologi

Irske Gazelle Wind Power har hente finansiering på 130 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. hos investorer for å teste ut sin teknologi for flytende havvind. Selskapet skal bygge en 2 MW pilot utenfor Portugal³⁶

Fraunhofer tester ny lagringsteknologi

Det tyske forskningsinstituttet Fraunhofer IEE skal teste ut et nytt energilagringskonsept i California. Vellykkede prøver med en nedskalert prototype har foregått i en innsjø i Tyskland. Nå skal en betongtank senkes ned på flere hundre meters dyp og utstyres med en motor/turbin. Energi lagres ved at motoren pumper vann ut av tanken mot trykket utenfor. Når energi skal hentes ut, strømmer vannet inn gjennom turbinen og genererer strøm i opptil 4,5 timer. Effektiviteten skal være på 72 prosent, såvidt under nivået for pumpekraft. Potensialet er stort, ettersom alt som kreves er tilgang til havområder med tilstrekkelig dybde³⁷.

DOE: USA vil fremme utvikling av bærekraftig flydrivstoff

U.S. Department of Energy (DOE) har publisert rapporten Pathways to Commercial Liftoff: Sustainable Aviation Fuel. På kort sikt er Sustainable Aviation Fuel (SAF) eneste måte å redusere utslipp fra luftfarten på. SAF kan produseres på en rekke ulike måter for så å blandes inn i fossilt flydrivstoff. USA har et mål om 100 prosent SAF-bruk i 2050 og ti prosent i 2030. Annonsert produksjon er i tråd med 2030-målet, men utfordringen er fortsatt høye kostnader. Flere av prosjektene vil trolig falle fra. Amerikanske myndigheter satser på at skalering og videre forskning og utvikling vil kunne få kostnadene ned³⁸.

Kilder