En uke i energiomstillingen

Uke 44: Strømkundene kan spare 17 mrd. kr. årlig med havvind

Utbygging av havvind kan gi 17 mrd. kr. lavere strømregning

Europower har beregnet at utbygging av havvind i Sør-Norge kan spare strømkundene for 17 mrd. kr. årlig. Årsaken er at mer strøm inn på nettet vil gi lavere strømpriser, noe som vil komme forbrukerne til gode. De første ti årene kommer besparelsen samlet opp i 172 mrd. kr. i Europowers regnestykke. Videre vil den øke til 25 mrd. kr. per år og kommer samlet opp i 496 mrd. kr. i 2050. Betydelig høyere enn den planlagte støtten til havvindutbyggingen¹.

Havvindparken Thor får byggetillatelse i Danmark

Danske Energistyrelsen har innvilget byggetillatelse til havvindparken Thor. Den vil bli Danmarks til nå største med kapasitet på 1 GW og ventes tilkoblet nettet i 2027. Parken vil ha 72 vindmøller, hver med 14 MW effekt. Konsesjonsinnehaver er tyske RWE².

Deep Wind Offshore planlegger havvind i Chile

Norske Deep Wind Offshore har annonsert planer om to havvindparker utenfor Chile. Det ene prosjektet er på 900 MW bunnfast havvind og det andre på 1 500 MW flytende havvind. Det skriver offshoreWIND.biz³.

Sør-Korea lyser ut 1,5 GW havvind

I en ny utlysning ber Sør-Korea om bud fra utbyggere som vil bygge opptil 1,5 GW havvind. I utlysningen inngår også 300 MW vind på land og 1 GW solkraft. Det skriver PVTech⁴.

Belgia bygger verdens første energiøy

Interesting Engineering skriver at fundamentet til verdens første kunstige energiøy er i ferd med å bli støpt i Vlissingen, Nederland. Det er imidlertid Belgia som bygger, og øya skal muliggjøre utbygging av 3,5 GW3,5 GW tilsvarer 8,8 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). havvind. Det skal holde til 3 millioner husstander⁵.

To områder leid ut for utvikling av flytende havvind i USA

U.S. Bureau of Ocean Energy Management (BOEM) har kåret vinnere av bud på to områder for flytende havvind i Maine-gulfen. Budvinnerne gis med det enerett til å utvikle områdene med tanke på senere søknader om utbygging⁶.

Testbenk for 35 MW vindturbiner

Kinesiske SANY Renewable Energy har ifølge Revolution Énergétique bygget en testbenk for vindturbiner på 35 MW. Det er et stort sprang opp fra dagens største turbiner og de som er kjent å være under uttesting. Stadig større turbiner til bruk for havvind gir vesentlige kostnadsbesparelser. I en testbenk utsettes turbinen for de samme kreftene som den skal tåle når den er utplassert⁷.

Vestas planlegger gigantisk vindpark i Australia

Det danske selskapet Vestas har i følge Renew Economy lansert planer om en 2,5 GW2,5 GW tilsvarer 6,3 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). GW vindpark i New South Wales, Australia. Parken, kalt Abercrombie Wind Park, er planlagt med 348 vindmøller. I planene inngår også to firetimers batterier, hver på 500 MW⁸.

Tyrkia lyser ut 1,2 GW vindkraft

Balkan Green Energy News skriver at det tyrkiske energidepartementet har lyst ut nye vindkraftprosjekter. Det er snakk om fem områder på til sammen 1,2 GW vind. Det stilles krav om nasjonale leverandører for fastsatte deler av utbyggingene⁹.

Utvekslingskabler gir lavere kostnader

En ny studie publisert Applied Energy har undersøkt effekten av utvekslingskabler på opptil 6 GW mellom Texas (ERCOT) og energinettet langs vestkysten av USA (WECC). Konklusjonen er at full utbygging kan gi reduserte systemkostnader på 117 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. for beregningsperioden 2022-2035. Dersom man dimensjonerer for vinterstormer, kan unngåtte kostnader bli enda større¹⁰. Kraftsystemets kostnader bæres av forbrukerne, slik at reduserte systemkostnader vil gi lavere kostnader for forbrukerne.

Rystad: Energiomstillingen skyter fart

Rystad Energy har publisert rapporten Global Energy Scenarios 2024. Ifølge rapporten skyter tempoet i omstillingen fart. Flere steder vokser utbredelsen av utslippsfri teknologi like raskt eller raskere enn tidligere disruptive teknologier. En begrensning i oppvarmingen til 1,6 grader er fortsatt innen rekkevidde¹¹.

Rystad presenterer tre oppgaver som må løses for å begrense oppvarmingen til 1,6 grader, og hvor mye hver av dem vil bidra:

1. Rens og ekspander kraftsektoren, hovedsakelig ved å raskt utvide kapasiteten for sol, vind og batterier. (40 prosent)
2. Elektrifiser nesten alt som kan elektrifiseres. (43 prosent)
3. Håndtere restutslipp fra sektorer som tungindustri, luftfart, stål og sement. (17 prosent)

EU: Klimagassutslippene falt 8 prosent i 2023

Utslippene av klimagasser fra EU-landene falt over åtte prosent i 2023. Det meste av nedgangen skyldes en rask utbygging av fornybar energi. En mindre andel skyldes lavere forbruk, men deler av dette kan tilskrives mildere vintre, energieffektivisering og solkraft bak målere. EU-landene har nå kuttet 37 prosent sammenlignet med 1990. I samme periode har BNP økt med 68 prosent¹².

Big news for the planet! 📢

Thanks largely to a boost in renewable energy production, the EU’s greenhouse gas emissions dropped by 8⃣% in 2023, the largest reduction in decades!

Read the full report 🔽https://t.co/y628pjbsLA pic.twitter.com/Bl1AL530Ml
— EU Climate Action (@EUClimateAction) October 31, 2024

EU: Økt elektrisitetsforbruk, lavere utslipp og strømpris i andre kvartal 2024

Forbruket av elektrisitet i EU økte med 1 prosent i andre kvartal, sammenlignet med samme periode året før. Varmere vær enn vanlig trakk veksten ned. Strømprisen var 33 prosent lavere. Bruken av kull til elektrisitetsproduksjon gikk ned 26 prosent og gass 24 prosent. Fornybar energi økte 16 prosent og kjernekraft 2 prosent. Det fremkommer av kvartalsrapporten for de europeiske elektrisitetsmarkedene¹³.

Batterier kutter gass og klimagassutslipp i Storbritannia

Modo Energy skriver at batterier vil kutte klimagassutslipp i Storbritannia med 1,4 millioner tonn1,4 millioner tonn tilsvarer 3,0 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). i 2024, dobbelt så mye som i 2023. Dette skjer på tre måter, ifølge analyseselskapet¹⁴:

1. Energi - batterier sparer utslipp direkte gjennom sin bruk av energi, ved å importere lavkarbonenergi og eksportere den når etterspørselen er høy. Dette er de eneste besparelsene som kommer direkte fra energien batteriene importerer og eksporterer.
2. Frekvensresponstjenester – batteriene utfører dynamiske frekvensresponstjenester, som bidrar til å holde nettfrekvensen på 50 Hz. Dette betyr at færre karbonutslippsanlegg brukes til Mandatory Frequency Response (MFR), en tjeneste med samme formål.
3. Besparelser på treghet (inertia) - batterier gir hurtigvirkende frekvensrespons etter feil, noe som betyr at nettet er mindre avhengig av gassgenerering for å opprettholde høy treghet, noe som også bidrar til å opprettholde nettfrekvensen.

Føderale myndigheter stanser avtale mellom datasenter og kjernekraftverk

Amerikanske medier skriver Federal Energy Regulatory Commission (FERC) har gitt klagere medhold og stanset en avtale mellom Amazon og Talen Energy. Beslutningen anses som viktig og prinsipiell. Avtalen gikk ut på at Amazon skulle bygge et opptil 1 GW datasenter ved siden av et eksisterende kjernekraftverk. Ved å bygge ut "bak måleren" så partene for seg å spare nettavgifter som forbrukere ellers må betale. Klagerne viste til at utbyggingen ville påvirke systemtjenester, ta kraft ut av markedet og at partene ønsket å dra nyttet av nettet når man hadde behov uten å betale for nødvendig utbygging og drift¹⁵.

Romania vil trolig signere kontrakt for ferdigstillelse av to reaktorer på COP29

Balkan Green Energy News skriver at Romania forventes å signere kontrakt for ferdigstillelse av to 700 MW CANDU-reaktorer under klimatoppmøtet COP29 senere i år. Reaktorene ble påbegynt på 80-tallet, som enhet 3 og 4 ved Cernavodă-kraftverket, men arbeidet stanset da muren falt. Den rumenske staten må garantere for hele byggebeløpet¹⁶. Arbeidet er ventet å koste 80 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. og reaktorene er planlagt ferdigstilt i 2030 og 2031¹⁷. Ulike anslag har versert for hvor mye arbeid som gjenstår. Enhet 3 har vært anslått å være mellom 15 og 52 prosent ferdig, og enhet 4 mellom 14 og 30 prosent. Forventet levetid vil være 30 år, med mulighet for levetidsforlengelse ved ytterligere investeringer¹⁸.

Les Echos: EDF bremser nye kontrakter for EPR2-reaktorer

Électricité de France (EDF) forbereder bygging av 6 EPR2-reaktorer på oppdrag for den franske staten. Les Echos skriver at EDF har signert 40-50 prosent av kontraktene med leverandører, primært egne underselskaper. Men også noen eksterne er signert, fra før er det blant annet kjent at det er inngått kontrakt for kjøp av dieselgeneratorer til kraftverkene for 10 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Nå har EDF ifølge av avisen satt bremsene på for nye kontrakter. Årsaken er at kostnadene har økt langt utover inflasjonen og at avklaringen om hvordan kraftverkene skal finansieres fortsatt er i det blå¹⁹. Det nylig fremlagte franske statsbudsjettet ga ingen svar på spørsmålet.

Milliard-subsidier til SMR i Storbritannia

Great British Nuclear, det helstatlige selskapet opprettet for å støtte bygging av ny kjernekraft i Storbritannia, har publisert et varsel om mulige støtteordninger for små modulære reaktorer (SMR). Slike varsler følger av britisk regelverk, men er ikke bindende. De skisserte subsidiene summerer seg til mellom 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. og 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. fordelt på fem ulike ordninger²⁰. Det er ikke klart hva utbygger forplikter seg til eller hvor mange utbyggere som vil kunne motta støtte. The Telegraph skriver at beslutningen om valg av teknologi, som var varslet i 2024 eller starten av 2025, er utsatt til våren²¹.

Rekordmange timeverk gikk tapt på grunn av klimaendringer

Bloomberg News skriver at Lancets studie av klima og helse viser rekordstore tap av arbeidstimer på grunn av klimaendringer. 63 prosent av tapet fant sted i jordbruket, fordi arbeidstakere her er mest utsatt for varme. Antallet timeverk beregnet tapt på grunn av klimaendringer i 2023 var 512 milliarder. Legger man norske årsverk til grunn, tilsvarer det mer enn 250 millioner årsverk²².

Bruk av gass i husholdninger gir store helseskader

En ny studie konkluderer med at bruk av gass til matlaging gir luftforurensing med større helseskader enn tidligere antatt. Studien finner at bruken av gass til matlaging fører til 40 000 premature dødsfall i Europa årlig. Bruken utløser også astma, både hos voksne og barn²³.

Over 200 døde i spansk styrtflom

Flommen i Valencia har så langt krevd mer enn 200 menneskeliv og gjort store materielle skader. Området er vel kjent for mange nordmenn på sydenferie. Les Echos skriver at meteorologiske myndigheter sendte ut varsel om ekstrem fare kl 0730 om morgenen. Regionpresidenten la ut en melding på X, senere slettet, om at nedbøren trolig ville være over i 18-tiden. Først etter kl 20 på kvelden fikk befolkningen i området nødvarsel på sine mobiltelefoner. Da var det for sent²⁴. I følge Bloomberg News er det full krangel mellom lokale myndigheter styrt av høyresiden og sentrale myndigheter styrt av venstresiden om hvorfor det gikk galt. Det høyrepopulistiske Vox står sterkt i Valenica, og partiets sterke vekst bidro til skifte av styre i juli 2023. Nå rettes kritikk mot forsinket varsling og nedleggelsen av en beredskapsenhet som ble omtalt som "ideologisk"²⁵.

IEA: Markedet for ren energiteknologi vil tredobles

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Energy Technologies Perspectives 2024. I følge rapporten ventes det globale markedet for klimavennlig teknologi å tredobles det neste tiåret²⁶.

Blant det som fremkommer i rapporten er at det særlig er på solcelleområdet hvor Kina er nesten enerådende. Både USA og EU produserer en stor andel av eget forbruk av andre energiteknologier.

40 prosent av det som handles i verden i dag, i masse, er fossile drivstoff. Transporten dette utløser innebærer i seg selv store utslipp av klimagasser.

Nedlagt flyplass blir solcellepark i Bulgaria

Rezolv Energy har satt spaden i jorda for St. George-prosjektet. På en nedlagt flyplass bygges nå 225 MW solcellepark. Etter planen skal kraftverket kobles til strømnettet i 2025 og vil bli et av Bulgarias største. Det skriver Balkan Green Energy News²⁷.

Vil bygge stort solkraftverk i Irak

QatarEnergy og TotalEnergies har gått sammen om byggingen av et veldig stort solkraftverk i sørlige Irak. Det skriver Bloomberg News. Anlegget skal være på så mye som 1,25 GW installert effekt, og vil bli et av de største i verden. Prosjektet vil bli ferdig i faser mellom 2025 og 2027²⁸.

GRYD tilbyr solceller og batteri uten installasjonskostnad

I Storbritannia har GRYD Energy lansert landets første tilbud på solceller og batterier hvor huseiere ikke betaler noe på forhånd. Tilbudet gjelder nybygde hus. Opptil 70 prosent av energibehovet dekkes av systemet. Huseier betaler fastpris for strømmen i 25 år. I følge selskapet har deres løsning redusert kundenes energikostnader med 15 prosent. Det skriver Solar Power Portal²⁹.

Japan vil bygge automatisert transportsystem

Associated Press skriver at Japanske myndigheter planlegger å bygge en automatisert transportkorridor med førerløse kjøretøy mellom Tokyo og Osaka. Målet er å løse mangelen på sjåfører og redusere utslipp av klimagasser. Tester skal starte i 2027 eller 2028 og full drift er planlagt midt på 2030-tallet³⁰.

Meta har sluttet seg til innkjøpsplattform for grønt stål

Rocky Mountains Institute (RMI) skriver på X at Meta, eierselskapet til blant annet Facebook, har sluttet seg til deres Sustainable Steel Buyers Platform (SSBP). Plattformen kobler produsenter av grønt stål til kunder i Nord-Amerika som ønsker å fremskynde avkarbonisering av stålsektoren. Amazon og Microsoft har tidligere sluttet seg til plattformen³¹.

The Sustainable Steel Buyers Platform welcomes @Meta as its newest buyer of near-zero emissions steel. The SSBP is inviting producers to deliver near-zero emissions iron & steel and welcoming new members to join in decarbonizing the steel sector! https://t.co/aRYBN9Mz3W pic.twitter.com/86J9B9Pc9R
— RMI (@RockyMtnInst) November 1, 2024

Svenske GreenIron starter opp med norsk hydrogen

GreenIron, en svensk bedrift som produserer grønne metaller, varsler at den starter opp produksjon. Hydrogen til produksjonen skal leveres av Norwegian Hydrogen. Det norske selskapet har produksjonsanlegg i Hellesylt og Hjørring i Danmark³².

Silbat utvikler nytt 100-timers batteri

PV Magazine skriver at den spanske oppstartsbedriften Silbat utvikler et nytt batteri for bruk i strømnettet. Energien i batteriet lagres ved smelting av silikon i et isolert lager, og lades ut ved konvertering av infrarød stråling til strøm. Alternativet kan energien hentes ut som varme. Enhetene skal kunne plasseres i containere og yte 100 kW per stykk. Selskapet håper å kunne rulle ut teknologien i 2028³³.

Avgiftsfritak begynner å virke i Rwanda

Rwanda har innført avgiftsfritak for hybride og elektriske kjøretøy. Det skriver The EastAfrican. Politikken begynner nå å virke, og importen av slike kjøretøyer har så smått begynt. På grunn av foreløpig manglende ladeinfrastruktur, har det i starten blitt importert mest hybdridkjøretøy³⁴.

BASF bygger verdens største varmepumpe

I Tyskland bygger kjemigiganten BASF verdens største varmepumpe på 15 MW, skriver Klimareporter. Pumpen bruker restvarme fra fabrikkanlegget som varmes videre opp til damp til bruk i nye prosesser. Anlegget skal kunne spare utslipp av 100 000 tonn CO₂ årlig og mottar støtte fra tyske myndigheter³⁵.

Kilder